– Hvis barn har fått mulighet til å eksperimentere og skape i materialer, kan de komme til å oppleve verdifulle øyeblikk, forklarer førsteamanuensis Biljana C. Fredriksen ved Høgskolen i Vestfold.
Hun kaller dem mikro-oppdagelser, som betyr at barnet selv finner helt unike løsninger på små problemer som dukker opp underveis. Det kan dreie seg om hvordan man bør holde og dra i et ark for å rive det.
– Slike øyeblikk kan i positive omgivelser gi barna selvtillit til å prøve å løse alle slags problemer som måtte dukke opp – og dermed gi dem en positiv innstilling til livet, sier Fredriksen.
Hun mener barns eksperimenterende lek med formingsmaterialer kan bidra til læring for livet.
Respekt i barndommen
Den kjente kreativitetsforskeren Csikszentmihalyi noterte seg i 1996 at samtlige av de 91 forfattere, nobelprisvinnere og andre han definerte som kreative, hadde til felles at deres foreldre behandlet dem med respekt i barndommen.
– Trolig har dette ført til at de i ettertid har fått selvtillit til å prøve seg frem og ikke være redde for å mislykkes, antar Fredriksen.
– Dette har sikkert en gang gjort at de torde å strekke seg etter det ukjente og tåle motgang.
Csikszentmihalyis definisjon av begrepet kreativitet inkluderer kun få mennesker som er blitt erklært geniale, og ekskluderer dermed barn. Likevel indikerer forskningen hans at forhold i barndommen har stor betydning for at de kreative evnene skal kunne utvikle seg.
Barn forhandler mening
Fredriksens doktorgradsavhandling viser hvordan barn lærer når de leker eksperimenterende med materialer – hvordan de “forhandler meninger” i samspill med andre.
– Denne meningsforhandlingen viser seg å være en kompleks prosess hvor individuelle, materielle og sosiale dimensjoner veves sammen og gjensidig påvirker hverandre, og hvor fantasi, kreativitet, sansing og kroppslige aktiviteter spiller en sentral rolle.
– Dessuten er førskolelærernes og foreldrenes positive holdninger helt avgjørende, sier hun.
Biljana C. Fredriksen (Foto: HiVe)
I sin avhandling analyserer Fredriksen rundt ni timer video, som viser hennes eget samspill med barn under eksperimenterende lek med materialer. Hun trekker fire konklusjoner:
Gjennom kroppslige aktivitetene blir barn kjent med hvilke muligheter materialene byr på, og med sine egne evner som å løfte, vri, dra osv.
Verbalspråket og barns kroppslige erfaringer støtter hverandre gjensidig, samtidig som barna gjennom fantasi og kroppslige metaforer skaper koblinger mellom gamle og nye erfaringer. På denne måten forhandler barn nye meninger.
Motstand i materialer kan sette i gang problemløsning og kreativitet. Unike løsninger i form av mikro-oppdagelser blir resultatet.
Kvaliteten på samspillet mellom barn og lærer er avgjørende for hvilke nye forståelser skal kunne forhandles. Lærerens holdninger, uttrykt blant annet gjennom kroppsspråket, er grunnleggende for at barns skal kunne føle at det er lov å prøve seg frem innenfor de mulighetene materialene og redskapene byr på. På samme måte er også lærerens valg av materialer og verktøy av betydning for hvilke typer læring og mikro-oppdagelser som kan oppstå.
