Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skjønt de altruistiske tilbøyelighetene i denne retning har sine begrensninger hos ekornhunnene.
Å legge en beskyttende hale over morløse slektninger, er på ingen måte hverdagskost hos det nordamerikanske røde ekornet. Vi har for øvrig vår egen variant av slike røde gnagere her i Norge, Sciurus vulgaris.
Over en periode på 20 år kan canadiske forskere telle på én hånd ekorn som har adoptert slektninger som nevøer, nieser eller barnebarn.
- Det er snakk om fem tilfeller i et utvalg på mange tusen ekornkull som er født siden prosjektet startet opp. Adopsjon forekommer, men er helt klart en sjeldenhet, sier professor Andrew McAdam University of Guelph, i en pressemelding.
Han har utført studien sammen med kolleger ved University of Alberta og McGill University.
Sosiale dyr, derimot…
- Sosiale dyr som løver og sjimpanser er ofte omgitt av slektninger, så det er ikke overraskende at en hunn blant disse ville finne på å adoptere et familiemedlem. De har allerede tilbrakt mye tid sammen, sier McAdam, som er evolusjonsbiolog.
- Men røde ekorn lever isolert fra hverandre, og er svært territorielle, sier forskeren videre i presseskrivet fra University of Guelph.
Det nye forskningsarbeidet er publisert i Nature Communications. Studien er en del av et omfattende feltarbeid i Yukon, der man undersøker utviklingen til røde ekorn, og betydningen av god mattilgang.
Projektet kalles Kluane Red Squirrel Project, og ble startet i 1987. Siden den gang har forskere overvåket adferd og reproduksjon hos rundt 7 000 ekorn.
Omkostninger av adopsjon
Å adoptere er kun mulig hvis moren dør og et annet ekorn i nærheten ammer.
- Sett fra et evolusjonsperspektiv, kan man spørre seg hvorfor et dyr skal adoptere, når det betyr at det setter eget avkom i fare.
- Det vi har funnet ut, er at ekorn bare vil adoptere når det ikke har for store omkostninger, og når den foreldreløse har en stor prosenatndel av de samme genene som moren, sier McAdam. Drar for å undersøke
- Det som også er oppsiktsvekkende, er at ekornene er i stand til å vurdere hvilke avkom de har et nærere slektsforhold til, sier McAdam.
Fordi ekorn har lite med hverandre å gjøre til daglig, lærer de seg hvem slekta er ved å høre nyanseforskjeller i lydene deres.
Hvis de ikke har hørt lydene på noen dager, kan det tenkes at de vil dra for å undersøke om noe har skjedd, ifølge McAdam.