I kioskene er det vanlig å selge brus, pølser, is, potetgull og kaker. Ofte finnes det ikke noe for de som ønsker sunn mat og drikke.

– Det trenger ikke å være så vanskelig å få til noen sunnere alternativer, sier Mari Myhrstad.

Hun er forsker ved OsloMet og har ledet prosjektet, som er et samarbeid mellom OsloMet og Høgskolen i Østfold.

Myhrstad og forskerkollegene ville undersøke hva slags mat som tilbys og selges i idrettskioskene. Det kom klart frem at den er usunn.

Ønsker endringer

De undersøkte også hva det er som gjør at vi ikke har sunnere idrettskiosker.

Studien viser at over 80 prosent av idrettslagene i undersøkelsen tilbyr brus med sukker, søtsaker og snacks. I tillegg tilbyr over 60 prosent kaker.

Bare under halvparten av klubbene som var med i studien, tilbyr frukt, grønnsaker og bær.

Myhrstad forteller at da de intervjuet foreldrene og klubblederne, var det veldig klart at de opplever mattilbudet i kioskene som usunt. De ønsker også endringer.

Forskjeller på klubbene

Barrierene for idrettsklubbene er økonomi og tap av inntekt. I Norge er driften av kioskene ofte basert på frivillighet. Inntjening betyr mye for klubbene.

For å øke inntjeningen er det vanligvis foreldrene som står for mattilbudet.

En annen barriere er at de ofte har et begrenset og lite kjøkken i kiosken. Derfor må det som tilbys, være enkelt. Oppbevaring og tilbereding av maten kan være vanskelig.

– Vi opplevde også at det er forskjeller på klubbene. Noen har engasjerte ledere og bedre økonomi, og som likevel klarer å få til et sunnere tilbud, sier Myhrstad.

– Men generelt er det en del utfordringer.

Kosen er viktig for foreldrene

I intervjuene kom det frem at selv om foreldrene sier at de ønsker et sunnere tilbud i idrettskioskene, er de samtidig opptatt av å ha det hyggelig og belønne barna med usunn mat.

– Kos og hygge er nok ofte assosiert med usunn mat, forteller Myhrstad.

Ungdommene som ble intervjuet, var derimot ikke opptatt av kosen. I hvert fall nevnte de ikke det i intervjuene. De sa at de ønsker å kunne velge sunt, og de ønsker seg endringer.

Prisen betyr en del for ungdommene når de handler i kiosken. De kjøper helst det som er billig.

Den første studien om idrettskioskene

Forskerne fant videre at klubbene som hadde sponsoravtaler eller hadde lagd noen retningslinjer, kunne tilby flere sunnere alternativer i kiosken.

– Det hjelper mye at man er bevisste på dette, understreker forskeren.

– Vi kan lage en vaffelrøre sunnere med havregryn for eksempel. Klubbene kan også velge bort godteri og snacks fra utsalgsstedet.

Hun påpeker at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for hva som skal tilbys i idrettskioskene.

– Vi ønsker å bruke denne forskningen til å få til det på sikt, sier Myhrstad.

– Så vidt vi vet, er dette den første studien som har undersøkt mattilbudet på idrettsarrangementer for barn og ungdom i hele Norge. Vi har publisert tre artikler fra studien, og vi ønsker å fortsette å rette søkelyset på mattilbudet på idrettsarenaen.

Referanser:

Lisa Garnweidner-Holme mfl.: Adolescents' experiences with the food selection at the sports arena in the area of Oslo, Norway: a focus group study. Public Health Nutr, 2024. Sammendrag. DOI: 10.1017/S1368980024000181

Lisa Garnweidner-Holme mfl.: Food and beverage selection in children's sports arenas in Norway: A cross-sectional study. Public Health Nutr, 2024. Sammendrag. DOI: 10.1017/S1368980024000818

Lisa Garnweidner-Holme mfl.: Facilitators and barriers to healthy food selection at children's sports arenas in Norway: a qualitative study among club managers and parents. Public Health Nutr, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1017/S1368980020003985

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Bygg tar 40 prosent av energiforbruket i Norge. Er en digital tvilling løsningen for å spare?

• 

  Derfor opprører klima­journalistikken mange lesere

• 

  Under pandemien: Mer ensomhet og flere konflikter hjemme for barn og unge i barnevernet

• 

  Vi har minst 27 millionar handlenett heime. Gjer dei matinnkjøpa meir miljøvennlege?

• 

  Kan nye former for ledelse i kommunene gi økt livskvalitet for innbyggerne?

• 

  Lytter mobilen til samtalene våre og sender oss personlig reklame?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER