By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet gjennomfører i 2024 den åttende kartleggingen av bostedsløshet i Norge. Uten kartleggingene hadde bostedsløshet som et sosialt problem, neppe fått den samme oppmerksomheten.
– Tallet på bostedsløse her i landet, og en del informasjon om
hvem som er og blir bostedsløse, finnes ikke uten disse kartleggingene, sier forsker Evelyn Dyb.
Dyb har forsket på utviklingen av bostedsløshet i Norge i over 20 år. Hun har gjennomført en rekke av kartleggingene og er også med på den åttende kartleggingen.
Den første kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjort i 1996. Siden 2008 gjennomføres kartleggingene i uke 48 hvert fjerde år.
Kartleggingen skal gi oppdatert status for omfanget av og kjennetegn ved bostedsløse i Norge.
– De første kartleggingene har vært særlig viktige for å definere bostedsløshet som forskningstema og utvikle det boligsosiale fagfeltet, som også er forholdsvis nytt, sier Dyb.
Definisjonen på bostedsløs i Norge
I dag regnes bostedsløse som personer
som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige og
midlertidige botilbud.
Slike midlertidige botilbud
inkluderer å bo midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, være i
institusjon eller under kriminalomsorgen og skulle utskrives/ løslates innen to
måneder uten å ha egen bolig – og å sove ute eller ikke ha et
sted å sove.
Personer som bor varig hos
nære pårørende eller i framleid bolig, regnes ikke som bostedsløse.
Fanger opp skjult bostedsløshet
Hilde Hatleskog Zeiner, forsker ved NIBR på
OsloMet, er prosjektleder for kartleggingen i 2024.
Rundt 1.000 offentlige instanser deltar i kartleggingen. De hører hovedsakelig til i kommunene, men også i staten. Noen private deltar også. Det inkluderer frivillige organisasjoner.
Datainnsamlingen utføres av
tjenestesteder som har kontakt med eller antas å kjenne til bostedsløse personer.
Denne metoden benyttes i Norge og Norden.
– Det er en bedre måte å
fange opp såkalt skjult bostedsløshet på. Vi fanger opp personer som benytter
seg av sofasurfing eller andre strategier. Det gjør at de ikke nødvendigvis
kommer i kontakt med tjenester til bostedsløse, sier Zeiner.
Hun legger til at metoden forutsetter en
godt utbygd velferdsstat og kommune.
Sofasurfing er å bo gratis på sofaen hos en annen.
De kommunale, statlige og frivillige
instansene fyller ut et spørreskjema for hver bostedsløs person de er i kontakt
med eller kjenner til i perioden 25. november til 1. desember 2024. Instansene fyller ut ett
skjema for hver bostedsløs person de kjenner til. Metoden er svært krevende. Kartleggingen begrenses derfor til en uke.
Kartleggingen gir et tverrsnitt av omfanget og hvordan bostedsløshet ser ut her i landet. Det blir vurdert som rimelig
representativt.
Skjemaene sendes så til forskerne ved NIBR. De analyserer
dataene og publiserer resultatene i juni 2025.
– Det er viktig å merke seg at
vi kartlegger antall bostedsløse i en bestemt uke. Det totale antallet
bostedsløse gjennom hele året vil være høyere, sier Zeiner.
Nedgang i
bostedsløse
Annonse
Likevel har både nasjonale myndigheter og mange kommuner hatt god
nytte av tallene.
Bostedsløshet og
boligsosialpolitikk har hatt og har høy prioritet på nasjonalt nivå. Det har vært en stadig nedgang i antall bostedsløse i Norge over
tid.
Både langsiktig arbeid i kommunene, drahjelp fra omgivelsene og
strukturelle endringer har bidratt til nedgangen i antall bostedsløse. Den store
nedgangen i antall bostedsløse personer var i perioden 2012 til 2016.
Paradoksalt nok bidro oljepriskrisen i 2014 til nedgangen.
En brå nedgang i oljeprisen førte
til bråstopp i investeringer og nedgang i aktiviteten i oljetilknyttede næringer
og annen virksomhet. Det dreide seg om virksomheter med en del innleie av
arbeidskraft og migrantarbeidere. Disse gruppene er de første som mister
jobben. I nedgangstider velger noen å dra.
