Ubevisstheten spiller deg ofte et puss. Ny forskning på håndholdte enheter, som for eksempel mobiltelefoner, viser at du har en tendens til å velge høyre i situasjoner hvor du står overfor valg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Felles for alle håndholdte enheter er at de har en liten skjerm og begrensede muligheter for interaksjon.
Menyene er ofte hierarkiske og man må gjøre flere valg for komme til ønsket sted.
Overraskende mange av oss bruker menyen på en tungvint måte.
- Brukere har en tendens til å gå mot høyre, selv om det er det er kortere vei ved å velge venstre, sier professor Frode Eika Sandnes, ved Høgskolen i Oslo.
Vanligvis går vi kun mot leseretningen hvis vi har gjort en feil og gått for langt.
- Da er det naturlig å korrigere en feilaktig høyrebevegelse med en venstrebevegelse, sier Eika Sandnes.
Eksempel på høyredominans ved bruk av en Nokia mobiltelefon. En middels bruker vil trykke på knappen fem ganger for å velge karttjenesten på hovedmenyen, selv om man kan nå karttjenesten i ett steg ved å gå mot leseretningen.
Blir billigere
- Funnene i studien er viktige for utforming av menysystemer på mobile enheter, mener Eika Sandnes.
- Når vi vet at mange brukere ikke går mot leseretningen kan det være lurt å plassere viktige og mye brukte menyvalg fra venstre mot høyre i synkende viktighetsgrad, sier han.
- Og ikke minst kan man kan redusere kostnadene i lavkostnads konsumerelektronikk ved rett og slett å fjerne knapper som lar oss gå i venstre retning uten at dette vil merkes.
Knapp for høyrebevegelse vil være tilstrekkelig for vanlige ikke-ekspertsbrukere – som er i stort flertall, sier Eika Sandnes.
Dermed kan det være lov å håpe på billigere mobiltelefoner.
Fanger din oppmerksomhet
Får vi velge, velger vi høyre.
- Det at vi går fra venstre mot høyre er et velkjent fenomen som ofte forklares med at vi i den vestlige delen av verden leser fra venstre mot høyre, sier Eika Sandnes.
Tekst har for eksempel vanligvis en veldefinert venstremarg som gjør det lett for leseren å lese.
- I reklame er også dette fenomenet velkjent, fra venstre-mot-høyre, topp-til-bunn brukes for å kontrollere hva som fanger vår oppmerksomhet, forteller Eika Sandnes.
Påvirker grensesnittet
Annonse
Leseretningen påvirker også hvordan brukergrensesnittet i dagens datateknologi utformes.
På nettsteder er det for eksempel vanlig å se navigasjonsmenyer plassert til venstre eller på toppen av siden.
Eksperter mener dette er viktig, da det er stor sannsynelighet for at mange brukere ikke ser menyer som er plassert til høyre eller i bunnen av siden.
Kulturell konvensjon
Professoren poengterer at resultatene sannsynligvis kun er gyldige i den vestlige verden på grunn av vår leseretning. Hva med brukere i andre deler av verden?
- Et naturlig neste steg ville være å teste ut om brukere som er underlagt andre kulturelle konvensjoner følger det samme eller andre mønstre, sier Eika Sandnes.
- Det ville være naturlig å forvente at arabisktalende eller hebraisktalende brukere vil vise helt motsatt adferd.
- Det mest spennende vil dog være å måle hvordan brukere med ideografisk tegnspråk slik som kinesisk og japansk gjør valg. Her har man variabel leseretning, fra venstre til høyre, fra høyre til venstre og fra topp til bunn, forklarer Eika Sandnes.
Referanse:
Frode Eika Sandnes, “Directional bias in scrolling tasks: A study of users’ scrolling behaviour using a mobile text-entry strategy”, Behaviour & Information Technology, Vol. 27, No. 5, pp. 387-393, 2008.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer
