By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet gjennomfører i 2024 den åttende kartleggingen av bostedsløshet i Norge. Uten kartleggingene hadde bostedsløshet som et sosialt problem, neppe fått den samme oppmerksomheten.

– Tallet på bostedsløse her i landet, og en del informasjon om hvem som er og blir bostedsløse, finnes ikke uten disse kartleggingene, sier forsker Evelyn Dyb.

Dyb har forsket på utviklingen av bostedsløshet i Norge i over 20 år. Hun har gjennomført en rekke av kartleggingene og er også med på den åttende kartleggingen. 

Den første kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjort i 1996. Siden 2008 gjennomføres kartleggingene i uke 48 hvert fjerde år.

Kartleggingen skal gi oppdatert status for omfanget av og kjennetegn ved bostedsløse i Norge.

– De første kartleggingene har vært særlig viktige for å definere bostedsløshet som forskningstema og utvikle det boligsosiale fagfeltet, som også er forholdsvis nytt, sier Dyb.

Fanger opp skjult bostedsløshet

Hilde Hatleskog Zeiner, forsker ved NIBR på OsloMet, er prosjektleder for kartleggingen i 2024.

Rundt 1.000 offentlige instanser deltar i kartleggingen. De hører hovedsakelig til i kommunene, men også i staten. Noen private deltar også. Det inkluderer frivillige organisasjoner. 

Datainnsamlingen utføres av tjenestesteder som har kontakt med eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Denne metoden benyttes i Norge og Norden.

– Det er en bedre måte å fange opp såkalt skjult bostedsløshet på. Vi fanger opp personer som benytter seg av sofasurfing eller andre strategier. Det gjør at de ikke nødvendigvis kommer i kontakt med tjenester til bostedsløse, sier Zeiner.

Hun legger til at metoden forutsetter en godt utbygd velferdsstat og kommune.

Sofasurfing er å bo gratis på sofaen hos en annen.

De kommunale, statlige og frivillige instansene fyller ut et spørreskjema for hver bostedsløs person de er i kontakt med eller kjenner til i perioden 25. november til 1. desember 2024. Instansene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til. Metoden er svært krevende. Kartleggingen begrenses derfor til en uke.

Kartleggingen gir et tverrsnitt av omfanget og hvordan bostedsløshet ser ut her i landet. Det blir vurdert som rimelig representativt.

Skjemaene sendes så til forskerne ved NIBR. De analyserer dataene og publiserer resultatene i juni 2025. 

– Det er viktig å merke seg at vi kartlegger antall bostedsløse i en bestemt uke. Det totale antallet bostedsløse gjennom hele året vil være høyere, sier Zeiner.

Nedgang i bostedsløse

Likevel har både nasjonale myndigheter og mange kommuner hatt god nytte av tallene.

Bostedsløshet og boligsosialpolitikk har hatt og har høy prioritet på nasjonalt nivå. Det har vært en stadig nedgang i antall bostedsløse i Norge over tid.

Både langsiktig arbeid i kommunene, drahjelp fra omgivelsene og strukturelle endringer har bidratt til nedgangen i antall bostedsløse. Den store nedgangen i antall bostedsløse personer var i perioden 2012 til 2016. Paradoksalt nok bidro oljepriskrisen i 2014 til nedgangen.

En brå nedgang i oljeprisen førte til bråstopp i investeringer og nedgang i aktiviteten i oljetilknyttede næringer og annen virksomhet. Det dreide seg om virksomheter med en del innleie av arbeidskraft og migrantarbeidere. Disse gruppene er de første som mister jobben. I nedgangstider velger noen å dra.

– De bor stort sett i leid bolig. Så da de dro, ble det en del ledig i leiemarkedet. Noen bostedsløse skaffet seg bolig selv, men det ble generelt et større tilbud av boliger og lettere for tjenestene som skulle bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Dyb.

Trangt leiemarked forverrer

Flere undersøkelser peker på tilgang til nok boliger som det viktigst hinderet for vanskeligstilte for å komme seg inn i boligmarkedet med egne ressurser. Tjenestene som skal bistå de som trenger hjelp til å finne bolig, støter på det samme hinderet.

– Vanskeligstilte er som oftest henvist til leiemarkedet. I et trangt leiemarked vil mange i gruppen komme langt ned på utleiernes prioriteringsliste, sier Dyb.

I 2022 var det en klar økning i bruken av midlertidige botilbud. Det gir grunn til å tro at antallet bostedsløse øker, sier Zeiner.

– Et høyt antall flyktninger fra Ukraina, i kombinasjon med dyrtid og mindre aktivitet i boligmarkedet, vil i så fall være nærliggende forklaringer, sier hun og legger til:

– Samtidig vet vi fra tidligere at lokale forhold påvirker omfanget av bostedsløse. Det vil derfor være interessant å se om det forekommer store endringer lokalt – både i antall og i de bostedsløses profil.

Store tilleggsproblemer

I 2012 fant forskerne ut at 6.259 personer var bostedsløse. Kartleggingen fra 2020 viste 3.325 bostedsløse personer. Den viktigste årsaken til nedgangen fra 2012 er langvarig politisk prioritering og arbeid i kommunene.

Kartleggingene har vært viktige for å gi legitimitet til at bostedsløse personer har krav på bolig og annen hjelp. Særlig siden mange har store tilleggsproblemer.

– Dette er en gruppe som ikke roper høyt om sine behov og som i mange sammenhenger forventes å gjøre seg «fortjent» til bolig, sier Dyb og legger til:

– Uten disse kartleggingene ville bostedsløshet som sosialt problem fått mindre oppmerksomhet enn det har fått. Og det hadde i alle fall ikke kommet personer som opplever bostedsløshet, til gode.

Zeiner påpeker betydningen av at kartleggingen også registrerer tilleggsproblemer som bostedsløse kan ha.

– Det handler om ulike situasjoner knyttet til blant inntekt og helse. Avhengighet av rusmidler har vært og er det mest utbredt problemet blant bostedsløse. I 2020 hadde om lag halvparten av de registrerte en eller annen form for ruslidelse, sier hun.

Men andelen som er avhengig av rusmidler, har også gått ned siden 2008.

– Det blir interessant å se om denne nedgangen fortsetter i 2024, sier Zeiner.

Få uteliggere

Kartleggingen i 2020 viste at bostedsløse i hovedsak oppholder seg i byer. Særlig i større byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. 

Den viste også at det er få personer som sover ute, selv om TV-serier som Petter uteligger viser at det er folk som sover ute eller oppholder seg under svært kummerlige forhold i lange perioder.

Dyb opplever at TV-serien har vært viktig for å vekke interessen for bostedsløse hos et bredt publikum. Hun påpeker likevel at personer som sover ute – uteliggere – utgjør en svært liten andel av alle bostedsløse i Norge.

– Mange kan tilbringe en eller noen netter ute, men svært få bor ute i lengre tid. De fleste oppholder seg enten i midlertidig botilbud, som gjerne går under samlebetegnelsen hospits, eller de oppholder seg midlertidig hos slektninger, venner eller kjente, sier Dyb.

Zeiner påpeker at den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken Alle trenger et trygt hjem har som hovedmål at ingen skal være bostedsløse. Strategien varer fra 2021 til 2024.

– Det er spennende å få et svar på om vi ved utgangen av strategiperioden er nærmere eller lenger unna målet, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER