Hauger med beslaglagt, ulovlig elfenben fra elefanter ble brent i 2016 i Kenya. (Illustrasjonsbilde: AP Photo/Ben Curtis/NTB Scanpix)
Bruker DNA for å spore ulovlig elfenben-handel
Mange tusen elefanter må bøte med livet hvert år, ifølge ny studie.
Snikskyting av elefanter på grunn av elfenben-handel er fortsatt et stort problem, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science Advances.
Forskerne kaller det en industri verdt mange milliarder dollar, som inneholder snikskyttere, mellommenn og store karteller som får elfenbenet fraktet ut av landet. Elfenbenet blir gjerne smuglet ut i containere, og de fleste beslagene av elfenben er relativt store mengder per forsendelse, fra 500 kilo og oppover.
En forskergruppe har jobbet med hvordan man kan spore elfenbenet tilbake til området elefanten kommer fra, ved hjelp av gentester av beslaglagt elfenben. Metoden er beskrevet i denne Science-artikkelen fra 2015, hvor forskere fant ut at elfenben fra 28 forskjellige beslag fra mange steder i verden stort sett kunne spores tilbake til to områder i Afrika, sørøstlige Tanzania og nordlige Mosambik.
Men det er vanskelig å få tatt snikskytterne, ifølge forskerne. Problemet er at de beveger seg over store områder som de kjenner godt, og selv om de blir tatt, blir ikke straffene så harde, fordi de sjelden har mye elfenben på seg.
Men elfenbenet blir sannsynligvis solgt videre til karteller som tar seg av sendingene ut av landet. Forskerne jobber med en metode som skal gi mer innsikt i hvor mange karteller det egentlig er snakk om. Denne informasjonen kan kanskje brukes av etterforskere.
Enslige støttenner
Forskerne har lagt merke til at rundt halvparten av støttennene i et beslag ikke har en matchende støttann i det samme beslaget.
Elefanter har som kjent to støttenner, så de begynte å lage en oversikt over støttennene, slik at de kunne potensielt finne igjen matchende støttenner i andre forsendelser.
Forskerne har nå laget en stor oversikt over alle elfenben-beslag mellom 2006 og 2015.
Forskerne har brukt den genetiske informasjonen om hvor elefanten sannsynligvis kom fra, kombinert med informasjon om hvilke havner forsendelsen har vært, og når de forskjellige containerne ble sendt, til å finne ut mer om bakmennene.
Tre gjenger?
Forskerne antar at det var tre karteller som sto for det meste av eksporten mellom 2011 og 2014, en periode med spesielt mye handel.
Kartellene opererer sannsynligvis i de samme områdene som snikskytingen foregår, så det kan forstyrre hele kjeden hvis disse kartellene blir brutt opp, tror forskerne.
Forskerne oppfordrer alle land som gjør beslag av elfenbenforsendelser til å gjøre beslagene tilgjengelige for prøvetagning.
Referanse:
Wasser mfl: Combating transnational organized crime by linking multiple large ivory seizures to the same dealer. Science advances, 2018. Sammendrag
