Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Høyeste antall gaupefamilier på 14 år
Det er beregnet at det var 78 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter. Det er en oppgang på 6,5 familiegrupper fra vinteren før. Forrige gang det ble beregnet flere familiegrupper i landet var i 2010.
Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner.
Hver vinter gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet i regi av Rovdata, for å overvåke størrelsen og utviklingen av gaupebestanden.
Over bestandsmålet
For 2024 er det estimert at det før kvotejakta startet var 78 familiegrupper av gaupe i Norge. Det var før nye unger ble født. Det er en økning fra i fjor.
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper i Norge.
– Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for andre året på rad. Vi må tilbake til 2009 og 2010 for i finne like høye tall, sier overingeniør Mari Tovmo i Rovdata.
Tallene fra før og etter 2014 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Grunnen er at metoden for overvåking ble noe endret i forbindelse med samordningen med Sverige.
Regionale forskjeller
Antall familiegrupper har økt fra i fjor i det forskerne har definert som rovviltregion 2, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. De har også økt i region 4, Oslo, Akershus og Østfold.
Videre er det en økning i region 6, som omfatter Møre og Romsdal og Trøndelag, og i region 7, Nordland, og 8, Troms og Finnmark.
Den største økningen har vært i Møre og Romsdal og Trøndelag med 5,5 familiegrupper.
Det har blitt færre familiegrupper i regionene 3 og 5, som er henholdsvis Oppland og Hedmark.
– Fire av sju forvaltningsregioner ligger på eller over det regionale bestandsmålet før jakt i år. Dette er omtrent de samme som opplever en økning fra i fjor. I Troms og Finnmark, som ligger over målet på ti familiegrupper totalt sett, har ikke nådd målsettingen om fire familiegrupper i Finnmark. Oppland og Hedmark ligger under målet, forklarer Tovmo.
Bruker treårig snitt
For å jevne ut årlige variasjoner i andel hunngauper som får unger hvert år, brukes et snitt for de tre siste årene 2022–2024.
– Når vi ser på treårig snitt, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet, ligger region 2, 3, 5, 6 og 7 over målet, forklarer Tovmo.
Rundt 460 gauper
Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av rundt 460 gauper på landsbasis før kvotejakta og nye unger ble født i år.
– Det er en økning fra i fjor, forteller Tovmo.
Prognose for 2025
Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i forvaltningen av gaupe er det utarbeidet prognoser for bestandens utvikling ett år frem i tid. I fjor sa prognosen at det mest sannsynlig ville være 76 familiegrupper før jakt i år.
– Ut fra antall familiegrupper beregnet før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 79 familiegrupper i landet før jakta starter i 2025, sier Tovmo.
Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter. Dette skjer i samarbeid med samarbeid Naturvårdsverket.
Referanse:
Mari Tovmo mfl.: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2024. NINA Rapport 2475, Norsk institutt for naturforskning, 2024.
