«Dette er mitt triks: La barnet sovne på puppen og nyt ammesøvn i symbiose med ditt barn. Bygg ut senga og optimaliser forholdene for samsoving», skriver Tonje Jacobsen-Loraas i et debattinnlegg på Psykologisk.no.
Sosialantropologen og gestaltterapeuten fra Nesodden er aktiv i debatten om sove- og leggemetoder. Og hun er kritisk til et nytt program fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP). Programmet blir lansert i mars 2023.
Det nye programmet har som mål å hjelpe foreldre og barn som sliter med søvn. Det er for barn i alderen 6 til 36 måneder. Foreldrene skal kartlegge situasjonen hjemme, registrere babyens søvnvaner i en app og deretter legge en soveplan i samarbeid med helsesykepleier.
Babyen skal lære seg å sovne selv på sitt eget rom i sin egen seng.
Forsker Filip Drozd har sammen med kollegaer på ved RBUP Øst og Sør utviklet programmet.
Sammen med kollegaer har han oppsummert de siste 40 årene med forskning på søvn og spedbarn. På 1980-tallet kom søvntreningsmetoder for barn fra seks måneder og oppover.
– De fungerer fortsatt, sier han til forskning.no.
En av disse metodene blir gjerne kalt Ferbers metode, etter den amerikanske legen og forskeren Richard Ferber som utviklet den.
Ferbers metode går ut på å hjelpe babyen til å sovne av seg selv i løpet av noen få dager. Foreldrene sjekker barnet med jevne og stadig økende mellomrom – uten å ta det opp av sengen.
Motstanderne av metoden kaller den gråtekuren eller skrikekuren.
Gradvis mindre hjelp ved legging
Vi har sett skrekkversjoner av gråtekuren på film og i tv-serier, der fortvilte foreldre sitter utenfor barnerommet mens de sjekker klokka for å finne ut når de neste gang kan gå inn. Inne på rommet hyler barnet.
På helsenorge.no får vi de offisielle helserådene. De anbefaler en fleksibel variant av Ferbers metode. Det står at du skal gå fra å amme den nye babyen i søvn, til å bysse det, til å holde en hånd på brystet. Foreldrene skal gradvis gi mindre hjelp ved leggingen. Om barnet protesterer og gråter, skal du gå inn, men ikke ta opp eller forstyrre barnet. Barnet skal finne sin egen vei til søvnen.
Tonje Jacobsen-Loraas er veldig skeptisk til det hun kaller gråtekurer.
– Helsestasjonene og søvnekspertene må huske på at foreldre er lydige mot rådene de får. Det er mange foreldre som har grått seg gjennom Ferbers metode. Den er forferdelig, både for foreldrene og barnet, sier hun til forskning.no.
– Utrolig at det ikke skal være skadelig å gråte seg i søvn
– Jeg er svært skeptisk til at babyene skal lære seg at de ikke får respons på gråt og mener det er ganske utrolig at noen forskere påstår at det ikke er skadelig å gråte seg i søvn. Det finnes det ingen forskning som kan slå fast med sikkerhet, sier Jacobsen-Loraas til forskning.no.
Annonse
Hege Pettersen Sandtrø er spesialrådgiver på RBUP og har også vært med på å utvikle det nye programmet. De kaller metoden de bruker for søvntrening.
– Det reflekterer bedre hva som er hensikten. Det handler om hva foreldrene skal gjøre for å la barnet venne seg til å finne søvnen selv, sier Sandtrø.
Sandtrø er enig i at grunnbudskapet er det samme som hos Ferber: at babyen skal lære seg å sovne selv.
– Men det er mange ulike veier som kan føre frem til dette, sier hun.
– Møter foreldrenes behov og ønsker
– Tidligere ble metoden praktisert strengt og rigid. Nå er det mer fleksibelt og imøtekommende overfor foreldrenes behov og ønsker. Vi gjør en mindre streng variant av Ferber med samme effekt, sier Sandtrø.
Diskusjonene går i forum på nettet og i barselgruppene. Mange har sterke meninger om hva som er bra for små babyer. Det synes ikke Filip Drozd ved RBUP er noe rart.
– Spørsmål om hva som er riktig å gjøre, blir veldig nært knyttet til grunnleggende spørsmål. Det handler om identiteten. Hvem er jeg som mamma eller pappa? Særlig førstegangsforeldre opplever store omveltninger. De skal lære barnet å kjenne og lære å kjenne seg selv i foreldrerollen, sier Drozd.
Han viser til en ny samlestudie som konkluderer med at samsoving henger sammen med mer nattevåk og flere konflikter rundt leggesituasjonen.
Denne nye studien kan bli kritisert av dem som fremmer samsoving, og det kan forvirre foreldrene, mener Drozd.
Det at man, særlig i den vestlige delen av verden, rendyrker et ideal om at barn skal sove alene, bekymrer Tonje Jacobsen-Loraas.
Annonse
Hun viser til forskning om barns medfødte behov for kontinuerlig kroppskontakt. Selv ammet hun alle sine fire barn i søvn og sov sammen med dem.
