Skjell fra laks er en svært viktig informasjonsbærer og byr på utrolige muligheter. Vi kan lese fiskens livshistorie og blant annet undersøke hvor den kommer fra gjennom DNA.
Tettheten mellom streker som danner ringer i skjellet, viser tydelig hvordan laksen har levd livet sitt. En skjellprøve kan også bekrefte om laksen er en villaks eller en rømt oppdrettslaks.
Men hva blir forskjellen mellom en
oppdrettslaks som vokser i et settefiskanlegg og en laks som tilbringer sine
første leveår i en elv?
Podcast: Om fiskeskjell og lakseliv
I denne episoden av podcasten VETpodden kan du høre mer om hvordan forskerne leser spor etter laksens liv i fiskeskjellet.
Betydningen av avstanden mellom ringene i skjellet
– Det som skiller villaksskjell fra oppdrettslaksskjell, er blant annet det som vi kaller for vintersoner i fiskeskjellet. Det vil si at når det har vært kaldt om vinteren med mindre mattilgang og mindre vekst, så blir ringene på skjellet tette, forklarer forsker Bjørn Florø-Larsen ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim.
Han forteller videre at villfiskens skjell får også en godt synlig overgang mellom livet i elva som ungfisk og til den smoltifiserer for videre næringsvandringer som voksen i havet.
Smolt er betegnelsen på ungfisk som er klare for utvandring fra ferskvann til saltvann. Smoltifisering er den fysiologiske tilpasningen den går gjennom for å tåle livet i saltvann.
Når laksen velger å dra til havs for å bli stor og får tilgang på et større matfat, blir det mye lengre avstand mellom disse ringene. Avstanden representerer den økte veksten.
Forsker Bjørn Florø-Larsen med en skjellprøve.(Foto: Bryndis Holm)
– En oppdrettsfisk har ikke alle naturlige variabler som påvirker veksten gjennom livet på helt samme måte som villfisken. Den vil derfor ha en mye jevnere vekst. Dette gjenspeiler seg også visuelt på skjellet.
Gir viktig informasjon
Nok en laksesesong er i gang, og Florø-Larsen håper mange skjellprøver finner veien inn til instituttet gjennom sommeren.
Ingen andre prøver fra laks enn skjellprøver kan gi så mye informasjon. Dessuten betyr skjellprøvene enkel prøvetakning, logistikk og lagring for fremtiden.
Prøveinnsamling av skjell fra all avlivet laksefisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på viktige grunnleggende materialer.
Fra skjellaben i Trondheim: Her bearbeider forskerne skjellprøvene de tok i Driva.(Foto: Shane Colvin)
Kampen om «den beste dama på grunna»
Forskerne kan også se tydelige
gytemerker i fiskeskjellet.
– Når vi får inn en skjellprøve, så kan vi se om
denne laksen har vært oppe i elven og gytt tidligere eller om den er oppe i
elva for første gang for å gyte, sier Florø-Larsen.
Et gytemerke kan se ut som slitasje på skjellveksten.
Det er nemlig en stor påkjenning for fisken å vandre tøffe ruter opp elva til
gytegrunnene og forbruke masse energi og mineraler for å danne gytedrakt, rogn
eller melke.
– I tillegg slåss mange hanner for å finne den beste dama på grunna før han igjen kanskje skal overleve en hel vinter i elva med svært begrenset
næring etter gytingen er ferdig. Slike heftige livshendelser setter sine
fysiske spor, forklarer forskeren.
Annonse
Avdekker rømt oppdrettsfisk
Oppdrettslaks som rømmer, er
vurdert som den mest alvorlige trusselen for villaks fra oppdrett. Det er fordi
gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk.
For å
bevare de genetiske særtrekkene gjennomgår derfor all villfanget stamfisk en såkalt opphavskontroll. Den avslører rømt fisk.
Hovedmålet med dette er å sikre at
bare ren villfisk brukes i arbeidet med å kultivere fiskebestandene som av
ulike årsaker sliter med lav produksjon.
Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak leder opphavskontrollen på oppdrag fra
Miljødirektoratet. Kontrollen består blant annet av å analysere skjellmønster slik at
de kan avdekke rømt oppdrettsfisk.
Men hvorfor ble opphavskontroll opprettet
og hva er formålet med den? Og hvordan gjennomfører Veterinærinstituttet disse
skjellanalysene, og hva gjør de med materialet som samles inn?