– De bor
stort sett i leid bolig. Så da de dro, ble det en del ledig i leiemarkedet.
Noen bostedsløse skaffet seg bolig selv, men det ble generelt et større tilbud
av boliger og lettere for tjenestene som skulle bistå vanskeligstilte på
boligmarkedet, sier Dyb.
Trangt leiemarked forverrer
Flere undersøkelser peker på tilgang til nok
boliger som det viktigst hinderet for vanskeligstilte for å komme seg inn i boligmarkedet med egne ressurser. Tjenestene
som skal bistå de som trenger hjelp til å finne bolig, støter på det samme hinderet.
– Vanskeligstilte er som oftest henvist til leiemarkedet. I et
trangt leiemarked vil mange i gruppen komme langt ned på
utleiernes prioriteringsliste, sier Dyb.
I 2022 var det en klar økning i bruken av midlertidige botilbud. Det gir grunn til å tro at antallet bostedsløse øker, sier Zeiner.
– Et høyt antall flyktninger fra
Ukraina, i kombinasjon med dyrtid og mindre aktivitet i boligmarkedet, vil i så
fall være nærliggende forklaringer, sier hun og legger til:
– Samtidig vet vi fra tidligere
at lokale forhold påvirker omfanget av bostedsløse. Det vil derfor være
interessant å se om det forekommer store endringer lokalt – både i antall og i de
bostedsløses profil.
Store tilleggsproblemer
Annonse
I 2012 fant forskerne ut at 6.259
personer var bostedsløse. Kartleggingen fra 2020 viste 3.325 bostedsløse
personer. Den viktigste årsaken til nedgangen fra 2012 er langvarig
politisk prioritering og arbeid i kommunene.
Kartleggingene
har vært viktige for å gi legitimitet til at bostedsløse personer har krav på
bolig og annen hjelp. Særlig siden mange har store tilleggsproblemer.
– Dette er en gruppe som ikke roper høyt om sine behov og som
i mange sammenhenger forventes å gjøre seg «fortjent» til bolig, sier Dyb og
legger til:
– Uten disse kartleggingene ville bostedsløshet som sosialt
problem fått mindre oppmerksomhet enn det har fått. Og det hadde i alle fall
ikke kommet personer som opplever bostedsløshet, til gode.
Zeiner påpeker
betydningen av at kartleggingen også registrerer tilleggsproblemer som bostedsløse kan ha.
– Det handler om ulike
situasjoner knyttet til blant inntekt og helse. Avhengighet av rusmidler har
vært og er det mest utbredt problemet blant bostedsløse. I 2020 hadde om lag
halvparten av de registrerte en eller annen form for ruslidelse, sier hun.
Men andelen som er avhengig av rusmidler, har også gått ned siden
2008.
– Det blir interessant å se om
denne nedgangen fortsetter i 2024, sier Zeiner.
Få uteliggere
Kartleggingen i 2020 viste at bostedsløse
i hovedsak oppholder seg i byer. Særlig i større byer som Oslo, Bergen, Stavanger
og Trondheim.
Den viste også at det er få personer som sover ute, selv om TV-serier som Petter uteligger viser at det er folk som sover ute eller oppholder seg under svært kummerlige
forhold i lange perioder.
Dyb opplever at TV-serien
har vært viktig for å vekke interessen for bostedsløse hos et bredt publikum. Hun påpeker likevel at personer som sover ute – uteliggere – utgjør en svært
liten andel av alle bostedsløse i Norge.
Annonse
– Mange
kan tilbringe en eller noen netter ute, men svært få bor ute i lengre tid. De
fleste oppholder seg enten i midlertidig botilbud, som gjerne går under
samlebetegnelsen hospits, eller de oppholder seg midlertidig hos slektninger,
venner eller kjente, sier Dyb.
Zeiner
påpeker at den nasjonale
strategien for den sosiale boligpolitikken Alle trenger et trygt hjem har som hovedmål at ingen skal være bostedsløse. Strategien varer fra 2021 til 2024.
– Det er spennende å få et svar
på om vi ved utgangen av strategiperioden er nærmere eller lenger unna målet,
sier hun.