Forskere har funnet bevis i genene som viser at hannlaksen modnes tidligere og dermed blir mindre i størrelse. I en periode på over 40 år har de forsket på laks i den norsk-finske elven Tana, for å undersøke hvilke gener som bestemmer når den blir kjønnsmoden og hvor stor den blir. Tana er den største lakseelva i Norge.

Forskerne kommer fram til at det er ett enkelt gen som bestemmer når laksen blir kjønnsmoden. Forskerne identifiserte to former av dette genet. Den ene sender signal til laksen om å modnes sent og i en større størrelse, den andre gjør at den modnes tidligere og i en mindre størrelse. Jo senere laksen modnes, jo større blir de.

– Vi vet fra tidligere studier at alderen der laksen modnes stadig har blitt mindre. Vi ville se om det var bevis for dette også på et genetisk nivå, det vil si om det var en evolusjonær endring, sier forskeren Craig Primmer, i en pressemelding.

Han forteller at forskere lenge har sett at laksen krymper, men at de ikke kunne være sikre på om det var snakk om evolusjon.

Beviser evolusjon

– Nå som vi har denne informasjonen, kan vi si at det er evolusjon i aksjon, sier Primmer.

Endringer i genet indikerer at krympingen ikke bare er en midlertidig forandring som er forårsaket av andre faktorer.

Fra Havforskningsinstituttet

Rømt oppdrettslaks kan utslette villaksen

Forskernes oppdagelse avkrefter også myten om at evolusjon tar millioner av år, sier Yann Czorlich i en pressemelding.

Han forklarer at dette både kan være positivt og negativt.

– Det viser at laksen kan tilpasse seg nye forhold, men det er dårlige nyheter for sportsfiskere som vil fange store laks og bli med i 20 kilo-klubben. Med mindre vi kan identifisere og stoppe det som forårsaker nedgang i størrelsen, vil det være færre store laks i fremtiden, sier Czorlich.

Han ønsker nå å finne ut årsakene til hvorfor laksen kan ha nytte av å bli mindre.

Dødeligheten i havet øker

Geir Bolstad, forsker ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA), forklarer at villaksen vanligvis er i havet fra ett til tre år før den kjønnsmodnes og svømmer tilbake til elven for å gyte.

– Laksen øker i vekt for hvert år den er i sjøen. Fordelen med å være en stor hannlaks er at de stiller sterkere når de skal slåss mot andre hanner om å pare seg, og store hunnlaks vil produsere flere egg og får derfor flere avkom, sier Bolstad til forskning.no.

Bolstad forklarer at dødeligheten i havet øker og at det derfor kan det være mindre lønnsomt for laksen å vente et år til på å bli større.

– Jo høyere dødeligheten er jo mer fordelaktig vil det være å dra hjem igjen tidlig, sier Bolstad.

Les også

Mye fisk i nordisk steinalderkost

Rødt kjøtt hadde kanskje ikke så stor betydning i steinalderkosten likevel.

Når laksen er i havet, må den ta en avveining mellom hvor mye den kan tjene på å bli et år til for å vokse og sannsynligheten for å overleve til neste gyting.

Bolstad forklarer at genetikken har mye å si for hvor lenge laksen er i sjøen og hvor mye de har vokst, siden den i stor grad styrer valget om å bli et år til i havet eller ikke.

– At laksen klarer å tilpasse seg et miljø i endring er positivt, men så spørs det om endringen er positiv eller negativ, sier Bolstad.

Trenger flere svar

– Vi vet at antall fisk som kommer tilbake fra havet, er mer enn halvert siden tidlig på 80-tallet og frem til i dag. Det er noe viktig som har skjedd ute i havet som gjør det vanskeligere å overleve, men vi vet ikke hva, sier Bolstad.

Det finnes ulike teorier til hva som har gjort havet farligere for laksen.

– Om vi klarer å stoppe denne utviklingen, kommer an på hva årsaken er, sier Bolstad.

Dersom det skyldes global oppvarming, vil redusering av klimagasser kunne være med å bekjempe problemet. Om det skyldes at en annen fisk konkurrerer med laksen og blir kommersielt utnyttet så vil en nedgang i fiske hjelpe.

I et nytt, stort forskningsprosjekt ledet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), med Havforskningsinstituttet (HI) og Norges Arktiske Universitet (UiT) som hovedpartnere, søker Bolstad og hans kolleger etter svar på dette.

Referanse:

Craig Primmer m.fl: Rapid sex-specific evolution of age at maturity is shaped by genetic architecture in Atlantic salmon, Nature Ecology & Evolution, november 2018

Fra Niva

Norges største ørret blir stadig mindre

Hunderørreten kan veie så mye som 20 kilo. Men de senere årene har den krympet. Hva har skjedd?