– Tenk deg hva slags scene det må ha vært da 15 hester ble halshugget, sier arkeolog Hanne Lovise Aannestad til forskning.no. 

Kadavrene etter hestene og flere andre dyr ble slengt på fordekket til Osebergskipet under begravelsen. Så ble gravhaugen lukket igjen. 

Dette er bare et av mange spor etter ritualer knyttet til Oseberg-funnet. Aannestad er arkeolog ved Kulturhistorisk museum og har spesialisert seg på gravkammeret på Osebergskipet.

Oseberg-funnet er kanskje det flotteste vikingskipfunnet som noen gang kommer til å bli avdekket, forteller Aannestad. Det ble gravd ut i 1904 utenfor Tønsberg, og både skipet og funnene ble fraktet til Oslo.

Men før skipet ble stengt inne i haugen, ble det fraktet nesten 180 tonn stein som ble lagt rundt og kastet oppå skipet. Steinen ble flyttet flere hundre meter, så det gikk mye krefter med til dette. 

– Steinen skiller seg fra jordmassene rundt. Den må ha blitt plassert oppå skipet, sier Hanne Lovise Aannestad. 

På fordekket lå det skatter som de døde skulle begraves sammen med. Da de mange titalls tonnene med stein traff båten, ble dekket knust.

Praktgjenstandene ble funnet klemt mellom de store steinene.

Arkeologiprofessor A. W. Brøgger beskriver steinkastingen slik i 1917:

... hvorledes disse har været kastet brutalt op i vogn, slæder og senger, hvorledes de har bygget inn stavnene, fyldt dem og overalt bidraget til at knuse og ødelægge de dyrebare sakene uten hensyn til værdighet.

Steinrøysen oppi skipet forundrer arkeologene.

– