Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Forskere har funnet et protein som kan gjøre diagnostisering av blodpropp enklere og bedre. Dette kan redde liv.
Forskere har funnet et protein som kan gjøre diagnostisering av blodpropp enklere og bedre. Dette kan redde liv.

Nå blir det enklere å se om du har blodpropp. – Flere liv vil bli reddet, sier forsker

Forskere har funnet et protein som kan gjøre det lettere å stille diagnosen blodpropp. Da kan flere pasienter få hjelp og riktig behandling tidligere.

Blodpropp rammer omtrent en million mennesker per år i Europa. Det er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen etter hjerteinfarkt og hjerneslag.

Blodpropp er assosiert med alvorlige komplikasjoner på kort og lang sikt, slik som lungeemboli, som er en variant av blodpropp. 

Den har en dødelighet på seks prosent i den akutte fasen, og opptil 30 prosent dødelighet hvis den blir feildiagnostisert. 30 prosent av de som overlever den akutte fasen, får langtidskomplikasjoner.

Lettere å stille diagnosen

Jacob Odeberg, lege og professor ved Institutt for klinisk medisin, UiT.
Jacob Odeberg, lege og professor ved Institutt for klinisk medisin, UiT.

Nå har forskere ved UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med forskere fra flere andre land, funnet et protein som lettere kan diagnostisere blodpropp. 

En effektiv og enkel måte å gjøre dette på har tidligere manglet.

– Dette kan i fremtiden bli et godt beslutningsverktøy som kan gjøre det lettere å stille diagnosen og dermed forhindre komplikasjoner hos de hundretusenvis av mennesker som rammes av sykdommen hvert år. Det betyr at riktig behandling kan iverksettes raskere og flere liv vil bli reddet.

Det sier lege og professor Jacob Odeberg ved Institutt for klinisk medisin på UiT og KTH/SciLifeLab i Sverige.

Han har ledet studien om blodpropp som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Økt risiko for død

Tidlig diagnose og behandling med blodfortynnende medisin ved akutt blodpropp er viktig for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner eller død.

Det kliniske bildet av ulike typer blodpropp varierer sterkt og kan føre til feiltolkning, spesielt ved lungeemboli. Der kan symptomene ofte forveksles med en annen sykdom. Det er ikke uvanlig med forsinket diagnose. Det øker risikoen for komplikasjoner eller død.

Ulike varianter av blodpropp diagnostiseres i dag med blant annet ultralydundersøkelse og datatomografi. 

Manglende logistikk eller begrenset tilgjengelighet for bildediagnostikk, for eksempel ved vaktskifte eller ved høy pasientbelastning på legevakten, kan føre til forsinkelser i diagnostisering og riktig behandling.

Dette kan ramme blodpropp-pasienter hardt.

Gode biomarkører har tidligere manglet

En bedre og mer effektiv måte å bestemme blodpropp på ville være ved hjelp av blodprøver.

Dette gjøres i dag ved hjerteinfarkt. Der har en såkalt blodbiomarkør som troponin stor diagnostisk verdi i den akutte situasjonen når legen raskt kan fastslå om det er et hjerteinfarkt eller ikke. 

Biomarkører er stoffer eller molekyler i kroppen som kan måles. Disse forteller noe om en underliggende tilstand.

Dessverre har diagnostiske blodbiomarkører med tilsvarende klarhet for akutt blodpropp manglet. Inntil nå.

– For å finne nye og bedre diagnostiske markører for blodpropp gjorde vi en såkalt proteomikkbasert analyse. Vi analyserte over 400 ulike proteiner i blodprøver fra pasienter som oppsøkte akuttmottaket ved Karolinska sjukhuset i Stockholm med slike symptomer at legen i utgangspunktet mistenkte at det var en lungeemboli eller dyp venetrombose, sier Jacob Odeberg.

Dyp venetrombose er det faglige begrepet på blodpropp. Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. 

Om en vene blir blokkert av en blodpropp (trombe), så vil tilbakestrømningen av blod bli hindret.

Flere studier viser det samme

Det ble tatt prøver av pasientene ved ankomst, før diagnosen var fullstendig. Forskerne sammenlignet deretter proteinprofiler med prøver fra pasientene som ble diagnostisert med blodpropp etter å ha gjennomgått bildediagnostikk og de pasientene hvor sykdommen kunne utelukkes.

– Vi fant at ett protein, som kalles CFHR5, var tydelig forhøyet hos de med blodpropp. Vi kunne også vise hvordan å inkludere dette proteinet i en klinisk beslutningsverktøy-modell hadde potensial til å forbedre diagnostikken, sier Jacob Odeberg.

Han forteller at de også fikk gjenskapt forskningsresultatene i en annen studie med pasienter med mistanke om blodpropp, som hadde oppsøkt akuttmottaket ved et annet sykehus.

Proteinet var også forhøyet hos de som tidligere hadde hatt sykdommen og avsluttet behandlingen, samt de som senere fikk tilbakefall. Dette tyder på at proteinet kan ha en rolle i den underliggende såkalte predisposisjonen for blodpropp.

Forskerne har funnet de samme resultatene i totalt seks ulike studier, hvorav tre er store internasjonale studier.

Forskerne går nå videre med en såkalt valideringsstudie for å evaluere det kliniske potensialet til proteinet CFHR5 ved diagnostisering av blodpropp på et akuttmottak. 

Denne studien skal foregå med pasienter med mistanke om lungeemboli som kommer til akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Studien ledes av Jacob Odeberg i samarbeid med overlege Anders Vik ved seksjon for blodsykdommer, Medisinsk klinikk, UNN.

Referanse: 

Maria Jesus Iglesias mfl.: Elevated plasma complement factor H related 5 protein is associated with venous thromboembolism. Nature Communications, 2023. Doi.org/10.1038/s41467-023-38383-y

Om studien

  • Studien er utført i samarbeid med forskere fra mer enn ti ulike universiteter internasjonalt, og ledet av Jacob Odeberg sammen med førsteamanuensis dr. Lynn Butler, gruppeleder for translasjonell karforskning ved UiT.
  • De samarbeider nært med to franske partnere, professor David Alexandre Tregouet (University of Bordeaux) og professor Pierre Morange (Marseille University Hospital).
  • En forutsetning for å kunne gjennomføre studien var tilgang til data og antistoffer mot de mer enn 400 proteinene forskerne studerte, antistoffer produsert innenfor Human Protein Atlas ved KTH, samt tilgang til infrastruktur og ressurser ved Scilifelab i Stockholm, primært enheten for affinitetsproteomikk.



Powered by Labrador CMS