– Jeg tror ikke på idealet om at barn skal finne roen alene inne på et mørkt rom. Det er ikke slik barn blir selvstendige, sier Jacobsen Loraas.
For noen barn er det bedre å sove med foreldre, mener hun. Det gjør det lettere for barnet å sovne, og det gjør det mulig for foreldrene å svare raskt på barnets signaler.
– Jeg blir veldig skeptisk når forskere med masse makt forteller sårbare småbarnsforeldre at egen seng er best. Særlig fordi de fleste ender i praksis opp med å sove i samme seng.
At barn stadig vandrer over til foreldresengen om natten, viser hvor viktig nærhet er for dem, mener Jacobsen-Loraas.
Sove eller ikke sove sammen med barnet
– Og så ligger foreldrene der og tenker at nå gjør jeg noe jeg ikke burde gjøre. Men samsoving er for mange det beste alternativet, når det skjer etter rådene for sikker samsoving. Og det er vanlig i resten av verden. Det er vår måte som er unntaket, sier Jacobsen-Loraas.
Søvnkvaliteten ved samsoving kan bli dårligere fordi barn og foreldre forstyrrer hverandre, våkner mer og sover dårligere, ifølge Filip Drozd fra RBUP. Noen er bekymret for å at de kan rulle over babyen.
– Men om samsoving fungerer, og du ikke opplever at du og barnet har noe problem, ja, så la oss ikke lage noe problem ut av det heller, så lenge man følger forholdsreglene for trygg og forsvarlig samsoving, sier Drozd.
– Så kan risikoen for dårligere søvn på sikt allikevel være der, men det kan godt hende at du er en av de heldige som spådommene aldri slår til for. Det vet man jo aldri på forhånd, sier Drozd.
Tilknytning
De som debatterer og jobber med babysøvn, er enige om de viktigste tingene: at søvn er viktig, at nærhet er viktig, at foreldrene skal styre skuta og at det er viktig å forstå babyenes behov.
Annonse
Men de vektlegger ulike ting og peker på ulike studier. Tilknytningsteorien blir ofte tatt fram av dem som er skeptiske til søvntrening.
Dette er en teori først lansert i 1958 av britiske John Bowlby. Han var barnepsykiater og psykoanalytiker. Tilknytningsteorien handler om hvordan følelsesmessige bånd knyttes mellom barn og omsorgspersoner. Når foreldrene trøster, gir omsorg og reagerer i tråd med barnets behov, vil barnet utvikle trygg tilknytning til dem, ifølge Store norske leksikon.
Selvstendighet begynner med trygghet, ifølge Jacobsen-Loraas. Hun viser til tilknytningsteorien.
– I barnas første og andre leveår bør vi tilpasse oss deres behov, og ikke omvendt, sier Jacobsen-Loraas.
– Ikke kritikk av andre leggemåter
– Ekspertene gir foreldrene råd om at vi ikke skal bysse babyen i søvn, men foreldre har bysset barn i søvn siden tidenes morgen. Det er det nydeligste du kan gjøre med barn, sier hun.
Turid Skjerve Leksbø er psykolog og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP).
Hun er opptatt av at deres anbefalinger ikke må oppfattes en kritikk av andre måter å legge barn på.
– Vi sier ikke at du har et problem om babyen sover sammen med deg. Men om du selv opplever at det er et problem å sove sammen med babyen eller at du må opp ti ganger om natta for å amme, så sier vi velkommen til oss. Vi kan se på situasjonen sammen med deg og finne den riktige veien å gå for deg og ditt barn, sier Leksbø.
Det handler ikke om å være for eller mot tilknytningsteori, ifølge Leksbø.
Alle bruker forskning
– Det handler mer om hvordan tilknytningsteorien anvendes. Å være på barnet med en gang det knyr, er ikke den eneste måten å være nær barnet på. Vi mener at den beste måten er å vente litt. Vi snakker ikke timer, men heller sekunder, sier Leksbø.
Alle sider av debatten bruker forskning.
Annonse
– Vi jobber med oppsummert forskning, altså den samlede forskningen på søvnfeltet. Man kan ikke basere praksis på én studie, én fagperson eller ett fagmiljø. Ofte er det enkeltstudier som blir trukket fram, og noen av disse har dessverre gjort mer skade enn nytte, sier Filip Drozd ved RBUP.
Også Tonje Jacobsen-Loraas mener det er flere veier til søvn.
Hun understreker at hun ikke mener det er feil om noen foreldre velger å legge ungen i egen seng og lukke døra, dersom det fører til at barnet sover godt hele natta.
– Alle må få finne ut hva som fungerer for dem selv. Vi må ikke være dogmatiske rundt dette, sier Jacobsen-Loraas.
Men hun er mot at foreldrene skal få standardiserte metoder for legging og søvn.
Metode eller livsstil?
– Metoder kan bli veldig instrumentelt og komme i veien for barnet som ligger der og signaliserer noe om behov, sier Jacobsen-Loraas.
– Men er ikke samsoving og ammesøvn også en metode?
– Jo, det kan du kanskje innvende, men jeg vil heller kalle det en livsstil, basert på behov som for de fleste er svært basale særlig det første året etter fødsel, sier Tonje Jacobsen-Loraas.