Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Gaupeunge fotografert av et viltkamera i oktober 2023.

Høyeste antall gaupefamilier på 14 år

Det er beregnet at det var 78 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter. Det er en oppgang på 6,5 familiegrupper fra vinteren før. Forrige gang det ble beregnet flere familiegrupper i landet var i 2010.

Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner.

Hver vinter gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet i regi av Rovdata, for å overvåke størrelsen og utviklingen av gaupebestanden.

Over bestandsmålet

For 2024 er det estimert at det før kvotejakta startet var 78 familiegrupper av gaupe i Norge. Det var før nye unger ble født. Det er en økning fra i fjor. 

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper i Norge.

– Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for andre året på rad. Vi må tilbake til 2009 og 2010 for i finne like høye tall, sier overingeniør Mari Tovmo i Rovdata.

Tallene fra før og etter 2014 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Grunnen er at metoden for overvåking ble noe endret i forbindelse med samordningen med Sverige.

Regionale forskjeller

Antall familiegrupper har økt fra i fjor i det forskerne har definert som rovviltregion 2, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. De har også økt i region 4, Oslo, Akershus og Østfold. 

Videre er det en økning i region 6, som omfatter Møre og Romsdal og Trøndelag, og i region 7, Nordland, og 8, Troms og Finnmark. 

Den største økningen har vært i Møre og Romsdal og Trøndelag med 5,5 familiegrupper.

Det har blitt færre familiegrupper i regionene 3 og 5, som er henholdsvis Oppland og Hedmark.

– Fire av sju forvaltningsregioner ligger på eller over det regionale bestandsmålet før jakt i år. Dette er omtrent de samme som opplever en økning fra i fjor. I Troms og Finnmark, som ligger over målet på ti familiegrupper totalt sett, har ikke nådd målsettingen om fire familiegrupper i Finnmark. Oppland og Hedmark ligger under målet, forklarer Tovmo.

Forvaltningsregioner

  • Rovviltregion 2: Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold
  • Rovviltregion 3: Oppland
  • Rovviltregion 4: Oslo, Akershus og Østfold
  • Rovviltregion 5: Hedmark
  • Rovviltregion 6: Møre og Romsdal og Trøndelag
  • Rovviltregion 7: Nordland
  • Rovviltregion 8: Troms og Finnmark. 

Bruker treårig snitt

For å jevne ut årlige variasjoner i andel hunngauper som får unger hvert år, brukes et snitt for de tre siste årene 2022–2024.

– Når vi ser på treårig snitt, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet, ligger region 2, 3, 5, 6 og 7 over målet, forklarer Tovmo.

Rundt 460 gauper

Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av rundt 460 gauper på landsbasis før kvotejakta og nye unger ble født i år.

– Det er en økning fra i fjor, forteller Tovmo.

Prognose for 2025

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i forvaltningen av gaupe er det utarbeidet prognoser for bestandens utvikling ett år frem i tid. I fjor sa prognosen at det mest sannsynlig ville være 76 familiegrupper før jakt i år.

– Ut fra antall familiegrupper beregnet før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 79 familiegrupper i landet før jakta starter i 2025, sier Tovmo.

Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter. Dette skjer i samarbeid med samarbeid Naturvårdsverket.

Referanse:

Mari Tovmo mfl.: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2024. NINA Rapport 2475, Norsk institutt for naturforskning, 2024.

Om overvåkingen av gaupe

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.

  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet

  • Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.

  • Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år. Gruppene består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.

  • Overvåkingen er basert på en betydelig lokal medvirkning.

  • De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige. De sender ut personell for å gjøre feltkontroller.

  • Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er, i begge land før jakt.

  • Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler. De er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til GPS- og radiomerkede gauper i Skandinavia.

  • Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.

  • Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).

Powered by Labrador CMS