For eller imot Trump. Dette spørsmålet har fått velgerne dypt ned i skyttergavene forut for valget i 2024.
For eller imot Trump. Dette spørsmålet har fått velgerne dypt ned i skyttergavene forut for valget i 2024.

Hvorfor ganske få stemmer avgjør valget i USA

USA er et levende demokrati med 330 millioner mennesker, men samtidig et sterkt polarisert land der noen få tusen stemmer vil avgjøre hvem som blir president i 2024, sier valganalytikere.

Det er ikke så lenge siden at presidentvalg kunne bli avgjort med et valgskred, men i nyere tid har ingen oppnådd å vinne med et tosifret forsprang blant velgerne siden Ronald Reagan vant i 49 av 50 stater mot Walter Mondale i 1984.

Spol fire tiår framover i tid, og konkurransen om å vinne Det hvite hus ligner mer på et fastlagt spill, der konklusjonen i de fleste delstatene er så å si klar før valget er blitt holdt. Kandidatene satser for fullt i de få statene der noen tusen stemmer kan få resultatet til å svinge i den ene eller andre retning.

– Det synes for meg som Nevada, Arizona, Wisconsin og Georgia vil spille en framtredende rolle i dette valget, sier David Darmofal. Han er nestleder ved Instituttet for statsvitenskap ved universitetet i South Carolina.

– Så valgkretser i forstedene i Wisconsin, men også i Milwaukee fylke, vil bli viktige. Det vil også forstedene i Las Vegas bli, samt Fulton i Georgia og omliggende forsteder.

Delt i stammer

Der man en gang opplevde at konservative stemte med demokratene og sågar en liberaler som krysset av for en republikansk kandidat, opptrer den moderne velgermassen mer som stammer, der knapt noen krysser partigrensene, sier Darmofal.

– Det er vanskelig i dag å falle så langt etter som demokratene gjorde i 1984. Det er også nesten umulig å få et markant fall i oppslutning siden velgerne er ideologisk sortert og fordelt. Elektoratet er også mer engasjert enn for noen tiår siden. Velgermassen er langt mindre elastisk i sine preferanser fra valg til valg, sier Darmofal.

Et blikk på valghistorien viser Darmofals poeng.

Et dusin valg på 1900-tallet ble ansett som valgskred, mens de seks siste presidentvalgene opp mot vår tid er typisk nok blitt avgjort av mindre enn 300.000 stemmer gjennomsnittlig fordelt på tre delstater, ifølge tall fra valgkampgruppen National Popular Vote.

Ikke store utslag

– Valgene gir ikke store utslag. Dette er et resultatet av at partiene har lært å bruke sosiale medier og finjusterer mobiliseringen for å nå ønskede velgergrupper. Budskapet er finslipt for å treffe utplukkede grupper. Samtidig har partiene lært å sverte motstanderne på avanserte måter, sier Jeremi Suri. Han er professor i offentlig politikk og historie ved universitetet i Austin i Texas.

– Dette fører til debatter med svært skarpe skillelinjer og gjør det nesten umulig å få til noen form for konsensus i politiske saker.

For sikkerhetsanalytikeren Matt Shoemaker er det den tidligere republikanske presidenten, og nåværende kandidaten, Donald Trumps enormt sterke varemerke som langt på vei forklarer hvorfor velgerne befinner seg i hver sin skyttergrav.

– Alle vet hvem han er, og alle har en mening om ham. Dette fører til at svært få velgere skifter side, og det skaper veldig få gjerdesittere. Folk flest har en klar oppfatning om Trump og hvem de skal stemme på, sier Shoemaker til AFP.

Nok et jevnt valg

Resultatet i sju delstater ble avgjort med mindre enn tre prosentpoengs forskjell i 2020. Det var statene Arizona, det resultatet var det aller jevneste, Georgia, Michigan, Nevada, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin.

Det innflytelsesrike nettstedet Sabato's Crystral Ball, drevet av universitetet i Virginia, har plukket ut de samme fire statene som Darmofal ved universitetet i South Carolina der resultatet er umulig å forutsi ved valget i 2024.

Arizona er åsted for det heftigste råkjøret blant statene i solbeltet. Resultatet fra forstedene til Phoenix avgjør ofte om det er republikanerne eller demokratene som vinner delstaten. I 2020 ble det avgjort av rundt 10.000 velgere. For Georgia var marginen mindre enn 12.000 stemmer.

Wisconsin er en landbruksstat, USAs «meieri», og solid Trump-land, bortsett fra de demokratvennlige forstedene til Milwaukee. I fire av de seks siste presidentvalgene har resultatet blitt avgjort med mindre enn 1 prosentpoengs forsprang for vinneren i denne delstaten.

På glid

Nevada har vært et mer forutsigbart demokratisk kjerneland, der Trump tapte for Hillary Clinton i 2016 med 27.000 stemmer og mot Joe Biden i 2020 med 34.000 stemmer. Men i 2024 drar det seg til også i delstaten som er kjent for sine mineralforekomster, spesielt sølv.

Sjefen for Crystal Ball-nettstedet, Kyle Kondrik, skriver at den demokratiske kandidaten, høyst sannsynlig Biden, vil starte oppkjøringen til valget i 2024 langt nærmere den magiske grensen på 270 valgmenn enn den republikanske utfordreren.

– Men med så få delstater der det er reell konkurranse, og med så høye terskler for partiskifte, er vår beste antakelse at det blir nok et jevnt og hardt presidentvalg neste år, skriver Kondrik.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS