Elektroniske pasientjournaler og nye kilder til helseinformasjon har ført til innsamling av store mengder helserelaterte data. Dermed blir det også store utfordringer rundt sikkerhet og personvern for helsedata.

Helsevesenet blir mer digitalisert, og derfor må sikkerhetssystemene kunne takle å bli utsatt for datainnbrudd.

Flere forskere, inkludert fire fra Nasjonalt senter for e-helseforskning, har skrevet et kapittel om dette i boka «Roadmap to succesful Digital Health Ecosystem».

Et veikart for helsemyndighetene

Forskerne tar opp sikkerhetsutfordringene som skjer ved lagring og bruk av digitale helsedata.

Boken er ment som et veikart til et vellykket digitalt økosystem i helsevesenet.

– Hovedbudskapet i kapittelet er at cybersikkerhetshendelser kan skje helseinstitusjoner av alle typer og størrelser. Konsekvensene inkluderer sosialt og økonomisk tap samt reduksjon i kvaliteten på pasientbehandling som kan være livstruende, sier forsker Kassaye Yitbarek Yigzaw i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Økende problem

Helsevesenet kan være interessante mål for både datakriminalitet, industrispionasje og statlig etterretning, med den hensikt å stjele, endre, hindre eller påvirke data eller funksjoner. Sensitive helsedata finnes både i registre og journaler.

Stjålne helseopplysninger kan brukes som pressmiddel for å oppnå et mål. De kan også være verdifulle til forskning og utvikling.

Slike datainnbrudd vil få konsekvenser for sykehusdriften selv om sykehusene har beredskapsrutiner og gjennomfører beredskapsøvelser hvor bortfall av IKT er et av scenariene.

I januar 2018 ble Helse Sør-Øst utsatt for dataangrep som kunne ha blitt brukt til å stjele eller kompromittere pasientopplysninger. I august 2020 ble Sykehuset Innlandet utsatt for et lignende dataangrep.

Det er også mange eksempler fra utlandet:

• «Wannacry-angrepet» i 2017. Datasystemer ved omtrent 40 britiske sykehus og private klinikker ble infisert av et løsepengevirus.
• I 2020 ble 400 sykehus/helseinstitusjoner i USA med 90.000 ansatte rammet av et dataangrep som førte til at alt IKT-utstyr måtte slås av i en periode.
• I 2020 ble Düsseldorf Universitetssykehus i Tyskland rammet av et løsepengeangrep. Det tok i overkant av en måned før dette sykehuset var tilbake i normal drift. En kvinne døde som følge av angrepet.

Sårbare helseinstitusjoner

Norge har mange helseinstitusjoner med samme IT-leverandør. Dersom en leverandør blir angrepet, vil mange institusjoner stå mer eller mindre uten IT-støtte.

– For meg er det skummelt å tenke på hvor sårbar helsetjenesten vår er som følge av den store samlingen av helseinstitusjoner som har gått over til å bruke skybaserte IT-systemer, og som nå er sårbare i den pågående cyberkrigen, sier professor Johan Gustav Bellika ved Norsk senter for e-helseforskning.

Enkelte helseinstitusjoner vil få problemer med å yte helsetjenester etter kun to timer uten IT-støtte.

– Tenk deg effekten hvis mange institusjoner rammes samtidig. Vi vil da trolig oppleve samme situasjon som oppstod i 2021 hvor 80 prosent av alle sykehus i Irland mistet IT-støtten etter en serie koordinerte dataangrep, sier han.

Risikostrategi

Det er en nasjonal målsetting at helsedata skal være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Dataene skal disponeres på en måte som ivaretar personvern og tillit fra pasienter og helsearbeidere.

Forskerne mener at helseinstitusjoner bør få på plass strategier for å styre risiko. Såkalt risikostyring skal identifisere, vurdere og reagere på risiko.

– Risikobasert cybersikkerhetsstrategi er en systematisk tilnærming for å prioritere nettrisiko, sier Yigzaw.

Et fem-trinns veikart for cybersikkerhet

I boken tar helseforskerne opp de vanligste utfordringene for sikkerhet og personvern for helsedata.

De gir dermed en oversikt over hvilke bekymringer og typer sikkerhetstrusler som helsevesenet i Norge står overfor.

Forskerne er også opptatt av lover og retningslinjer som skal beskytte helsedata. Både når det gjelder pasientens tilgang på egne helsedata og data som brukes til sekundære formål som statistikk og forskning.

Hovedpoenget til forskerne er at helsevesenet må beskytte pasientene og deres digitale helsedata.

Referanse:

Evelyn Hovenga og Heather Grain: Roadmap to Successful Digital Health Ecosystems, A Global Perspective. Elsevier, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/C2020-0-00424-X

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik gikk det da sykehuset skulle innføre en ny app i pasientbehandlingen

• 

  Teknologi i helse- og omsorgs­sektoren: – Dette handler ikke bare om nye dingser

• 

  Fem nordiske og baltiske land tar et stort steg mot fremtidens helseforskning

• 

  Forskernes råd for en bedre helsetjeneste: – Lytt til pasienten

• 

  Helseforskning: – Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket

• 

  KI kan forstå legejournalen din: En ny språkmodell kan revolusjonere helsesektoren

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER