Sicilia er og har vært en sentral og strategisk viktig øy i Middelhavet. Derfor har også mange av de historiske stormaktene i Middelhavsområdet vært svært interessert i å kontrollere øya.

Greske koloni-bystater etablerte seg her på 700-tallet f.Kr., før fønikiske hærer fra dagens Tunisia invaderte, som du kan lese mer om på forskning.no.

På 800-tallet e.Kr. tilhørte Sicilia det østromerske riket, men ble invadert av muslimske styrker fra Nord-Afrika. Deretter fulgte flere hundre år med muslimsk styre, under forskjellige kalifater.

På denne tiden levde flere forskjellige religiøse grupper sammen på Sicilia, og en stor forskergruppe har vært interessert i å finne ut hvordan det islamske styret påvirket hva slags mat som ble spist her.

«Grønn revolusjon»

Både historiske kilder og arkeologiske funn har vist at landbruket ble mer avansert og at det ble innført komplekse vanningssystemer under det muslimske styret.

Det kalles den Islamske grønne revolusjonen, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet PLOS One.

Men hvordan finner forskerne ut hva slags mat folk spiste?

Mat blir spist opp, så muligheten for å finne en arkeologisk bevart matrett er heller små.

Nå går det an å analysere innsiden av leirkrukker som ble brukt til å lage mat og kanskje ferdige matretter. Her kan det finnes ørsmå spor etter fett og oljer som kommer fra det som en gang var oppi krukken.

Forskerne har samlet sammen over 130 skår fra forskjellige steder på Sicilia, som stammer fra den muslimske perioden. Havnebyen Palermo var en viktig by for det muslimske kongedømmet på Sicilia, og mange av krukkene kommer herfra. De har også samlet inn krukke-rester fra et sted inne på øya.

Og hva fant forskerne?

Mange forskjellige matvarer

Forskerne har noen skriftlige kilder å gå etter. Det finnes for eksempel arabiske kokebøker fra denne tiden som viser hva slags retter som ble laget til for eksempel store fester.

Og mye av de kjemiske sporene tyder på at disse rettene dukket opp på Sicilia også. Forskerne kaller dem «fargerike», og besto av forskjellige typer kjøtt, grønnsaker og frukt, som ble brukt til å lage relativt kompliserte retter.

Forskerne har også lett etter fettstoffer som kan spores til gris. Dette var ikke lov å spise for muslimene av religiøse grunner, men grupper av kristne levde også på øya i den samme tidsperioden. De fant kun spor etter gris i krukker fra lengre inn på øya, utenfor byene og ute på landet.

Det kan bety at det levde kristne her, eller at tabuet ikke ble håndhevd like strengt ute på landet, spekulerer forskerne.

Forskerne fant også spor etter melkeprodukter, men kun i visse typer beholdere.

Pussig nok fant de ikke noen spor etter fisk eller skalldyr, på tross av at det er snakk om en øy i Middelhavet. Forskerne trekker fram at dette ikke hadde noen naturlig plass i muslimske mattradisjoner på denne tiden. Alternativt ble fisken tilberedt på en annen måte, som ikke involverte keramikk-krukker.

De fant også spor som kunne knyttes til kål, purre og fennikel. Fennikel dyrkes fortsatt på Sicilia.

Forskerne understreker at de ikke kan si sikkert om disse keramikk-krukkene faktisk inneholdt sammensatte matretter, eller om de hadde inneholdt mange forskjellige råvarer på forskjellige tidspunkter.

Referanser:

Lundy mfl: New insights into early medieval Islamic cuisine: Organic residue analysis of pottery from rural and urban Sicily. PLOS One, 2021. DOI: org/10.1371/journal. pone.0252225. Sammendrag