Cellene til Henrietta Lacks har vært med på å redde millioner av liv.
Selv levde hun bare til hun var 31.
Hvem var Henrietta Lacks, og hvorfor er cellene hennes så spesielle?
70 år etter at Henrietta Lacks døde, lever en del av henne i beste velgående på laboratorier over hele verden.
Publisert
Henrietta Lacks ble født i 1920 i Virginia i USA og fikk fem barn.
Hun elsket å danse, lage mat, hadde ofte røde negler og forlot aldri
huset uten et pent foldeskjørt.
Men før 2010, da Rebecca Skloot delte denne informasjonen i den bestselgende boka «The Immortal Life of Henrietta Lacks», visste få forskere om historien bak de levende cellene de jobbet med på laben.
Trodde det var en anonym kode
HeLa-celler har revolusjonert den moderne medisinen.
Men at bokstavene faktisk var en forkortelse av et ekte navn, kom som en overraskelse på mange. Også på Kristin Solum Steinsbekk.
− Jeg oppfattet det som en anonym kode da jeg var student og brukte HeLa-celler på laben, sier Steinsbekk, som både forsker på og underviser i medisinsk etikk ved NTNU.
− Men vi visste at de kom fra en person og at de kom fra kreftceller, legger hun til.
Håpet å finne en udødelig cellelinje
Selv døde Henrietta Lacks av kreft i 1951, bare 31 år gammel, uvitende om at en del av henne kom til å leve videre.
Leger ved John Hopkins sykehus, hvor hun var blitt behandlet for livmorhalskreft, hadde nemlig spart på en bit av svulsten hennes.
Den fikk legen George Gey. Han hadde lenge prøvd å dyrke celler på laboratoriet.
Ved å gi dem næring og oppbevare dem ved kroppstemperatur, håpet han å finne en udødelig cellelinje.
Delte med kollegaer
Det hadde ikke lyktes Gey frem til nå. Men den unge fembarnsmorens celler delte seg raskt og holdt seg i live på laboratoriet.
Etter hvert delte legen oppdagelsen sin med andre forskere. Kollegaer fikk et rør med HeLa-celler som de selv kunne dyrke videre i sitt laboratorium.
Cellene lever i beste velgående på laboratorier verden over den dag i dag.
Oppdagelsene lot ikke vente på seg.
På starten av 1900-tallet herjet polio i store deler av verden.
Mange fikk lammelser for resten av livet eller døde.
Men ved hjelp av HeLa-celler klarte forskere å utvikle poliovaksinen.
Vaksinen ble tilgjengelig i den vestlige verden mot slutten av 1950-tallet.
Andre gjennombrudd som ble gjort med Lacks' celler, står i kø.
På 1970-tallet brukte forskere dem til å finne ut hvordan salmonella-bakterien angriper oss.
I dag får norske jenter og gutter tilbud om HPV-vaksine for å beskytte mot noen typer kreft.
At livmorhalskreft kommer fra et virus, ble avslørt ved hjelp av HeLa-celler på 1980-tallet.
Bidro til covid-19-vaksiner
Mye av kunnskapen vi har om HIV-viruset stammer også fra de berømte cellene. Og det siste tilskuddet på lista er utviklingen av vaksiner mot covid-19.
HeLa-cellene har med andre ord vært med på å redde millioner av liv.
− Samfunnsnytten som har kommet ut av forskningen, er uvurderlig, sier Sigrid Bratlie. Hun er spesialrådgiver for Kreftforeningen.
Kontroversiell historie
Men Henrietta Lacks’ historie er kontroversiell. Nylig inngikk etterkommerne hennes et forlik med selskapet Thermo Fisher, som har solgt cellene til slektningen deres.
Både Kristin Solum Steinsbekk og Sigrid Bratlie synes det er bra at Lacks-familien får anerkjennelse for at de har blitt utsatt for uetisk behandling.
Samtidig løfter søksmålene frem flere etiske dilemmaer, som du kan lese mer om i denne saken.
Hissige kreftceller
Henrietta Lacks døde av at kreftcellene hennes spredte seg til viktige organer i kroppen.
Men den hissige naturen til kreftcellene har altså gjort dem til en slags arbeidshest for forskere. Ikke minst for kreftforskere.
− Veldig mye av det vi vet om kreft, stammer fra forskningen på HeLa-celler. Det er fordi de i seg selv er kreftceller, sier Bratlie.
Selv har hun brukt utallige timer på å studere disse små, levende cellene.
I mikroskopet lyste cellene opp i forskjellige farger.
De hadde nemlig fått installert gener som gjorde dem selvlysende.
− Det var utrolig flott å se dem live. Vi fulgte dem over tid og så hvordan de drev og krøp rundt og delte seg, sier Bratlie.
Vil at forskere skal anerkjenne bestemor
For forskere er det nok lett å glemme at cellene kommer fra en ekte person, sier Bratlie.
Samtidig mener hun at det er ekstra viktig å ta hensyn til de personlige
dimensjonene ved HeLa-celler fordi Henrietta Lacks var afroamerikaner.
De har nemlig en lang historie med uetisk behandling fra leger og forskere.
Jeri Lacks-Whye er ett av barnebarna til Lacks.
− Jeg vil at forskere skal anerkjenne at HeLa-celler kom fra en afroamerikansk dame som var av kjøtt og blod, som hadde en familie og som hadde en historie, sa Lacks-Whye til Nature i 2020.
Henrietta Lacks (1920−1951)
- Loretta Pleasent ble født i en fattig familie i 1920 i Virginia, USA.
- Hvordan navnet hennes ble endret til Henrietta, er ikke helt klart, men etternavnet fikk hun da hun giftet seg med fetteren sin, David Lacks.
- Paret og deres fem barn flyttet til Maryland i 1941, hvor David hadde fått jobb ved en stålfabrikk.
- Henrietta døde av livmorhalskreft i 1951, uvitende om at cellene hennes skulle leve videre.
Bildet viser en statue av Henrietta Lacks i Bristol, England. (Foto: 14GTR / Wikimedia commons)
Kilde: Britannica
Kilder
National Human Genome Research Institute, Britannica, Wikipedia, Henrietta Lacks Foundation
Bilder
Foto av Henrietta Lacks: Science Photo Library
Foto av gutt som får poliovaksine: AP Photo
Illustrasjon av salmonellabakterien: MichaelTaylor / Shutterstock / NTB
Foto av kvinne som får HPV-vaksine: Heiko Junge / NTB
Foto av HeLa-celler i mikroskop: GerryShaw / Wikimedia Commons.
