Betelgeuse lyser sterk og rødlig på Orions venstre skulder i stjernebildet.

I desember 2019 la astronomer merke til at stjernen forandret seg. Den lyste svakere. Innen midten av februar 2020 var lysstyrken redusert med 35 prosent.

Var stjernen i ferd med å eksplodere?

Betelgeuse er en rød superkjempe. De utvikler seg raskt og «dør» tidlig. Selv om stjernen bare er 10 millioner år, er den i siste fasen av sitt liv. Den vil ende i en gigantisk eksplosjon, en supernova. Det som blir igjen, er et svart hull eller en nøytronstjerne.

Enorm

Betelgeuse er en superkjempe i ordets rette forstand. Hvis du plasserte stjernen i solens sted, ville den ikke bare slukt de nærmeste planetene. Den ville bredt seg nesten helt ut til Jupiters bane.

Nå mener forskere å ha svaret på hva som gjorde at stjernen skinte ned til en tredjedel svakere i starten av 2020. Astrofysiker Miguel Montargès og teamet hans har tatt bilder av Betelgeuse med Very Large Telescope i Chile.

Bildene er ifølge det Det europeiske sørobservatoriet (ESO) de eneste som direkte viser hvordan lysstyrken på Betelgeuse endret seg over tid i fjor.

Fulgte utviklingen

Montargès og teamet vendte teleskopet mot Betelgeuse i desember 2019, da stjernen hadde begynt å skinne svakere.

De sammenlignet med et bilde fra januar samme år. Det var tydelig at stjernen hadde blitt mørkere, spesielt i den sørlige regionen.

Forskerne fortsatte å observere Betelgeuse de kommende månedene. De fikk et bilde av stjernen i januar og et i mars 2020. Den sørlige halvkulen lyste ti ganger mørkere enn tidligere. I april 2020 lyste stjernen med normal styrke igjen.

Bobler av gass

Forskerne mener at et slør av støv la seg over Betelgeuse, og at dette fikk stjernen til å lyse svakere.

Forskerne kom dermed til samme konklusjon som en forskergruppe gjorde i august 2020.

Andre har vist at det var temperaturendringer i stjernens atmosfære og at dette kan ha spilt en rolle, ifølge en kommentarartikkel i Nature.

Begge deler stemmer, fant forskerne bak den nye artikkelen. De modellerte mulighetene og sammenlignet det med bildene.

I ytterkanten av stjernen er det svære bobler som synker, stiger og flytter seg, ifølge en pressemelding fra ESO. En gigantisk gassboble unnslapp stjernen, og en stor flekk på stjernen ble kaldere. Nedkjølingen var nok til at det ble dannet støv av gassen.

Den enorme støvskyen skygget spesielt for den sørlige delen av stjernen og gjorde at mindre lys nådde fram til jorden.

Byggesteiner i universet

– Vi har direkte vært vitne til dannelsen av såkalt stjernestøv, sier Miguel Montargès i en pressemelding fra ESO.

Dette viser hvordan slikt støv kan bli dannet nær en stjerne.

– Støvet som blir kastet ut fra kalde, utviklede stjerner, slik som det vi nettopp har vært vitne til, kan bli byggesteiner for terrestriske planeter og liv, sier Emily Cannon, som også var med på studien.

Når kommer supernovaen?

Forskerne skriver at det som skjedde på Betelgeuse, ikke er et tegn på at det er rett før stjerna eksploderer.

Det er heller ikke sikkert vi får noe særlig varsel på forhånd. Astronomer er ikke helt sikre på hva man kan forvente å se før en stjerne bryter ut i en supernova.

Det kan skje om ikke så lenge eller om 100 000 år.

Referanse:

M. Montargès, m. fl.: «A dusty veil shading Betelgeuse during its Great Dimming», Nature, 16. juni 2021. Sammendrag.