For vår del, han eldste, han kunne gjerne si at han ville heller ha Pokémon-kort enn lørdagsgodteri, for eksempel.

Det forteller Maren, en dem som har gitt informasjon til forskerne som har laget det såkalte referansebudsjettet.

For hvis han ikke samlet på Pokémon-kort, hvem skulle han leke med i friminuttet da?

Siden 1987 har forskere i Norge laget referansebudsjettet. Her får bankene, Nav og vanlige folk vite hva vi trenger for å leve et helt greit liv og hva det koster.

I fjor oppdaterte forskerne de varene som inngår i kategorien lek, medier og fritid.

Offentlige råd og regler, eksperter, statistikk og vanlige folk i såkalte fokusgrupper er konsultert.

En ny varegruppe som kom inn, er noe forskerne kaller trendleker. Som for eksempel Pokémon-kort. Eller slim eller fidgetspinners eller bamser med veldig store øyne.

Ting som gir tilhørighet

– Det sosiale er ganske viktig. Det er det vi har tenkt mye på for barna, forteller Ingrid Haugsrud, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Hun hadde ansvar for kategorien leker i det nyeste budsjettet.

For de aller minste handler lekene mest om utvikling. Babyer og ettåringer bør for eksempel ha en babygym, pekebøker, en ball og byggeklosser, ifølge budsjettet.

– Men fra skolealder er det å passe inn veldig viktig, sier Haugsrud.

– For disse barna tenker vi at trendleker er noe man trenger for å passe inn. Det å for eksempel ha Pokémon-kort kan være viktig for å oppleve tilhørighet.

Barn vil nemlig ikke skille seg så mye ut, forteller Haugsrud. Hun har tidligere forsket på 12-åringers forhold til klær og tilhørighet.

– De vil ha det samme som de andre. Ikke mer og ikke mindre, sier Haugsrud.

Med referansebudsjettet skal barna få dekket sine behov.

– Vi kaller det et akseptabelt forbruksnivå. Det er ikke prangende og ikke supernøkternt heller. Det er passe, sånn at du kan delta fysisk og sosialt på et fullverdig vis.

– Bursdag er kjempeviktig

Likevel er det noen ting som har manglet.

I en studie svarte over 90 prosent av barn i alderen 10 til 18 år at det var nødvendig å ha råd til å gå i bursdagsselskap til andre med gave og å ha bursdagsselskap selv.

Men det er først i siste oppdatering at bursdagsfeiring nå er med i budsjettet.

– Dette er noe som trekkes frem i forskning på barnefattigdom, sier Markus Lynum, som har hatt ansvar for kategorien fritidsaktiviteter.

– Kanskje spesielt for fattige barn så er dette en situasjon der man opplever at eget hjems fattigdom blir tydeliggjort overfor de andre.

SIFO-forskerne har stusset over at ikke bursdager har vært med før.

– Bursdag er jo en kjempeviktig sosial arena for barn og voksne, sier Haugsrud.

– Å feire bursdag er en stor del av kulturen vår. Og det å kunne være med i bursdag til andre.

Selve bursdagsfeiringen blir lagt til når mat- og drikke-budsjettet skal oppdateres. Men under kategorien for leker er det nå lagt inn seks til 14 bursdagsgaver i året, avhengig av alder.

Maren fra en av fokusgruppene har tre barn. På det voldsomste var familien oppe i 45 bursdager i året.

«Så det er en stor kostnad for mange, selv om man kanskje prøver å få foreldre med på gave på maks 50 kr», sier hun.

Fortsatt ingen ferie med

Ferie, derimot, er ikke med i budsjettet. 

– Det er noe folk tenker at man skal ha mulighet til. Men det er så stort sprik på hva som er feriepraksis i Norge, sier Lynum.

– Vi kan ikke forutsette at folk har tilgang på hytte, selv om SSB sier at nesten halvparten av oss har det. Og det ville også være rart hvis vi skulle ut og si noe om hva som er en akseptabel utenlandstur. Jeg vet ikke om noen ekspertråd som sier noe om sånt.

Dessuten har budsjettet en egen post for fritidsutstyr. Med telt og sovepose og stormkjøkken skal det la seg gjøre å ta noen turer, konkluderer forskerne.

De understreker samtidig at alle varene bare er eksempler. «Friluftsliv har en sentral plass i norsk kultur», står det i budsjettet, men man står helt fritt til å droppe innkjøp av langrennski og tursekk og bruke pengene på noe annet.

Turer på lekeland er heller ikke med. Men det ligger inne en god del kinoturer – og dem går det jo an å bytte ut og heller dra på lekeland, foreslår forskerne.

Smarttelefoner og spillkonsoller

Referansebudsjettet legger opp til at barn i Norge får en smartklokke i alderen seks til ni år og smarttelefon når de er ti år gamle. Dette baserer de blant annet på SSB-statistikk som forteller at på det tidspunktet har de fleste barn en sånn telefon.

Kanskje er dette en post som vil endre seg neste gang budsjettet oppdateres, dersom foreldreinitiativer om å utsette smarttelefon til ungdomsskolen får gjennomslag.

«Digitale spill er en svært stor, viktig og dyr fritidsarena, spesielt for barn og unge», står det i rapporten. En spillkonsoll som skal vare i fem år, og noen spill i året er derfor med i budsjettet. Men mange vil nok heller laste ned digitale spill og kjøpe ting innenfor disse spillene, påpeker forskerne.

Deltakerne i fokusgruppene mente at barna trenger penger til å kjøpe ting i spillene, for eksempel skins i Fortnite.

«Hvis de ikke har skins så blir det diskusjoner på skolen og mobbing og sånne ting», forteller Håkon.

– Dette var det store diskusjoner rundt, forteller Haugsrud.

– Men vi valgte å ikke ha det med som egen kategori.

Ting kjøpt i spill, som skins, kan også være en trendleke, påpeker forbruksforskeren.

Et budsjett for friske folk i arbeid

Forskerne tenker seg at de som har råd til dette budsjettet, er i arbeid og ikke har helseproblemer.

De legger også opp til at folk klarer å spare penger til å kjøpe de litt dyrere tingene. For å komme frem til en pris per måned, må nemlig beløpene deles opp.

En vare som koster 1.000 kroner, men som holder i seks år, vil komme inn i budsjettet til 13,88 kroner i måneden.

Budsjettet baserer seg dessuten på at alt er kjøpt nytt – selv om de som var med i fokusgruppene fortalte at det særlig for de mindre barna var mye arv, gaver og bruktkjøp. Å regne med bruktpriser ville blitt for teknisk vanskelig. Dessuten er det ikke like lett å kjøpe brukt i alle deler av landet.

15 prosent barn faller utenfor

– De fleste i Norge har nok et forbruk som ligger et stykke over SIFO, sier Lasse Eika, forsker i SSB.

– Det inkluderer jo blant annet ikke ferie, og de fleste drar jo på ferie.

I rapporten Måling av barnefattigdom har Eika derimot regnet ut hvor mange som ikke har råd til å dekke SIFO-budsjettet.

Den største utgiften som hushold har, og som ikke er dekket i SIFO-budsjetter, er bolig, renter og energi. Når forskerne trekker fra dette, ser de hvor mye penger som er igjen til annet forbruk.

– 15 prosent av alle barn i Norge bor i en familie der man ikke har råd til SIFO-budsjettet etter våre beregninger, sier Eika.

LES OGSÅ

Familienes utgifter økte med 14.000 kroner det siste året

Barna ville ikke ha skoleuniform, men alle hadde den samme buksa

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på