639 mennesker tok sitt eget liv. Det er tallenes tale for 2020. 639 mennesker, det er 13 færre enn året før. – Helt som forventet, sier Marianne Sørlie Strøm.
Vanlig i krise
Hun er overlege ved Dødsårsaksregisteret. Det første året med pandemi døde mange færre enn vanlig av lunge- og luftveissykdommer, men flere av overdoser. Ellers er endringene enten små eller så vanskelige å forklare at de rett og slett kan skyldes feil innrapportering.
Lunger og narkotika
2020-tallene viser at langt færre enn tidligere døde av lungesykdommer. – Vi mener dette kan settes i sammenheng med smitteverntiltakene under pandemien, sier Marianne Strøm i Dødsårsaksregisteret.
Smitteverntiltakene kan også ha vært en indirekte grunn til at færre dør av demens.
– Det er stort sett eldre som dør av demens. I denne aldersgruppen kan infeksjoner ofte være med på å fremskynde døden, og smitteverntiltakene kan være en medvirkende forklaring til lavere dødelighetsrate i denne gruppen, forklarer hun.
Overdoser – det som på formelt språk heter «narkotikautløste dødsfall» – tok flere liv i fjor enn noen gang siden 2001. Spesielt heroin, morfin og andre opioider fører til dødsfall. – Det er bekymringsfullt, fastslår Strøm.
Flere alkoholutløste dødsfall, flere som dør av diabetes, flere som dør av kreft i spiserøret og færre som dør av kreft i urinblæren er andre trender i oversikten over dødsårsaker. Her er det ingen åpenbare forklaringer, og utviklingen kan rett og slett skyldes endrede rutiner og at legene har gått over til å sende dødsmeldinger elektronisk.
Selvmordstallene er litt lavere enn i 2018 og 2019. Det betyr at de følger trenden de siste årene. Strøm forteller at de fleste studiene om selvmordsrisiko under covid-19-pandemien sier det samme – også i andre land.
Mønsteret er det samme som vi har sett i andre nasjonale og internasjonale kriser. Under begge verdenskrigene gikk selvmordstallet ned. Marianne Strøm peker på borgerkrigen i Sri Lanka som et annet eksempel på krise som førte til færre selvmord.
Spådde riktig
Lars Mehlum er heller ikke overrasket over utviklingen. Professoren leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging på Universitetet i Oslo.
Allerede i mars–april i fjor ble senteret bedt om å gjøre en analyse og prøve å spå selvmordsraten i Norge under pandemien. Mehlum antok at det ikke ville bli noen økning på kort sikt. I hvert fall ikke så lenge myndighetene klarte å hindre noen av problemene som en slik pandemi kunne ha ført til. Økonomiske problemer eller dårligere tilgang til helsetjenestene, for eksempel.
Samhold
Også Mehlum forklarer spådommen med tidligere krisetider både i Norge og andre land. Da har selvmordstallene gått ned heller enn opp.
Når det blir en krise, så har folk en tendens til å konsentrere seg om de aller viktigste tingene, slik som å klare seg gjennom krisen. Ofte øker samholdet mellom folk.
Lars Mehlum regner ikke med noen økning i selvmordstallene på sikt, heller, så lenge Norge slipper økonomiske problemer og massearbeidsledighet.(Foto: Universitetet i Oslo)
– Det er en del mennesker som har kontaktet meg og sagt at de faktisk har følt seg mindre utenfor nå som det har vært vanskelig for alle, og ikke bare for dem, forteller Lars Mehlum.
Han understreker at det samtidig er noen som opplever livet som mye vanskeligere enn det var, mens andre opplever det som litt lettere. Forskjellene er store.
Økonomi og ledighet
Han regner ikke med noen stor økning i selvmordstallene i Norge på lang sikt, heller. Ikke så lenge det kommer støtteordninger som gjør at folk ikke ender opp i store økonomiske vanskeligheter, og så lenge Norge unngår massearbeidsledighet.
– Vi vet at negative ting for arbeidsmarkedet og økonomien kan øke risikoen for selvmord i befolkningen, sier han.
Vanskelig å få hjelp
Lars Mehlum mener likevel at mange ikke fikk den hjelpen de trengte tidlig i pandemien.
Annonse
– I starten var det tendens til at veldig mye av helsevesenet stengte ned. Det var noen uker der hjelp i det psykiske helsevernet var vanskelig tilgjengelig, hvis du da ikke trengte innleggelse. Hvis dette hadde vedvart, kunne vi fått en helt annen situasjon, sier han.
Mehlum forteller hvordan mange andre land også har sett at selvmordstallene ikke har gått opp under pandemien.
– Dessverre har de landene som har vært dårligst stilt med pandemibekjempelse, også ofte dårlige statistikker på slike ting som selvmord. Vi har for eksempel ikke fått nasjonale tall på selvmord fra USA ennå, og heller ikke fra Russland, India og Brasil, sier han. – Derfor vet vi ikke sikkert hvordan det har gått med selvmordsraten i disse landene.
