Overalt i verdens hav svømmer de små sjødyrene langt opp og dypt ned, på jakt etter næring eller på flukt fra rovdyr.

Men dyreplankton ved Nordpolen gjør ikke som andre slektninger ellers i havet.

De deltar ikke i verdens største pendling opp og ned i sjøen, for på Nordpolen endrer polarnatta forholdene.

Sentral i næringskjeden

Dyreplankton er små dyr som driver med havstrømmene, for små til å svømme mot strømmen, men sterke nok til at de klarer å stige opp mot lyset for å finne mat og dykke lang ned i det mørke dypet for å unngå rovdyr.

De er den viktigste næringskilden for mange fiskearter og har en sentral rolle for livet i havet, men til nå har lite vært kjent om deres bevegelsesmønstre.

Forskere fra UiT Norges arktiske universitet har sammen med internasjonale kolleger forsket på dyreplankton ved Nordpolen.

Lyset styrer

Marinbiologene har sett at dyreplankton i høy-Arktis oppfører seg annerledes enn deres slektninger andre steder i verden. Dyreplankton på det nordligste punktet på kloden unngår det daglige vertikale rushet opp og ned i havet.

Forskerne er kjent med at de små havdyrene oppfører seg nokså likt i de fleste hav. Unntatt nær Nordpolen. Så langt nord er det bare to sesonger. En lang, lys sommer og en lang, mørk vinter. En tid med midnattssol og en mørketid.

Dyreplankton på Nordpolen seiler sin egen sjø på sin helt spesielle måte. De små havdyrene ved Nordpolen stiger opp og ned i vannsøylen uten noe bestemt mønster. Lyset endrer seg dramatisk kun to ganger i året, og først i disse periodene virker det som alle flytter seg synkront.

– På et sted der året består av en eneste lang natt og en lang dag, så er det ikke nødvendig å følge den hektiske livsstilen til fisk og dyreplankton lengre sør, forklarer Jørgen Berge, professor ved UiT.

Første gang så langt nord

Marinbiologene har tidligere observert slike usynkroniserte bevegelser ved sørligere breddegrader, noen få uker i året når midnattssola er til stede. Dette er første gang noen forsker på dette så langt nord.

– Overalt hvor vi har lett etter slike migrasjoner i havet, har vi funnet dem i en periode i året. Vi tror dette er det eneste stedet i verden hvor vi ikke finner synkroniserte, daglige, plankton-bevegelser, sier Berge.

Nyter livet

Ved hjelp av ekkolodd har de fått resultater som viser at den daglige pendlingen, den såkalte daglige vertikale migrasjonen (DVM), ikke skjer på Nordpolen.

Istedenfor å la seg styre av syklisk lys og mørke hvert døgn, så nyter disse rampete nordpolboerne friheten som kommer med å kun ha en veldig lang dag og en veldig lang natt i året.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i tidsskriftet Marine Ecology Progress Series. De viser at dyreplankton, på et eller annet punkt mellom 81 og 89 nord, stopper å bevege seg opp og ned i havet. I motsetning til den daglige, lysregulerte rushtrafikken dyreplankton ellers må følge i resten av verdens hav.

Oppe om natta

– Mens dyreplankton lenger sør i Arktis hvert eneste døgn foretar en utmattende vandring mot overflaten for å spise om natten, for så å dykke ned flere hundre meter ved soloppgang for å unngå å bli spist, så ser det ut som om dyreplanktonet nærmere Nordpolen slipper rotteracet, sier en av forskerne bak studien, Laura Hobbs, fra SAMS og University of Strathclyde.

Hun forklarer at dyreplanktonet i nord flytter på seg, men de gjør det på en usynkronisert måte. Det eneste tegnet på massemigrasjon de har sett i det høye nord er sent i februar, når midnattsola kommer og i august, når polarnatta starter.

August er den beste måneden for måltider i høy-Arktis. De små dyrene finner rikelig med mat i årets siste måned med midnattssol, og målinger viser at dyreplanktonet i denne perioden sitter høyere i vannsøylen.

I perioden rundt vårjevndøgn i slutten av februar, når solen kommer tilbake, så observerer marinbiologene en generell bevegelse nedover.

Forskningen er gjort i samarbeid med The Scottish Association for Marine Science (SAMS) og University of Strathclyde, Glasgow.