Tres kvinnelige helsearbeidere med munnbind og visir bærer på vaksineutstyr i en korridor
Beboerne ved Lillohjemmet fikk andre runde med Pfizer-vaksinen 18. januar 2021.

Flere enn ventet døde i vestlige land i 2022. Eksperter avviser at det skyldes vaksinen

Ny studie om overdødelighet er av noen blitt tolket som at vaksinen har skylda. Men studien kan ikke brukes til å si noe om årsaker, ifølge avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Vaksineskeptikere fikk vann på mølla da The Telegraph skrev om en ny studie 6. juni.

Forskningen de skrev om, handler om overdødelighet. Nærmere bestemt hvor mange flere enn man hadde regnet med som døde i 47 vestlige land i 2020, 2021 og 2022.

«Dette er uventet og bekymringsverdig», skrev de nederlandske forskerne om funnene sine.

Nemlig at 808.392 flere personer enn ventet døde i Vesten i 2022. Til tross for både smitteverntiltak og vaksiner.

Tidsskriftet avviser påstanden

«Covid-sprøyten kan ha skylda for ekstra dødsfall», var The Telegraphs overskrift, og sosiale medier eksploderte.

Men var det egentlig dette studien viste?

Flere har tatt til motmæle, blant annet tidsskriftet studien ble publisert i, BMJ Public Health.

Forskerne undersøkte ikke årsakene til overdødelighet, slår tidsskriftet fast. 

Flere har dødd enn ventet

Det samme påpeker Ann Kristin Skrindo Knudsen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

– Studien gir derfor ingen holdepunkter for at koronavaksinasjon bidrar til overdødeligheten, slik mange medieoppslag om studien kan indikere, skriver Knudsen til forskning.no.

Faktisk stemmer resultatene i studien godt overens med annen forskning, ifølge Knudsen:

Overdødeligheten har vært høy i mange land i Vesten både i 2020, 2021 og 2022.

Altså har flere dødd enn vanlig. 

Overdødeligheten i Norge økte i 2022

De nederlandske forskerne bak den nye studien har brukt en god del plass på å beskrive bivirkningene fra covid-vaksinene. Men at vaksinene skulle ha skylda, har ikke støtte fra forskningen.

Noen opplevde alvorlige bivirkninger etter vaksinen, og noen døde, men flere studier har vist at dette er svært sjeldent.

Studien bekrefter også at Norge kommer godt ut sammenlignet med andre land.

I starten av pandemien var det lite overdødelighet i Norge. Restriksjonene var strenge, og få ble smittet.

Men så, høsten 2021, begynte noe å skje. Dødeligheten begynte å stige gradvis.

Og i 2022 viste Folkehelseinstituttets egne beregninger viser at det var hele 4.827 ekstra dødsfall i Norge i 2022. Tallene passer ganske godt med den nye studien, som anslår Norges overdødelighet til å være 4.855.

Toppunkt for covid-smitte

Så hvorfor økte overdødeligheten i Norge etter at vaksinene kom?

Knudsen peker på flere mulige forklaringer:

  • De mer smittsomme delta- og omikron-variantene av viruset kom til Norge rundt samme tid som restriksjonene ble lettet. 
  • En stor andel av befolkningen ble smittet. Da rammet sykdommen også flere sårbare grupper. Faktisk var toppunktet for covid-19-dødsfall i Norge i mars 2022.
  •  Selv om vaksinen beskyttet mot alvorlig sykdom og død, var ikke beskyttelsen 100 prosent. Eldre mennesker ble, til tross for vaksinering, hardt rammet.
  • De strenge smitteverntiltakene forlenget sannsynligvis livet til noen. Da samfunnet åpnet opp igjen, kan det ha ført til en opphopning av dødsfall.
Ann Kristin Skrindo Knudsen er direktør for avdeling for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet.

Nesten halvparten av de ekstra dødsfallene i slutten av 2021 og i 2022 skyldtes faktisk andre ting enn covid-19, viser en studie av Dødsårsaksregisteret som Folkehelseinstituttet har utført.

Hjerte- og karsykdommer var en av de vanligste årsakene til overdødeligheten.

Forskjeller mellom landene

Hvor mange ekstra dødsfall vestlige land hadde i 2023, ble ikke beregnet i den nye studien.

I Norge kan det se ut som at trenden har snudd. Overdødeligheten gikk altså nedover i 2023.

Men hva folk faktisk har dødd av, varierer fra land til land. 

Noen steder vil covid-19 ha vært den viktigste dødsårsaken, noen steder vil det være andre sykdommer, ifølge Knudsen.

Dårligere økonomi og manglende helsehjelp kan også ha påvirket helsa til sårbare grupper i mange land.

Tiden spiller ikke på lag

Uansett er disse tallene kompliserte.

Å sette ekstra dødsfall i forskjellige land opp mot hverandre, blir fort å sammenligne epler og pærer.

For det første er registreringen av dødsfall ulik fra land til land. Men kanskje enda viktigere er det at hele konseptet er basert på mange antagelser, forklarer Knudsen.

For hvor mange dødsfall venter vi egentlig hvert år?

Svaret skal helst være hvor mange som ville ha dødd hvis vi ikke hadde hatt en pandemi.

Her spiller ikke tiden på lag, ifølge avdelingsdirektøren ved Folkehelseinstituttet.

For dess lenger tid det går siden pandemien startet, dess vanskeligere er det å anslå hvor mange dødsfall vi kunne ha ventet om verden hadde fortsatt som før.

– Dermed vil beregningene av overdødelighet være særlig usikre for 2022 og senere år, skriver Knudsen.

 Referanse

S. Mostert mfl.:  Excess mortality across countries in the Western World since the COVID-19 pandemic: ‘Our World in Data’ estimates of January 2020 to December 2022, BMJ Public Health, juni 2024.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS