Tre av fire synes det er greit å bryte trafikkregler
Hele 72 prosent av norske bilførere synes det er helt greit å bryte trafikkregler og ta sjanser i trafikken. Litt under halvparten synes heller ikke det er noe stort problem om andre gjør det.
- Vi hadde ikke ventet at bildet skulle være så mørkt, sier professor Torbjørn Rundmo ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med stipendiat Hilde Iversen står han bak en landsomfattende undersøkelse blant 2600 bilførere.
De er begge forskere i trafikkpsykologi og mener at holdningene er både sjokkerende og overraskende. Våre holdninger i trafikken kan forklare den dramatiske ulykkessommeren 2002.
Mer flyt i trafikken
Hver femte nordmann mener trafikkregler må ignoreres for å få flyt i trafikken. Samtidig sier nesten hver tredje nordmann at de selv bryter regler for å komme fortere frem.
Hele 35 prosent svarer at de ofte kjører forbi selv om bilen foran holder fartsgrensen. Og mens 12 prosent svært ofte bryter fartsgrensene, svarer 38 prosent at de gjør det av og til.
De to forskerne har påvist en klar sammenheng mellom holdninger og farlig kjøring. Jo mer likegyldige bilførerne stiller seg til trafikkreglene, desto mer risikoatferd i trafikken rapporterer de om.
Og ikke minst - de med de mest trafikkfarlige holdningene hadde også vært mest involvert i nestenulykker og skader. Verst er de unge, mannlige bilførere. Derfor er det viktig å rette tiltakene spesielt mot denne gruppen.
Holdningene er viktigst
- Holdningene vi har, er viktigst for hva vi foretar oss. Dette viser også internasjonal forskning på risikoatferd. Derfor er det interessant å se at trafikkekspertene roper på mer politi og større bøter. Men spør du kriminologene, er det ikke en eneste en av dem som tror strengere straffer vil hindre kriminalitet, sier Rundmo og Iversen til Adresseavisen.
De er overbevist om at holdningskampanjer - mer enn lovpålegg - må til for å få ned ulykkestallet.
- Ikke alle kampanjer har gitt effekt. Da må vi spørre oss om hvordan de har vært utformet, og vi må sikre skikkelig evaluering.
Ikke bare samvittighet
Noen har vært vellykket - for eksempel kampanjen 1840 i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Den retter seg spesielt mot ungdom, og har ført til en positiv endring av holdningene og en reduksjon av møteulykker og utforkjøringer.
Det er viktig at kampanjene ikke bare taler til samvittigheten og viser til den enkeltes ansvar. Da virker kampanjene bare moraliserende og irriterende. De kan virke mot sin hensikt, sier Torbjørn Rundmo.
