Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mens skolene stiller stadig høyere krav til både barnehager og barna som skal begynne på skolen, dras barnehagelærerne mellom politiske krav og egen profesjonsetikk.
Mens skolene stiller stadig høyere krav til både barnehager og barna som skal begynne på skolen, dras barnehagelærerne mellom politiske krav og egen profesjonsetikk.

Barnehagelærere opplever et kryss­press for å gjøre barna skoleklare

Hva innebærer det å være skoleklar? Og hvordan opplever barnehagelærere arbeidet med å forberede barn for skolestart?

Josefine Jahreie har undersøkt hvordan barnehagelærere i Norge og Danmark jobber med å forberede barn til skolestart. Barna har vært fra områder med lav inntekt og høy andel familier med minoritetsspråklig bakgrunn.

Jahreie fant at barnehagelærerne i begge landene dras mellom politiske krav og egen profesjonsetikk. Og det i en hverdag der skolene stadig stiller høyere krav til både barnehager og barna som skal begynne på skolen.

Forsker Josefine Jahreie ved Senter for Profesjonsstudier
Forsker Josefine Jahreie ved Senter for Profesjonsstudier

Verdsetter læring gjennom lek  

– Barnehagelærerne synes det er vanskelig å imøtekomme kravene som stilles til barns skoleklarhet fra offentlige myndigheter, sier hun.

Barnehagen har lenge vært en pedagogisk institusjon med egne mål og læringsmetoder. Den skiller seg tydelig fra skolens læreplaner og didaktikk – ikke minst i de nordiske landene. Didaktikk er læren om undervisning.

Den nordiske barnehagemodellen verdsetter læring gjennom lek og et helhetlig syn på barns utvikling. Lesetrening begynner de for eksempel ikke med før i barneskolen.

Denne modellen står i kontrast til mange andre lands utdanningssystemer. Det gjelder land som for eksempel USA, England og Frankrike. Der er det en mer skoleorientert tilnærming til læring fra tidlig alder, med klasseromsundervisning og lese- og skrivetrening fra det som i Norge tilsvarer barnehagealder. 

Norge og Danmark med ulik strategi

Samtidig har både tall på frafall på videregående utdanning og Pisa-resultater i Norge og Danmark vist betydelige skjevheter mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.

Pisa-rapportene viser at barn med innvandrerbakgrunn gjør det dårligere enn barn med majoritetsbakgrunn på nasjonale prøver. Det gjelder også når det er kontrollert for foreldrenes sosioøkonomiske status. 

Samtidig registreres det høyere frafall fra videregående skole for gutter med innvandrerbakgrunn enn andre elevgrupper. 

Derfor har begge landene satset oå tidlig, forebyggende innsats for å redusere sosiale forskjeller.

– De to landene er interessante å sammenligne, forklarer Jahreie. 

Tross felles røtter i den nordiske barnehagemodellen har de brukt svært ulike politiske strategier for å styrke barns skoleklarhet. 

Streng dansk linje

Danmark fører en streng integreringspolitikk. Landet har innført særtiltak i utvalgte områder der en høy andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn og/eller svak tilknytning til arbeidslivet. 

I slike områder er det obligatorisk barnehagestart fra ett år og obligatoriske språkprøver i førskolen. Nylig er det også igjen blitt foreslått obligatoriske språkprøver av alle treåringer på nasjonalt nivå. 

I Danmark består det første året i skolen av et obligatorisk år i det som kalles 0. klasse, eller barnehageklassen, for seksåringer.

Danske myndigheter pålegger barnehagene og skolene å bruke samme standardiserte flervalgs språktest på alle barn uavhengig av bakgrunn. Barn som ikke består prøven etter gjentatte forsøk, kan måtte gå 0. klasse om igjen.

Selv om den offisielle testen tas i 0. klasse, ønsker de danske barnehagelærerne å skjerme barna fra opplevelsen av å bli avvist. Derfor gjennomfører de ofte tilsvarende tester allerede i barnehagen. De anbefaler gjerne foreldrene å søke om utsatt skolestart. 

