Det er krevende for små barn å begynne i barnehagen, forteller forsker Elisabet Solheim Buøen. Hun har gode råd om tilvenningen.

– Det viktigste for små barns tilvenning i barnehagen er å være bevisst på deres grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet. Samtidig skal de få være nysgjerrige og lekende utforskere, sier Buøen.

Hun er opptatt av at barna trenger tid og ro til å bli kjent med barnehagen sammen med foreldrene, som de er trygge på.

Mer stresshormon

– I studien Trygg før 3 har vi målt stresshormonet kortisol ved oppstart i barnehagen. Disse resultatene tyder det på at det er krevende for små barn å begynne i barnehagen, men de fleste finner seg til rette i løpet av fire til seks uker, forteller hun.

Hun viser også til resultater fra studien Liten og ny i barnehagen, som professor May Britt Drugli ledet.

– Denne viser at når barn får lov til å bli kjent med barnehagen gjennom flere korte besøk i løpet av våren, og i tillegg får lov til å ha foreldrene sammen med seg i barnehagen i minst fem dager ved oppstart, så gråter barna mindre og finner seg raskere til rette. Selv om barn selvfølgelig er forskjellige, kan det se ut til at fem dager er en god rettesnor.

– Noen barn vil også trenge mer. I løpet av de fem dagene kan barnet gradvis bli kjent med de ansatte med foreldrene til stede, og de ansatte kan etter hvert overta mer av stell, lek og kontakt med barnet.

Trenger ro hjemme

Det er viktig både for ansatte og foreldre å være klar over at det er krevende for det lille barnet å begynne i barnehagen. Derfor må de sørge for ro og tid.

– Mange barnehager er veldig gode på dette, og flere har gått bort fra den mer tradisjonelle tredagerstilvenningen. Små barn trenger heller ikke mange turer og mye opplegg den første tiden. For dem dreier starten seg først og fremst om å bli kjent med de ansatte, omgivelsene og de andre barna, sier Buøen.

– Kjent personale og gjentakelse av de samme aktivitetene vil være med på å bygge trygghet i barnet. Det er også viktig at foreldrene sørger for rolige ettermiddager hjemme og at barna får nok søvn i denne perioden.

Bør kjenne familiens rutiner

Buøen mener også at god kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen er helt avgjørende for en god barnehagestart.

Det er viktig at barnehagen kjenner til familiens rutiner, tradisjoner, språk og hva barnet liker å gjøre med familien.

– En lengre tilvenningsperiode med foreldrene til stede gir et bedre utgangspunkt for å bli kjent med foreldrene, noe som igjen vil trygge barnet og gjøre overgangen lettere. Å hjelpe barnet med å skape sammenheng mellom barnehage og hjem er viktig for at barnet skal falle til ro i barnehagehverdagen.

Foreldrene trenger også god informasjon i god tid på forhånd, i små biter heller enn alt på en gang. Jo mer konkret informasjon, jo bedre. Hva som forventes av foreldrene, hva som er viktig den første tiden og hva barnehagen er opptatt av.

Hjemmebesøk

– Mange barnehager har god erfaring med å dra på hjemmebesøk til familien til ettåringen våren før de starter. Det har store fordeler å begynne bli-kjent-prosessen hjemme i barnets kjente omgivelser hvor også foreldrene slapper mer av.

Buøen tenker at en kombinasjon av skriftlig og muntlig informasjon er bra. Foreldrene må få mulighet og rom til å stille spørsmål, og det er viktig med god informasjon begge veier både når de bringer og henter.

Hun tror også at det er nyttig å gi foreldre informasjon om hvilke reaksjoner de kan forvente fra barnet sitt.

– Det å normalisere barnas eventuelle sterke reaksjoner kan være godt for å trygge foreldrene. Jeg tror også det oppleves trygt dersom barnehagen er flinke til å ringe og be foreldrene komme når de ser at barnet har behov for det. Da vet foreldrene at barnet deres blir sett og at blir kontaktet ved behov.

Hjelp med følelsene

– Ettåringen føler først og fremst trygghet i det kjente og bruker tid på å bli kjent med nye mennesker og miljøer. Det er helt normalt for en ettåring å vise skepsis, engstelse og uro overfor fremmede og i nye situasjoner. De kan også lett bli overveldet av sterke følelser som redsel, tristhet og sinne. De er helt avhengige av at voksne de er trygge på, hjelper dem med å regulere følelsene sine, forteller Buøen.

Hun beskriver hvordan de voksne kan gjøre dette gjennom å forstå barnets følelser, akseptere dem og være sammen med barnet i følelsene.

Hvis barnet gjentatte ganger får oppleve å bli trøstet, forstått, holdt og roet ned, vil det gradvis bli bedre i stand i løpet av barnehageårene til å regulere følelser selv.

– Det er viktig å bruke mye tid på å hjelpe barn med følelsene den første tiden i barnehagen – det bygger trygghet og på sikt emosjonell kompetanse, sier Buøen.

Vil klare mye selv

Hun understreker at ettåringene er kompetente, de kan mye og de vil gjerne klare mye selv.

– I barnehagen kan de ofte være mye bedre på å støtte ettåringens selvstendighet enn det vi foreldre er. Ettåringene vil i stadig større grad kjenne på og kunne si ifra om egne behov, gjennom å signalisere hva de trenger.

En ettåring er nysgjerrig og vil gjerne lære. De liker å utforske med hele seg og utforske gjennom lukt, berøring, smak, syn og hørsel. I tillegg er de sosiale, har stor glede av å være sammen med voksne og viser stor interesse for andre barn.

– Gjennom forskningsprosjektet Trygg før 3 var det en god del barnehageansatte som fikk aha-opplevelser når det kom til hvor lange dialoger de kunne ha med de minste barna bare de ga seg god nok tid, forteller hun.

Går alt etter planen?

– Små barn viser at de ikke har det bra på mange forskjellige måter, forklarer Buøen. Hun oppfordrer til å følge med dersom barnet over tid ikke viser tegn på å ville utforske og virker lite opptatt av lekene, de andre barna og de ansatte.

Både i barnehagen og hjemme er det viktig å legge merke til tegn til for eksempel at barnet spiser og sover dårligere eller er mer sutrete og klengete enn vanlig. Det samme gjelder om barnet virker mer tilbaketrukket, stille eller mer frustrert.

Utviklingen bør være slik at barnet gradvis viser at det faller til ro i barnehagen.

– Det betyr at det søker de voksne for trøst og lar seg trøste av de ansatte, at det viser glede og vitalitet og utforsker barnehagen og de mulighetene barnehagen tilbyr, ifølge Buøen.

– Det viktigste for god barnehagekvalitet er å ha god kvalitet på samspillet mellom de ansatte og barnet. Derfor er det så viktig å sette av nok tid til å bli kjent med barnet, for å kunne møte barnets behov på gode og sensitive måter. Ved oppstart i barnehagen er det først og fremst barnas behov for emosjonell trygghet og støtte som må bli møtt, sier Elisabet Solheim Buøen.

Artikkelen er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør

RBUP Øst og Sør er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra RBUP Øst og Sør:

• 

  Forskere vil fange opp både mødre og fedre som opplever fødselen som traumatisk

• 

  – Forskere bør lytte til barn med angst

• 

  Når mor eller far prøver å ta sitt eget liv

• 

  Dansk metode kan hindre skolefravær

• 

  Unge med spiseforstyrrelser har blitt flere, yngre og sykere under pandemien

• 

  Hvordan lykkes i arbeid med psykisk lidelse?

Les flere saker laget av RBUP Øst og Sør her.