Prosjektet er et internasjonalt samarbeid og hovedmålet var å studere genetisk utveksling mellom den skandinaviske bjørnebestanden og nabobestanden i Finland.

Bestanden i Finland vokser raskt, men tidligere studier har i liten grad dokumentert innslag av bestandens gener i Skandinavia. Unntaket har vært Pasvikområdet i Finnmark, der bjørnene er nært tilknyttet bestanden i Nord-Finland.

I den nye studien kunne forskerne for første gang dokumentere bjørner med østlig opphav (Finland) også i Sverige, nærmere bestemt i Nord-Sverige.

I tillegg hadde enkelte bjørner både østlige og vestlige gener i sitt DNA, som tilsier at hanner og binner med ulikt genetisk opphav har paret seg og fått avkom.

DNA-data for 924 hannbjørner ble undersøkt i studien.

– Dette tyder på at bjørnebestandene i Nord-Europa ikke er genetisk isolert, som antydet i tidligere studier. Derimot ser vi at det er god flyt av gener mellom Nord-Sverige og Nord-Finland, sier Alexander Kopatz, genetiker og bjørneforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

De to tidligere isolerte bjørnebestandene er altså nå i ferd med å vokse sammen.

Les også

Flere bjørner i Norge