De har krabbenes svar på Rambo-armer, men kjempekloa til vinkekrabben er ikke alltid like tøff som den ser ut. Enkelte bløffer med liksom-klo uten muskler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vinkekrabbe, Uca mjoebergi. (Foto: Tanya Detto)
Vinkekrabbene er kjent for å bruke den ene, enormt forstørrete kloa til å signalisere med – enten for å vise hvor kraftige og sexy de er til potensielle partnere, eller for å vise hvor tøffe og kampklare de er mot rivaler som dukker opp i territoriet.
I nærkamp med andre krabber risikerer hannene å miste kampkloa, men blir ikke forsvarsløs lenge. Den mindre kloa vokser kjapt opp i megaklassen, mens krabben utvikler en ny, mindre klo der den tapte kloa var.
Pinglete kjempeklo
Men fasaden kan bedra. Noen arter satser på bløff for å få overtaket på konkurrentene. I stedet for å utvikle en skikkelig kampklo gror de en hurtig-utgave som ser overbevisende ut, men er lettere og uten gripeklør – og dermed enklere å gro.
- Hannkrabbene vurderer hverandre før kampene, og signalisering med den store kloa er en viktig del av dette ritualet. Det interessante med narrekloa er at andre hanner ikke kan se forskjellen fra vanlige klør, sier dr Simon Lailvaux fra University of New South Wales.
Han ledet et team australske økologer som har avdekket klare bevis på juksetaktikken.
Bløffer om stridsevnen
Forskerne målte klo-størrelsen til vinkekrabbe-hanner, klostyrke og motstandskraft mot å bli dratt ut av et hull. Mens klostørrelsen indikerer styrke og motstandskraft for opprinnelige klør, gjaldt ikke dette for en regenerert klo.
- Hannkrabber kan få et inntrykk av kampevnen til andre krabber ut fra størrelsen på originalkloa, men regenererte klør avslører ikke noen informasjon om dette. Hanner med regenererte klør kan bløffe om stridsevnen, på samme måte som bløffing i poker, sier Lailvaux.
- Kloas utseende overbeviser andre krabber om at de er for tøffe til å utfordre.
Taktikken virker ikke alltid. Hvis bløffmakeren forsvarer et territorium kan han ikke velge motstandere, men må slåss mot alle rivaler – og i kamp vil kloa være til liten nytte.
Krabbediplomati
Krabbeknepet kan fortelle forskerne mer om hvordan dyr bløffer og svindler for å overleve. Målet er å avdekke hvilke egenskaper som er avgjørende i nærkamp mellom hanner.
- Vi tror en av årsakene til at ærlig signalisering har utviklet seg er at dyr trenger et diplomatisk alternativ til å løse konflikter. Kamp er kostbart i forhold til tid og energi, og det er i individets egen interesse å unngå å bli såret. Hvis de kan vurdere i forkant hvilke rivaler de trolig vil tape mot, kan de planlegge i forhold til det, påpeker Simon Lailvaux.
Men noen bryter alltid reglene, også blant krabber. Ved å skryte på seg ekstra muskler tar bløffkrabbene innersvingen på diplomatisk etikette – så lenge de slipper å slåss.