Ifølge vår egen kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby, har 13 prosent av barnehagene i Norge dårlig kvalitet. 78 prosent av dem skårer middels i tilbudet til de yngste barna. Det skriver hun i et innlegg i bladet Utdanningsnytt i mars.

Melby viser til en studie som ble gjennomført i 2018, «Blikk for barn».

Den antyder at enkelte barnehager i Norge har for dårlig tilsyn med barna, at det skorter på hygienen, at samspillet mellom voksne og barna er for dårlig og at barnehagene ikke er så flinke til å pirre barns nysgjerrighet og utforskertrang.

Dette gjelder spesielt for de minste barna, de mellom null og tre år.

Vi vet faktisk ganske mye om hva som er god kvalitet for de minste barna i barnehagen. Les om forskernes råd i denne artikkelen på forskning.no.

Så hvorfor er ikke barnehagene i Norge bedre? Vi har spurt flere forskere om hvorfor de tror det er slik.

• Les også: Forskere er uenige om kvaliteten i barnehagene

Mener læring kommer i konflikt med omsorg

Flere av forskerne forskning.no har snakket med, mener barnehagene blir for opptatte av at barna skal lære.

Det mener blant andre Dag Øystein Nome ved Universitetet i Agder.

– Et for stort fokus på læring kan gå ut over barnas behov for omsorg og nærvær fra voksne, ifølge han.

Nome advarer derfor mot at småbarnsavdelinger skal bli preget av forventninger om læring og såkalte strukturerte pedagogiske programmer.

– Det er en utfordring at småbarnsavdelinger tas med i dragsuget når barnehagene inkluderes i utdanningskjeden. Det gir ikke mening å si at et barns utdanning starter i ettårsalderen, skriver han i en epost til forskning.no.

– Ikke minst fordi det kan gi personalet i barnehagen feil prioriteringer av tid og arbeidsinnsats.

Barnehage bør handle om omsorg

Nome mener kvaliteten i småbarnsavdelinger bør handle om god omsorg, den gryende leken, kunnskap om barnas væremåter og hvem de liker å være sammen med.

Den bør også handle om hvert enkelt barns behov for mat, stell, aktivitet og hvile, i ro og gode langsomme rytmer.

– Som en tommelfingerregel bør det det ikke være mer enn ti barn i en småbarngruppe, og det bør være minst en ansatt per tredje barn hele dagen, ifølge Nome.

– Barnehagen bør derfor unngå delte og midlertidige stillinger for å begrense antallet voksne som barna skal forholde seg til.

Frykter barna vil henge etter på skolen

Professor ved Universitetet i Oslo, Espen Schaanning, er enig.

– Man har for lengst begynt å definere barnehagen som en del av utdanningsløpet. Dermed vil man ha oss til å tro at alle barn må i barnehagen så tidlig som mulig, slik at de ikke skal bli hengende etter på skolen, droppe ut av videregående og/eller havne på NAV, skriver han i en epost til forskning.no.

Det er en tankegang han mener vi må motarbeide på det sterkeste.

– Vi er vel alle enige om at barnets beste skal stå i sentrum. Det gir håp. For det er vel de færreste av oss som med hånden på hjertet mener at et institusjonsliv er det beste for alle barn og at det ikke finnes ordninger som vil kunne være bedre for de fleste av dem, skriver han.

• Les også: Forsker: Skolen i dag skaper flere tapere

Mener likestilling bør ut av diskusjonen

Professor Turid Berg-Nielsen mener vi ikke har kunnet snakke om andre ordninger fordi vi har vært for opptatt av full barnehagedekning. Hun mener diskusjonene om barnehager har handlet mer om likestilling enn om hva som er best for barna.

– Debatten har vært politisk ukorrekt, og den har vært polarisert. For hver gang man sier at foreldre må få lov til å ha mer tid sammen med ettåringer og toåringer, blir man stemplet som en som ønsker kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, sier hun til forskning.no.

– Det er viktig å få debatten dit den hører hjemme, uten at den avspores hele tiden, sier hun.

Berg-Nielsen mener det er andre i samfunnet som må legge til rette for hva som er best for barna, og at dette ikke må gå ut over kvinnen. Det er like mye mannens og kvinnens ansvar, sier hun.

– Far kan være en like god omsorgsperson som en mor. Han kan også være en bedre en. Det har ikke noe med kjønn å gjøre, sier Berg-Nielsen, som jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern ved NTNU.

Hun mener det bør være like sannsynlig at for eksempel kontantstøtten går til far som til mor.

Må tas på alvor

Dag Øystein Nome mener det er en riktig analyse at likestillings- og sysselsettingshensyn veier tungt i barnehagepolitikken.

Han er derimot usikker på om det har gått direkte ut over barnas beste.

– Det jeg er mest opptatt av, og som all forskning tyder på, er at barnehage for barn fra ettårsalder, bør være noe av de mest påkostede og velregulerte tjenestene i velferdsstaten, ifølge Nome.

– Bekymringen for konsekvensene av barnehage fra ettårsalderen for alle barn bør i aller høyeste grad tas på alvor, skriver han.

Foreldrene betyr mest for barns utvikling

May-Britt Drugli mener at søkelyset på små barns behov nesten alltid forsvinner i debatter rundt likestilling og arbeidsliv.

Hun mener det er bra at kunnskapen om små barn blir løftet frem, særlig det vi nå vet om betydningen av de første tre leveårene.

I et tidligere forskningsprosjekt har Drugli intervjuet foreldrene til ettåringer i barnehage.

– Mens noen av dem sier de hadde ønsket å være hjemme lengre med barna, er det en god del som forteller at de overhodet ikke kunne tenkt seg det. De opplever det som best for sitt barn å være i barnehage, forteller hun.

– Ideelt sett bør det være mulig, og også anerkjent, å være hjemme med små barn for de som ønsker det. Men det bør også være et krav på små barns vegne at vi har gode barnehager, mener hun.

Unik mulighet til å være hjemme med barn

Ingrid Pramling Samuelsson er svensk forsker i pedagogikk ved Gøteborg universitet. Hun er en av forskerne bak en kunnskapsoversikt fra 2012 på regjeringen.no, som er en gjennomgang av det som finnes av kunnskap om tidlig barnehagestart.

Hun mener det er viktig å påpeke at vi i Norden er unike i hvor lenge barna faktisk kan være hjemme før noen andre tar over omsorgen for dem.

– I de fleste andre land må foreldre levere fra seg barna mye tidligere. Og det er viktig å tenke på at dette også handler om barnas liv og fremtid, skriver hun i en epost til forskning.no.

– Barnehagen bidrar med noe annet enn det familien gjør, og det bidrar til barnas verdensbilde, holdninger og kunnskap på lang sikt.

Hun påpeker likevel hvor viktig det er at barnehagene er gode.

– Det er naturligvis viktig at barnehagen har god kvalitet og at det ikke er alt for store grupper med barn. Jeg tror ikke det er bra for de yngste barna å være i disse store, åpne og fleksible barnehagene, skriver hun.