Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Er du ungdomsforelder og bruker mye krefter på å bekymre deg? Lær å forstå ungdommen mer nyansert og se at du kanskje bekymrer deg unødig mye.(Foto: Ingvild Stokka)
Gladmelding til foreldre: – Fire av fem ungdommer har gode liv sammen med vennene sine
Tanken på ungdomsårene skremmer vettet av mange foreldre. Men hva om ungdomsforskningen forteller at du kanskje bekymrer deg unødig mye?
Å være mamma eller pappa med ungdom i
huset er ikke alltid like lett. Det ene minuttet er du verdens beste, i neste
smeller døren igjen etter det vennlige spørsmålet om middagen som er servert.
Og så er det alle disse bekymringene.
Bekymrer du deg om tenåringen plutselig vil rote seg inn i rus, ville fester, få nye venner du ikke kjenner til og en grenseløs russetid? Eller et ungdomsliv innelåst på rommet uten en eneste fest, russegenser eller bestevenn?
Ungdomsforskerne Astrid Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sett nærmere på vennskap og selvstendighet, det digitale livet, kroppen, utvikling og selvfølelse.
Vil spre kunnskap om ungdom
Forskerne har tatt for seg det de kaller «forverringshistoriene». Dette handler om bastante beskrivelser
og negative generaliseringer av unge, både i samfunnsdebatten og voksensamfunnet
ellers.
– Vi ønsker ikke at
disse forverringshistoriene skal være den rådende historien om ungdommen vår.
Forskningen viser et mye mer mangfoldig bilde, sier Astrid Camilla Wiig, som forsker og underviser innen pedagogikk.
– Ungdomskultur har i for stor
grad fått et problemstempel. Dette har gjort oss blinde for kreativiteten
som finnes der. På fritiden lærer ungdom gjennom egne interesser. De lærer
gjennom å utforske ulike digitale plattformer og andre fritidsaktiviteter. De
lærer gjennom å bare henge sammen og navigere i kulturelle koder og trender,
sier Willy Aagre, pensjonert professor.
Det meste er bra
Ungdomsforskerne synes det snakkes for
lite om den store gruppen ungdommer som har det bra. Derfor vil de spre mer nyansert kunnskap om de unges hverdagsliv til det brede
publikum.
Wiig og Aagre snakker til foreldre,
besteforeldre, politikere, lærere, trenere, ansatte i ungdomsklubber,
karriereveiledere, pedagoger, alle som jobber med ungdom og studenter.
– Den store gruppen ungdom har det innmari bra og oppfører
seg bedre enn generasjoner har gjort før dem. Den voldsomme bekymringen fra
nyheter om ungdom innblandet i vold, rus og elendighet rammer derfor
unødig mange foreldre som risikerer å bli mer mistenksom og uroet, selv om de har alle odds på sin side, sier Wiig.
– Grovt sett har fire av fem ungdommer gode liv sammen med vennene
sine. Det er hovedbudskapet vårt. Samtidig må vi ta inn over oss store, sosiale
ungdomsutfordringer som har sin opprinnelse i fattigdom og sosiale forskjeller,
fordommer, diskriminering og regelrett rasisme. Det kan skape en belastning som
utenforskap. Disse gruppene har det tungt, sier Aagre.
Å være ung – er det for jævlig?
Forskerne reiser rundt på ulike biblioteker i Norge med et populærvitenskapelig foredrag som de kaller «Er det for jævlig å være ung i
dag?». De bruker forskning og
eksempler fra ungdomsliv når de snakker om hvordan det er å være ungdom i 2023 og hvordan foreldrerollen har endret seg de siste årene.
Tittelen spiller på den tyske ungdomsboken «Å være ung er for jævlig» som handler om en tenåring i rusmiljøet i Berlin. Boken ble oversatt til norsk i 1980.
Wiig og Aagre vil vekke oppmerksomhet
og utfordre fordommene til publikum.
