Bildet viser en av personene som ble gravlagt ved dette stedet i Polen. Personen ble gravlagt med flere kobberplater og pyntegjenstander.
(Bilde: Budd et al/Antiquity 2020)
6500 år gamle polske graver viser store forskjeller mellom folks kosthold
Men hva var det overklassen spiste?
På et lite sted kalt Osłonki, rundt 20 mil sør for Gdansk og den Østersjøkysten i dagens Polen, har det blitt funnet rester etter et tidlig, europeisk jordbrukssamfunn.
Stedet var i bruk i hundrevis av år på 4000-tallet f.Kr, og store utgravninger på 1980- og 1990-tallet avdekket nesten hundre graver og tretti store langhus.
Folkene som bodde her hadde geiter, griser, kyr og sauer, samtidig som de dyrket erter og forskjellige typer hvete.
Gravene de etterlot seg forteller en historie om hva slags samfunn de levde i, men det er vanskelig å tolke denne historien.
Det er stor forskjell på hva disse menneskene fikk med seg i døden - noen fikk sjeldne pyntegjenstander av kobber, mens andre fikk noen få perler laget av knokler. Dette kalles gravgods.
Denne variasjonen kan kanskje si noe om status mens personene var i live, men de svenske og polske forskerne bak studien mener det er vanskelig å slå fast.
Gjenstandene kan for eksempel komme fra familie som ønsket at den avdøde skulle ha de med seg i graven.
Under kan du se hvor i Polen dette funnstedet ligger
Du er hva du spiser
Forskerne har undersøkt knoklene fra flere titalls graver med forskjellig mengde gravgods, for å se om de kunne finne noen spor etter forskjellig kosthold hos disse prehistoriske europeerne.
Hvis det var en statusforskjell, kunne forskerne kanskje forvente at dette ble reflektert i hva slags mat de spiste.
Sidene knoklene er bygget opp av næring man får i seg, vil de bære på visse signaturer basert på varianter av grunnstoff. For eksempel kan mye kjøttspising spores ved hjelp av nitrogen-isotoper i knoklene.
Alle knoklene viste at folkene levde av plante- og dyreprotein, forutsigbart nok. Men forskerne fant en forskjell, men en usikker forskjell de ikke kan forklare på enkelt vis.
Status blir til
Ideen er at framveksten av status- og klasseforskjeller henger tett sammen utviklingen av jordbrukssamfunnet, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Antiquity.
Når folk begynte å bo på faste steder, ha store flokker med dyr eller eie landområder, kunne dette enkelt overføres til for eksempel neste generasjon. Dermed vil noen ha og beholde mye, mens andre vil ha mindre over lengre tid.
Og forskerne fant en forskjell i knoklene mellom folkene som ble begravet i graver med mye gravgods og de som lå i graver med færre skatter.
De med mye gravgods hadde generelt sett en annen karbon-isotop-signatur enn de som hadde mindre gravgods.
Dette gir ikke noen åpenbar pekepinn på hva i dietten deres som var annerledes, men det var en klar, signifikant forskjell.
Forskerne har allikevel en idé om hvordan denne forskjellen kan oppstå. De «øvre klassene» kan ha hatt tilgang på bedre beitemarker eller bedre åkre med mer sol sammenlignet med de andre i gravene.
En lignende grunnstoff-signatur ble funnet igjen hos en del av dyreknoklene fra kyr som ble funnet på stedet, og som stammer fra samme tidsperiode.
Forskerne er klare på at dette er spekulasjon, men resultatet kan forklares ved at alle menneskene spiste omtrent den samme maten, bare fra forskjellige geografiske områder i nærheten.
Referanse:
Budd mfl: All things bright: copper grave goods and diet at the Neolithic site of Osłonki, Poland. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2020.102. Sammendrag
