Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Gaupeunge fotografert av et viltkamera i oktober 2023.
(Foto: Viltkamera.nina.no)
Høyeste antall gaupefamilier på 14 år
Det er beregnet at det var 78 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter. Det er en oppgang på 6,5 familiegrupper fra vinteren før. Forrige gang det ble beregnet flere familiegrupper i landet var i 2010.
Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner.
Hver vinter gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet i regi av Rovdata, for å overvåke størrelsen og utviklingen av gaupebestanden.
Over bestandsmålet
For 2024 er det estimert at det før kvotejakta startet var 78 familiegrupper av gaupe i Norge. Det var før nye unger ble født. Det er en økning fra i fjor.
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper i Norge.
– Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for andre året på rad. Vi må tilbake til 2009 og 2010 for i finne like høye tall, sier overingeniør Mari Tovmo i Rovdata.
Tallene fra før og etter 2014 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Grunnen er at metoden for overvåking ble noe endret i forbindelse med samordningen med Sverige.
Regionale forskjeller
Antall familiegrupper har økt fra i fjor i det forskerne har definert som rovviltregion 2, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. De har også økt i region 4, Oslo, Akershus og Østfold.
Videre er det en økning i region 6, som omfatter Møre og Romsdal og Trøndelag, og i region 7, Nordland, og 8, Troms og Finnmark.
Den største økningen har vært i Møre og Romsdal og Trøndelag med 5,5 familiegrupper.
Det har blitt færre familiegrupper i regionene 3 og 5, som er henholdsvis Oppland og Hedmark.
– Fire av sju forvaltningsregioner ligger på eller over det regionale bestandsmålet før jakt i år. Dette er omtrent de samme som opplever en økning fra i fjor. I Troms og Finnmark, som ligger over målet på ti familiegrupper totalt sett, har ikke nådd målsettingen om fire familiegrupper i Finnmark. Oppland og Hedmark ligger under målet, forklarer Tovmo.
Forvaltningsregioner
- Rovviltregion 2: Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold
- Rovviltregion 3: Oppland
- Rovviltregion 4: Oslo, Akershus og Østfold
- Rovviltregion 5: Hedmark
- Rovviltregion 6: Møre og Romsdal og Trøndelag
- Rovviltregion 7: Nordland
- Rovviltregion 8: Troms og Finnmark.
Bruker treårig snitt
For å jevne ut årlige variasjoner i andel hunngauper som får unger hvert år, brukes et snitt for de tre siste årene 2022–2024.
– Når vi ser på treårig snitt, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet, ligger region 2, 3, 5, 6 og 7 over målet, forklarer Tovmo.
Rundt 460 gauper
Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av rundt 460 gauper på landsbasis før kvotejakta og nye unger ble født i år.
– Det er en økning fra i fjor, forteller Tovmo.
Prognose for 2025
Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i forvaltningen av gaupe er det utarbeidet prognoser for bestandens utvikling ett år frem i tid. I fjor sa prognosen at det mest sannsynlig ville være 76 familiegrupper før jakt i år.
– Ut fra antall familiegrupper beregnet før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 79 familiegrupper i landet før jakta starter i 2025, sier Tovmo.
Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter. Dette skjer i samarbeid med samarbeid Naturvårdsverket.
Referanse:
Mari Tovmo mfl.: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2024. NINA Rapport 2475, Norsk institutt for naturforskning, 2024.
Om overvåkingen av gaupe
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.
Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år. Gruppene består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
Overvåkingen er basert på en betydelig lokal medvirkning.
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige. De sender ut personell for å gjøre feltkontroller.
Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er, i begge land før jakt.
Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler. De er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til GPS- og radiomerkede gauper i Skandinavia.
Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
