Når sykdommer sprer seg i samspill, ligner det på det som skjer når sosiale trender sprer seg i et nettverk, oppdaget forskerne.
(Illustrasjonsbilde: Suti Stock Photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Smittsomme sykdommer sprer seg i samspill med hverandre
Når vi anslår hvor omfattende en epidemi vil bli, kan vi ikke beregne det ut ifra den ene sykdommen, mener forskerne bak en ny studie.
Når for eksempel influensa eller koronaviruset sprer seg, er det i et samspill med andre infeksjoner i befolkningen.
Det har forskere nå utforsket i en modell, i en studie som er publisert i Nature Physics.
Og hvordan én sykdom kan påvirke spredningsmønsteret til en annen, må inn ekspertenes modeller, mener forskerne.
– Samspill mellom sykdommer er normen, snarere enn unntaket. Likevel, når vi lager modeller, gjør vi den nesten alltid av bare hver sykdom for seg, sier Laurent Hébert-Dufresne ved University of Vermont i en pressemelding fra universitetet.
Han og forskere ved to andre universiteter har laget en modell og studert dynamikken mellom forskjellige typer smitte i en befolkning.
Og forskerne har ikke begrenset seg til biologiske smittemønstre.
For når sykdommer sprer seg i samspill, ligner det på det som skjer når sosiale trender sprer seg i et nettverk, oppdaget forskerne.
Plutselige utslag
Ulike smittsomme infeksjoner kan altså blande seg inn i hverandres spredningsmønster.
Og det skal ikke mer enn én annen smittsom sykdom i befolkningen til, før også spredningen av den første blir mye mer kompleks, hevder Hérbert-Dufresne og co.
En liten forandring i spredningen kan gi et plutselig boost til et sykdomsutbrudd, mener forskerne.
Og de sammenligner dette med sosiale trender som plutselig tar av, innen teknologi, og til og med slang i språket.
Hjelp fra andre sykdommer
Hérbert-Dufresne har i flere år jobbet med modeller som beregner hvordan sosiale trender forsterkes og sprer seg.
Et klassisk eksempel er kinofilmers suksess, forteller han om i pressemeldingen.
Tenk deg at ti venner forteller deg at du burde gå og se den nye Star Wars-filmen. Det er mer virkningsfullt enn at én av vennene dine anbefaler deg det ti ganger.
Virus og andre smitteutbrudd kan forsterke hverandre gjennom symptomene de gir, mene forskerne.
For eksempel kan et virus som får deg til å nyse mye, bidra til å spre andre infeksjoner som lungebetennelse. Eller du kan bli sårbar for sykdommer ved at du allerede er svekket av en.
Og det er antakelig en av grunnene til at sykdommer kan spre seg raskt, for deretter å ebbe ut.
Når viruset begynner å gå tom for folk å smitte, svinner etter hvert epidemien. Mønsteret likner det som skjer når for eksempel virale videoer har kommet over seertoppen sin, og populariteten daler, mener forskerne.
Vanskelig å beregne
Når sykdommer som influensa og lungebetennelse er i samspill med hverandre, ser det altså ut til at de følger de samme komplekse mønstrene som sosiale trender, ifølge studien.
Det er nytt, ifølge professor Sune Lehmann ved Danmarks Tekniske Universitet. Han har ikke vært med i arbeidet med studien, men kommenterer den i Nature Physics.
Hérbert-Dufresne og medforskerne er ikke de første til å påpeke at det er vanskelig å gjøre pålitelige beregninger av hvor smittsom en epidemi er.
Det trengs mange mennesker i statistikken for at beregningene skal bli gode.
Og det bør helst ikke gå for lang tid mellom hver gang du teller opp smittede – da kan en del allerede ha hatt sykdommen og blitt friske igjen, ifølge en studie fra 2017. Og som forskerne nå utforsker i den nye studien, mange faktorer spiller inn, som ikke så lett lar seg putte i en ligning.
Og en slik faktor kan faktisk også være en sosial trend, ifølge den nye studien.
Vaksinemotstand – en hybrid
Men sykdomstrender og sosiale trender påvirker faktisk også hverandre, ifølge studien.
Forskerne viser til et eksempel fra Puerto Rico.
I 2017 utløste en lite vellykket vaksine mot Dengue-feber, altså en infeksjon, en bølge av vaksinemotstand, altså en sosialt tendens. Denne førte til en økning i meslingtilfeller i befolkningen.
Dette er et eksempel på et komplekst samspill mellom biologiske og sosiale utbrudd, mener forskerne.
– Arbeidet vårt viser at det er på tide at fagmiljøet som lager beregninger om sykdommer, kommer seg videre fra å bare se på dem hver for seg, skriver de i pressemeldingen.
De understreker at dette kan være viktig også for de som beregner hva vi kan forvente at det pågående koronavirusutbruddet.
Både sosiale trender og andre sykdomstrender i befolkningen har betydning for utbruddet, mener de.
Referanser:
L. Hébert-Dufresne, S. V. Scarpino, J. Young: Macroscopic patterns of interacting contagions are indistinguishable from social reinforcement. Nature Physics, 24. februar 2020. Sammendrag.
