For å få 12-åringene i garderobestudien til å begynne å tenke på klær spurte forsker Ingrid Haugsrud om de kunne tenke seg å ha skoleuniform.

Noen så for seg at det kunne innebære foldeskjørt og skjorter som de har sett i amerikanske high school-filmer, og at det kunne vært litt gøy. Men alle landet på at de selv ville velge hva de skulle gå med.

Og en av tingene mange ville gå med, var velourbukser av merket Juicy Couture.

– Noen hadde én sånn bukse, som de kanskje hadde spart til eller ønska seg til en spesiell anledning, mens andre hadde sju sånne bukser, forteller Haugsrud.

For selv om ideen om skoleuniform ble avvist, så var ikke barna opptatt av å skille seg ut gjennom klærne sine.

– Dette viser også annen forskning på barn og barns forbruk. Det viktigste for dem er å ha akkurat passe. Man vil ikke ha for mye eller for lite, og det skal ikke være for dårlig eller for bra, sier Haugsrud.

– Det skal være midt på tre. De vil ha det som de andre har. De vil ikke skille seg ut.

Det som er kult i klassen

Gruppen barn som åpnet klesskapet sitt for forskerne, var ganske liten. De var totalt ni stykker, jevnt fordelt på gutter og jenter. Noen bodde på Oslos vestkant, andre på østkanten. Noen bodde med mamma og pappa, andre delte tiden mellom to hjem.

Forskningen inngår i prosjektet Belong ved OsloMet, som utforsker tilhørighet blant barn med ulik bakgrunn.

Men om de som bodde på vestkanten hadde flere Juicy-bukser enn barna på østkanten, og en god del mer fritidsutstyr og skiklær, så var ikke det så viktig.

– Alle barna, uavhengig av hvor de bodde, følte at de hadde det de trengte for å passe inn der de bodde, forteller Haugsrud.

Det å høre til handlet for øvrig ikke om øst og vest.

– Det å passe inn er veldig lokalt. Det kan være ned på klassenivå hva det vil si å ha den riktige tingen, sier Haugsrud, men legger til at intervjuer med større barn kunne gitt helt andre svar.

Men hva hvis man da ikke hadde den buksa?

– Her merket jeg at barna passet på hva de sa, det var et tema de hadde guarden oppe på, sier Haugsrud.

– Her har de hørt mye både hjemmefra og på skolen, om at man skal få ha på hva man vil og ikke dømme hverandre. Så de voktet seg selv da de pratet om det. Men å ha det som er gjengs er viktig. Og selv om noen har sju, så holder det å ha en. En genser som er kul, eller av riktig merke. Og den kan være brukt, den må ikke være splitter ny.

Pakke seg inn i myke plagg

Foruten Juicy-buksene var det gjerne hettegenseren som ble trukket frem som favorittplagg hos mange av barna. Klærne skulle helst være komfortable og myke, litt sånn at man pakket seg inn i noe mykt og godt.

Klærne barna ikke likte var de som opplevdes som stive eller som klødde.

– Generelt så begrunner folk hvorfor de liker eller ikke liker klær ut ifra kroppen, sier Haugsrud.

– Dette gjelder voksne også. Kroppen er målestokken for hva som føles greit og komfortabelt.

Særlig guttene i studien var opptatt av at klærne måtte passe til fysisk lek. Noen bukser var for eksempel mye bedre å skli med enn andre.

Mammas område

Flere av barna var selv involvert i å rydde i skapene sine og bestemme hvilke klær som skulle gis til gjenvinning og hvilke plagg nabojenta kunne få. Og de var med i butikken og handlet så det som ble kjøpt inn, ble det de ville ha. Jentene syntes det var gøy og guttene syntes det var kjedelig, men skjønte at det måtte til.

Og det var mødrene som dro lasset.

– Det var ganske tydelig at det var mødrene som sørga for at skapet var fullt av klær, sier Haugsrud.

– Det var noen som bodde annenhver uke hos mamma og pappa, men heller ikke de nevnte pappa i intervjuene.

Mønsteret er tydelig også i annen forskning: Klær er kvinnenes domene – ikke bare til seg selv og barna, men til alle i familien.

– Det var mamma som så når det var på tide å kjøpe nytt, hun som dro og handla klær, hun som tok ryddejobben med barna, og hun som sørget for klær tilpassa årstidene, sier Haugsrud.

Akkurat passe

Det er lett å smile av barn som ikke vil ha skoleuniform, men må ha de samme buksene. Men voksne er også sånn, ifølge klesforsker Haugsrud.

– Vi går i de samme olabuksene og strikkegenserne. Det er et grunnleggende behov for voksne og barn å passe inn.

Mye forskning på klær har tradisjonelt sett handlet om moter og subkulturer. Haugsruds studie handler om hverdagen.

– Å passe inn er skikkelig viktig for alle, men i klesforskningen har man tidligere ikke snakket så mye om det. Mange er jo på en måte vanlige og har ikke lyst til å være noe annet. De vil være akkurat passe.

Klær og utenforskap

Beate Goldschmidt-Gjerløw er lærer, forfatter og forsker med tilknytning til Universitetet i Agder. Hun har blant annet forsket på hvordan man kan undervise om kontroversielle og sensitive temaer i skolen, knyttet til blant annet kropp, kjønn og seksualitet. Hun er ikke involvert i OsloMet-prosjektet Belong. 

– Jeg tenker at det er en liten studie, og at det de kommer frem til er gyldig for dette utvalget, sier Goldschmidt-Gjerløw.

– Så tenker jeg samtidig at studien er utrolig viktig fordi vi trenger å vite mer om hvordan barn og unge opplever at klær, tilhørighet og utenforskap henger sammen, sier hun til forskning.no.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Har du mer eller mindre klær enn den gjennomsnittlige nordmannen i garderoben din?

Hvert år kommer det 16 kilo nye plagg til hver av oss. Mange av dem blir kastet og brent. Hvem har ansvaret?

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!