– Vi gir ingen fasit med
bastante påstander om hvordan ungdom er. Vi forsøker å formidle at innsikt om
ungdom må bygge på vitenskap og at det eksisterer ulike teoretiske
perspektiver. Disse teoriene om ungdomskulturer kan heller ikke bare passivt
mottas. De må drøftes videre for at de skal fungere på en fruktbar måte, sier Aagre.
Normalt å følge flokken
Annonse
Forskerne mener at ungdom styres av
både allmennkulturen og ungdomskulturen. Allmennkulturen handler om det faste
og allment aksepterte i samfunnet.
De forteller at ungdomskulturen ofte blir utviklet og definert av ungdommen selv. Denne kreative kulturen er voksne
ofte blinde for.
– Begge disse kulturelle
orienteringene gir viktige impulser til de unge. En ungdom som for eksempel er
god på skolen, gjør lekser og er aktiv i idrett eller andre fritidsaktiviteter,
vil skåre høyt på det allmennkulturelle målet. En ungdom som bruker så stor
andel av tiden på skolearbeid, trening og konkurranser, har da som regel liten
tid å vie til ungdomskulturen, som har mer flytende kriterier for hva som er
bra, viktig og verdifullt, forteller Aagre.
– Samtidig må vi ikke glemme at noen
grupper av unge klarer å få med seg begge disse kulturelle impulsene. En slik
dobbel orientering er en stor ressurs å tilegne seg, legger han til.
Beroliger flokkforeldre
Han beroliger foreldre som bekymrer seg for
tenåringen som slavisk følger vennegjengen, og tenker at tenåringen dermed kan velge
«feil vei» i livet:
– Det er helt normalt for ungdom
å følge flokken, og det er i hovedsak bra for dem. De viser at de klarer å lese
omgivelsene sine og har kapasitet til å tilegne seg ulike kulturelle koder. Mange
er jo tross alt med i ulike vennegrupperinger.
Det er helt normalt for ungdom å følge flokken, og det er i hovedsak bra for dem.
Willy Aagre
– Vi voksne skal ikke undervurdere
jobben som ligger bak å følge med på hva som er inn og hva som er ut. Det er en
stor jobb for ungdommen å være bare vanlig og forbli vanlig gjennom hele
ungdomstiden, være mainstream, det som er akseptert og forstått i en viss
gruppe, sier Aagre.
– Samtidig har vi ungdom som
jobber hardt for ikke å være vanlig, men i stedet jobber for å være annerledes.
Subkulturene er like krevende prosjekter for ungdom. De gir også gode
muligheter til å dykke dypt ned i temaer som gir en særegen «ungdomsekspertise»
på ulike områder, sier Wiig.
Frykten for å bli avvist
Forskerne formidler også til den brede massen
gjennom podkast. I en nyinnspilt episode i postkastserien til Tønsbergs Blad,
snakker Wiig og Aagre om frykten for å bli avvist i ungdomsmiljøet.
– Det er jo av og til tilløp til noe som
kan kalles maktkamper i ungdomsmiljøene. Spesielt i den kule gjengen, som de
kanskje kaller seg. En dronning eller prins styrer hva som gjelder av koder og
normer. Dette sier noe om hvem som får lov til å være med og hvem som blir
dyttet utenfor. Å være den tredje i gjengen er krevende, men også noe de må
erfare og lære å ta med seg, sier Wiig.
Annonse
– De negative opplevelsene i en gruppe kan
føre til at du blir mer bevisst på andre grupperinger. Fordi du har vært
fascinert av å være en del av den gruppen der, så har du kanskje gradvis
fjernet deg fra et par nettverk som du har trivdes bedre med. Så du skjønner
litt mer at «dette gidder jeg ikke være med på lenger». For dem som ikke har noen
andre sosiale alternativer, er det jo knalltøft, sier Aagre.
Det digitale livet – og kroppen
Unge i dag er den digitale generasjonen
som aldri har opplevd en verden uten internett, smarttelefoner og sosiale
medier.