Ikke obligatorisk språktesting

I Norge, derimot, er utsatt skolestart mindre vanlig. Nasjonale og lokale myndigheter pålegger heller ikke obligatorisk språktesting.

Det mest brukte verktøyet for språkkartlegging i norske barnehager, Tras, er mer åpent enn det danske. Det lar barnehagelærere velge egne metoder for å vurdere barns språkutvikling. 

De kan også bruke alternative kartleggingsverktøy for barn med norsk som andrespråk.

Skolen bestiller, barnehagen leverer

Til tross for disse forskjellene fant Jahreie at barnehagelærere i de to landene opplever å stå i en ganske lik skvis. Den er mellom en mer skoleorientert forståelse av hva det vil si å være skoleklar og den nordiske barnehagetradisjonens verdier og metoder.

– Det er flere underliggende dimensjoner her, forklarer Jahreie. 

Barnehager og skoler jobbet tidligere relativt uavhengig av hverandre. Nå anses imidlertid barnehagen som en integrert del av utdanningssystemet. Dette henger sammen med økningen i antall barn i barnehager og statlige subsidieringer. 

Aktører som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har gitt sterke oppfordringer om å skape bedre sammenheng mellom de to institusjonene. Dette er en villet politisk utvikling.

Videre er kravene som stilles til barn i dag, mye høyere enn tidligere. Spesielt om språkkunnskaper. Barnehager har fått et større ansvar for å forberede barna til å begynne på skolen. 

Barnehagelærerne må dermed forholde seg til økte krav og rapportere til skolen om barn som mangler språkkunnskaper i majoritetsspråket.

– Problemet er at man fort havner i en situasjon der barnehagene opplever å bli behandlet som en arena som mottar «bestillinger» fra skolen, påpeker Jahreie.

Hva betyr det egentlig å være skoleklar?

– Ofte slites barnehagelærerne mellom to sett idealer: Selv om de er tilhengere av et mer helhetlig læringssyn og ikke ønsker å stille urimelige krav til barna, så ser de at mange barn sliter og trenger hjelp for å klare å møte forventningene som stilles i skolen, sier Jahreie.

Samtidig er et vesentlig spørsmål hva det egentlig betyr å være skoleklar. Dette er delvis et politisk spørsmål, ifølge Jahreie.

Hva det vil si å være skoleklar, er ikke gitt. Det er noe som stadig blir diskutert. 

Jahreie finner at barnehagelærere opplever at skolen og barnehagen har ulike forventninger til hva det vil si å være skoleklar. Videre opplever de at kravene som stilles, er lite fordelaktige for barn med norsk som andrespråk.

Verdsetting av profesjonen

Dette er et komplekst og til dels svært politisert tema, understreker forskeren. Hun har ønsket å belyse kompleksiteten og identifisere utfordringer fra barnehagelærernes ståsted.

– Barnehagelærernes perspektiv har vært viet påfallende lite oppmerksomhet i forskningen. I tillegg til at det er viktig å skape gode læringsmiljøer for barna i barnehagen, må vi sørge for at barnehagelærernes stemme blir hørt i politiske beslutninger som i stor grad påvirker deres arbeidshverdag, sier hun. 

Jahreie påpeker at barnehagelærerutdanningene opplever dramatisk synkende søkertall i begge landene. Det er derfor avgjørende å arbeide videre med å sørge for gode arbeidsvilkår for denne yrkesgruppen, slik at flere velger å utdanne seg til yrket og bli værende i det. 

Referanse:

Josefine Jahreie: Constructing the School-Ready Child – A study of ECEC Teachers’ Experiences of Preparing Children for School. Doktoravhandling ved OsloMet, 2023. 

Om forskningen

Josefine Jahreie intervjuet 22 barnehagelærere i Oslo og København om hvordan de arbeider med språk i barnehagen og hvordan de forbereder barna til skolestart.

I tillegg til intervjudata bygger forskningen på en systematisk gjennomgang av forskningslitteratur der Jahreie utforsker hvordan tidligere forskning på barnehagelæreres forståelser av skoleklarhet varierer på tvers av landegrenser.

Powered by Labrador CMS