Søndagstur til tropene

I veksthusene på Botanisk Hage i Oslo vokser og gror det nemlig året rundt, og planter fra hele verden klemmer seg sammen under glasstakene. I bassenget i Viktoriahuset, som ble bygd i 1876, brer kjempevannliljer de enorme bladene sine blant siv og vannhyasinter. I rommet ved siden av nikker skjøre orkideer fornøyd.

De er yndlingsblomstene til Victor Albert, direktøren for den botaniske hagen, og har nå fått sitt eget rom. Da Albert begynte i jobben for et år siden var det derimot temmelig kaotisk inne i veksthusene.

- Det var en jungel av sammenfiltrede planter, forteller Albert, som er professor i botanikk, og har jobbet i den botaniske hagen i New York. Han satte seg straks som mål å rydde opp i villniset. Og nå er det altså blitt noenlunde orden i rekkene, og dessuten har Palmehuset (1868) fått sin egen evolusjonsavdeling.

Eldgamle planter

For et par år siden døde den 185 år gamle daddelpalmen som pleide å stå der, men nå viser museet altså fram noe som er enda eldre. I Palmehuset kan man nemlig oppleve plantenes utviklingshistorie, som strekker seg mange hundre millioner år bakover.

Ikke det at noen av museets vekster er millioner av år gamle, men mange av artene er ganske lik plantene som dekket jorda i dens dunkle barndom.

Og hvem vil vel ikke stifte bekjentskap med rare palmer med kongler i stedet for kokosnøtter? Eller kikke på digre trebregner hvis nære slektninger vaiet i vinden mens de første virveldyra krøp opp på land?

Viktor Albert har ikke tenkt å gi seg med evolusjonsrommet.

Verden hit!

Museet på Tøyen har nemlig hatt planer om et gedigent nytt veksthus siden 1960-tallet. Nå håper de at de skal få i gang bygningsarbeidet innen 2005.

Det 2 600 kvadratmeter store glasshuset er allerede tegnet av arkitekt Stein Halvorsen AS, og skal bli det grønne hjertet av den planlagte Tøyen Kulturpark. Innenfor skal det yre av både plante- og dyreliv året rundt.

Hele anlegget blir sirkelformet, og delt opp i forskjellige avdelinger. I én del skal regnskogsplanter få bre seg, over basseng med tropisk fisk. Og er man riktig heldig kan man til og med finne eksotiske insekter blant slyngplantene.

Lengre ned i gangen lever hardføre ørkenplanter i sanden, og i den tempererte avdelinga finner man appelsintrær og daddelpalmer. I tillegg skal det lages både en kjølig arktisavdeling med midnattssol, og en fristende kanariøydel. Og innimellom kan det godt hende man snubler over ett fossil eller to.

For godt til å være sant?

Muligens. Men ledelsen ved Naturhistorisk Museum har tro på at de skal klare å sparke prosjektet i gang. Kommunen har allerede lovet bort atskillige millioner, og Viktor Albert håper næringsliv og privatpersoner også vil spytte inn noen slanter.

Og dette må vel være den rette årstiden for litt tigging. For hvem ville vel ikke betalt litt for å ha en liten bit regnskog å søke ly i, når januar har all makt? Hadde det stått til meg skulle bygget vært ferdig i forgårs.