For voksengenerasjonen kan ungdommens digitale liv være krevende å
forstå. Wiig og Aagre mener voksne kan velge å se ungdommens digitale liv som
et potensial fremfor en risiko.
– Et pessimistisk syn anser ungdom
som sårbare vesener som trenger beskyttelse ved hjelp av strengere regulering
og begrensninger satt av foreldre, lærere eller myndigheter. Et kulturorientert
perspektiv har et mer optimistisk syn. Det anser ungdom som kompetente og
kreative der det digitale kan være et potensial for nye kulturelle
uttrykksformer, forklarer Wiig.
Kroppen er også et eget prosjekt i
ungdomstiden. Det handler om muskler, kroppsmasse, fargebruk og stor variasjon i sminke. Mye er basert på musikkpreferanser
eller forbilder innen humor, spill, noen de følger på sosiale kanaler, i serier,
podkaster eller film.
– Vi foreldre trenger ikke være livredde når ungdommen ikke
vil spille fotball eller danse lenger. De vil heller gjøre noe annet. Gjennom
ungdomsundersøkelsene ser vi at mange i stedet begynner på helsestudio.
Plutselig vil 15-åringen bygge muskler og se sterk ut, sier Wiig.
Langt hår og midtskill
– Mange kjenner sikkert igjen
ungdomsguttene der den hvite t-skjorta skal være kroppsnær og buksene henge
litt nedpå slik at trusekanten synes. Hettegenseren skal ha en diskré
designlogo i år, den må ikke være stor og skrikende som om merket i seg selv er
viktig, forteller Wiig og fortsetter:
– Hårstilen er også viktig. Alle jentene bør fremdeles ha langt hår, mens guttene har midtskill med litt
lugg på hver side sprayet stivt med selvlaget saltvann.
– Jentene er opptatt av
at makeupen skal fremheve at de ser naturlige ut. De har gjerne flere
sminkepunger for hverdag eller fest. Øyevippene kan være kjempelange og kjøpes
i 350-pakninger på nett. Vippene limes av og på etter hvert som jentene beveger
seg mellom skolehverdag eller fritid, sier Wiig
– Det er et krevende og verdifullt arbeid å
få alt dette til å se riktig ut. Det skal være «akkurat passe». Det krever
innsikt om nyansene, kunnskaper og håndlag om rådende trender som unge
orienterer seg om digitalt, sier Wiig.
Annonse
Slitsomt å være best i alt
Ungdomsforskerne peker på et krevende
prestasjonssamfunn for unge mennesker i dag.
– Voksne forteller til ungdommen
at «du kan bli hva du vil, bare du jobber hardt nok» og «finn den beste
versjonen av deg selv». Et stort ansvar å putte på det enkelte individ, og som
kan føre til økt press og stress, sier hun.
– Plutselig er det ikke nok å være bare vanlig. Du skal være noe ekstraordinært. Det blir fryktelig slitsomt for ungdommen å
være best på alle arenaer. Det er heller ikke helt sant at du kan bli hva du
vil her i verden, sier Wiig.
Hun og Aagre lener seg på ungdomsforskning
fra sosiologien,
psykologien, etnografien og pedagogikken, nyere bidrag og egen forskning. De bruker tallmateriale fra store ungdomsundersøkelser.
De er opptatt av på-tvers-perspektivet: det at ungdom bruker ulike sider av seg selv når de beveger
seg på arenaer som skole og utdanning, familieliv, vennskapsliv og livene sine
på ulike digitale plattformer.
– Teoriene, tenkemåtene og modellene
vi trekker inn, bygger på ulike grunnlag og fagtradisjoner. Samtidig har de
interessante fellestrekk som betyr mye for en mer nyansert forståelse av ungdom
og den faglige debatten innenfor ungdomsforskning. Den arbeider vi for at de
unge studentene skal tilegne seg, sier Aagre.
Referanser:
Willy
Aagre og Astrid Camilla Wiig (Red.): Ungdomskunnskap –
Hverdagslivets kulturelle former. 3. utgave.
Fagbokforlaget, 2022. (Sammendrag)