Da den colombianske narkobaronen Pablo Escobar ble skutt og drept i 1993, ble eiendommen hans konfiskert av myndighetene. Deriblant hadde Escobar sin egen dyrehage med neshorn, sjiraffer, sebraer – og flodhester.

Mens de fleste dyrene ble omplassert, ble flodhestene etterlatt for seg selv.

Den gangen var det snakk om fire flodhester. Nå har populasjonen vokst til over 80 dyr, ifølge en pressemelding fra University of California.

Nå lever de i Magdalenaelva. De anses som en invaderende art, og myndighetene er fortsatt usikre på hva de skal gjøre med bestanden, skriver National Geographic.

Ifølge nettstedet har enkelte forskere tidligere tatt til orde for at dyrene skal få leve der de er, og har argumentert med at de bidrar med viktige tjenester for økosystemet. Dessuten er arten på kanten til utrydningstruet – kanskje er det bare positivt at de colombianske flodhestene får utbre seg?

Men i en nylig publisert studie i tidsskriftet Ecology konkluderer forskere at den fremmede artens tilstedeværelse kan ha store ulemper for økosystemet hvor den teknisk sett ikke hører hjemme.

Nå mener forskerne at det begynner å haste med en avgjørelse om hva som skal gjøres med dyrene.

Bæsjer i vannet

– Denne unike arten har stor påvirkning på økosystemet i det afrikanske området hvor den stammer fra, og den har en tilsvarende effekt når den importeres til et helt nytt kontinent med et fullstendig ulikt miljø med helt andre arter, sier Jonathan Shurin i pressemeldingen.

Han jobber ved University of California og er en av forskerne bak studien.

Flodhester er det forskerne kaller for økosystem-ingeniører. De flytter viktige næringstoff fra et økosystem til et annet. Nærmere forklart: om dagen spiser de gress på land, og om natten bæsjer de i vannet. Dermed har flodhesten på sett og vis gjødslet vannet.

Men hvordan takler livet i vannet denne overfloden av næringsstoff fra en art som egentlig ikke skulle ha vært der?

Det har Shurin og kollegene undersøkt.

Flere farlige bakterier og starten på dead zones

De siste to årene har de samlet inn og gransket prøver fra vann med og uten flodhestbæsj. I tillegg har de undersøkt og sammenlignet hvordan det går med de som lever i vannet: som bakterier, alger, insekter og krepsdyr.

Og mengden med flodhestavføring ser ut til å endre oksygennivået og den kjemiske sammensetningen i vannet.

Forskerne så blant annet mer av blågrønnbakterier i flodhestvann. Noen av disse bakteriene kan produsere giftstoffer som kan være farlige for både dyr og mennesker, ifølge Store norske leksikon.

Dette ser ut til å være tegn på at vannet inneholder for mye næringsstoffer, som gir grobunn for potensielt farlige algeoppblomstringer. Når algene dør, brytes de ned av bakterier. Bakteriene trenger oksygen for å gjøre dette, noe som etter hvert vil føre til oksygenmangel i vannet. Det forårsaker det som kalles dead zones, hvor nesten ingenting kan leve.

Forskerne frykter at dette kan skje i vannet hvor flodhestene oppholder seg.

Kan bli tusenvis av flodhester

Shurin påpeker i pressemeldingen at det er stor sjanse for at flodhestpopulasjonen bare vil vokse seg større i framtiden.

– I løpet av de neste tiårene kan det være flere tusen dyr. Studien vår tyder på at det haster litt å bestemme hva som skal gjøres med disse dyrene, sier han.

National Geographic skriver at de colombianske myndighetene tidligere har vurdert å sterilisere dyrene eller å flytte dem til en dyrehage. Men begge disse løsningene byr på problemer. Flodhester er ikke enkle å ha med å gjøre, og å gjennomføre disse tiltakene vil være både farlig og kostbart. Ifølge nettstedet skal det ha kostet 5000 amerikanske dollar å flytte én av flodhestene til en dyrehage.

Referanse:

Shurin, J.B. m.fl: Ecosystem effects of the world’s largest invasive animal. Ecology. (2020) https://doi.org/10.1002/ecy.2991

Les også:

Om 200 år kan kua være det største pattedyret på land