Digital hjemmeoppfølging kan hjelpe mange – men hva koster det egentlig?
Digital hjemmeoppfølging gir gode resultater for folk med diabetes type 2, kols og hjertesvikt. Det betyr at pasienter får helsehjelp og oppfølging hjemmefra via telefon, nett eller andre digitale løsninger.
Likevel er det mye vi ikke vet. Hvor mye koster det? Hvordan tas det i bruk? Og hva skjer i praksis?
Dette har Siri Bjørvig sett nærmere på i sitt doktorgradsarbeid ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet JMIR visre hun hvordan kostnad og nytte vurderes ved digital hjemmeoppfølging av kronisk syke, ofte kalt DHO.
Siri Bjørvig har gjennomgått 41 studier som har vurdert økonomien i digital hjemmeoppfølging.(Foto: Rune Stoltz Bertinussen)
Hun har gått gjennom 41 internasjonale studier i en kunnskapsoppsummering. Resultatet viser store forskjeller i hvordan forskere beregner kostnader og effekt.
Store forskjeller i metode
– Økonomisk vurdering av digitale helsetjenester er krevende. Metodene varierer mye, sier Bjørvig.
Forskjellene handler om hva som regnes som kostnad og hvordan man måler og rapporterer. Dermed blir det vanskelig å sammenligne resultatene. Konklusjonene blir usikre.
Manglende rapportering
Mange studier følger ikke etablerte standarder, særlig når det gjelder rapportering av kostnader og tester av hvor robuste resultatene er. Forskere bruker ulike mål for økonomisk nytte, for eksempel kvalitetsjusterte leveår, dødelighet eller reduserte kostnader.
Studien viser at få undersøker hva tiltakene betyr for budsjettet. En slik sjekk kan avsløre om tjenesten faktisk er økonomisk bærekraftig for dem som skal tilby den.
– Bedre og mer lik rapportering vil gjøre det lettere å vurdere effekten. Det øker sjansen for at gode løsninger blir tatt i bruk, sier hun.
Etterlyser standarder
For mer pålitelige resultater bør forskere i fremtidige studier bruke like metoder og følge internasjonale standarder for økonomiske vurderinger. De bør også gi et bredere bilde av økonomien, ikke bare se på én type gevinst.
Bjørvig mener mer åpen og standardisert rapportering vil gjøre forskningen mer nyttig for dem som skal ta beslutninger.
Neste steg i Norge
Doktorgradsprosjektet hennes skal tette kunnskapshull om hvordan digital hjemmeoppfølging kan tas i bruk i Norge.
Annonse
Hun undersøker effekt, ressursbruk og arbeidsbelastning i helsetjenesten. Alt dette kan gi et bedre grunnlag for valg som skal tas under en innføring.
Nå skal hun analysere økonomien i digital hjemmeoppfølging. Hun ønsker derfor å komme i kontakt med kommuner som allerede tilbyr dette, og som vil delta i en økonomistudie.
I digital
hjemmeoppfølging skjer behandling digitalt,
inkludert dialog og deling av data.
Ved hjelp av teknologi kan pasienten
overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen og sykehuset.
Helsetjenesten
tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er
utenfor normalverdien. Det gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra
pasientens behov.
Fire ulike former for digital hjemmeoppfølging:
1. Kommunikasjon mellom pasient og behandler (video, telefon, meldinger)
