Vanlig gulløye (Chrysoperla carnea) er et insekt folk gjerne forbinder med mørke høstkvelder når de voksne individene svermer rundt utelampen eller lander i vinduskarmen på jakt etter et sted å overvintre.

- Vanlig gulløye tilhører et artskompleks med flere svært like arter, forteller forskerne Geir Kjølberg Knudsen og Ingeborg Klingen ved Bioforsk Plantehelse.

De ulike artene er umulige å skille fra hverandre på utseende og kan kun bestemmes på duettsangen de produserer under kurtisen.

Gulløyene baserer sitt partnervalg på sang, og i evolusjonens løp har de ulike sangtypene hos gulløyer utviklet seg til en reproduksjonsbarriere som igjen har ført til dannelse av flere nye arter.

Synger du feil sang får du simpelthen ingen partner.

Innenfor artskomplekset ”vanlig gulløye” er det på bakgrunn av sanganalyse beskrevet minst seks forskjellige arter i Eurasia, en art i Afrika og fire arter i Nord-Amerika.

Vanlig ved en utelampe nær deg

Vanlig gulløye forekommer over det meste av landet. Arten tilhører insektgruppen nettvinger som teller drøyt 50 arter her i Norge.

Nettvingene har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne. De har bitende munndeler og to par ganske like vinger med et velutviklet årenett.

Voksne gulløyer blir om lag 2-3 cm lange. Det meste av året er de voksne individene lysegrønne med metallisk gulrøde fasettøyer. Hodet er nedoverbøyd, med munndelene på undersiden.

Voksne gulløyer tiltrekkes av lys og sees ofte i stort antall ved utelamper, i vinduskarmer og på husvegger. Om høsten trekker de ofte inn i uisolerte hus for å overvintre. 

Eggene legges på stilker

Gulløyer overvintrer som voksne og legger egg om våren eller forsommeren. I Norge regner vi med at vanlig gulløye vanligvis har to generasjoner per år.

De første voksne individene dukker opp i midten av mai, og parring skjer nesten umiddelbart. Innen et døgn etter parring starter eggleggingen.

Eggene er ovale, knall grønne og snaut en millimeter lange. De festes til underlaget ved hjelp av en 3-5 mm lang sekretstilk. Stilken beskytter eggene mot predasjon fra andre rovinsekter og larver som allerede har klekket.

Larvene lever i 14-15 dager før de forpupper seg, og i løpet av denne perioden kan de sette til livs store mengder skadeinsekter.

Et av våre viktigste nyttedyr

- Gulløyer har i flere land vært brukt i biologisk bekjempelse, både i veksthus og på friland, forteller Ingeborg Klingen.

Insektene er mer tolerante overfor plantvernmidler enn de fleste andre nyttedyr, de forekommer naturlig i jordbrukslandskapet og er relativt enkle å oppformere.

Larvene er effektive rovdyr og spiser blant annet store mengder bladlus, små larver og egg av en rekke skadeinsekter og midd. De voksne individene livnærer seg imidlertid kun på honningdugg og pollen.  

Forbud mot utsetting av gulløye

Det faktum at gulløyene er så vanskelige å skille fra hverandre skaper problemer for de som ønsker å benytte dem i biologisk bekjempelse.

For å unngå at nye arter som ikke hører til i den norske faunaen skal konkurrere ut stedegne arter er det i dag forbudt å sette ut gulløyelarver i Norge.

I stedet forsøker forskerne å finne ut hvordan man kan øke de naturlige populasjonene av gulløye i norske frukthager, for eksempel ved å sette ut luktfeller som stimulerer de voksne gulløyene til egglegging.

Lenke:

The Cryptic Song Species of Chrysoperla