For rundt 4000 år siden havnet denne utskårne slangen i en myr i Sør-Finland. Den er svært godt bevart. Noen har formet et presist slangehode som løfter på halsen.

Myrer kan gi svært godt bevarte arkeologiske funn, blant annet fordi det er lite oksygen nede i myra som er med på å bryte ned tre, hud og andre ting. Et eksempel på et myrfunn er Tollundmannen, levningene etter en mann som levde i Danmark for rundt 2400 år siden, ifølge Store Norske Leksikon.

Slange-staven blir beskrevet i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity, og den stammer fra en utgravning i fjor.

Funnstedet kalles Järvensuo, og arkeologer har lenge visst at det bodde folk her over en lang tidsperiode. På 1980-tallet ble det funnet andre svært godt bevarte gjenstander her, blant annet fiskeredskaper. Forskerne avdekket også en øse av tre, hvor håndtaket var skåret til som et bjørnehode.

Gjenstandene ble datert til å være rundt 4000-2000 år gammelt ved hjelp av radiokarbondatering, som du kan lese mer om her.

Og nå gjorde arkeologene flere nye funn her, blant annet denne slangefiguren som har bestått gjennom tusenvis av år.

Men hva kan arkeologene si om denne slangen, og går det an å si noe om hvem som lagde den?

En stav eller skulptur?

Slangen lå under et torvlag. Det røper hvordan landskapet var da stokken ble begravd. Forskerne rapporterer om et frodig våtmarkslandskap.

Stokken ble enten mistet, kastet eller lagt der med vilje, men dette er umulig å få svar på.

Den forestiller et slangehode og hals. Forskerne klarer ikke å bestemme akkurat hva slags slange det er snakk om, men det er sannsynligvis en slange som fortsatt lever i Finland.

Det er enten en huggorm eller en buorm, som begge finnes også i Norge.

Slangen er framstilt med åpen munn og hevet hode, kanskje mens den er på vei til å rømme eller svømme.

Akkurat hva den 53 centimeter lange slangen er for noe, er ikke godt å si. Det kan ha vært en stav eller stokk. Den kan også ha vært en skulptur.

Men hvorfor avbilde en slange? Forskerne peker på flere muligheter. Avbildninger av slanger er nemlig ikke helt ukjent fra denne tidsperioden.

Religiøs bruk?

Det finnes bergkunst av slanger og menneskefigurer både i Finland og andre steder. En av disse figurene viser til og med noe som ligner på en slangeaktig stokk. Men dette er spekulering, ifølge arkeologene.

De mener allikevel at slangestaven muligens hadde en religiøs betydning.

Forskerne henviser til gamle, forhistoriske tradisjoner hos de finsk-ugriske folkegruppene. Her skal slanger holde mye symbolikk, og sjamaner hadde rykte på seg at de kunne forvandle seg til slanger.

En av forskerne bak den nye artikkelen, Satu Koivisto, har tidligere argumentert for å utforske flere av våtmarksområdene i Finland for arkeologiske funn. Finland er et vått land med store myrområder, som kan ha stort potensiale for funn, ifølge denne studien fra 2017.

Det er derfor et åpent spørsmål om hva som ellers gjemmer seg i de finske myrene.

Referanse:

Koivisto mfl: Between earth and water: a wooden snake figurine from the Neolithic site of Järvensuo 1. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.79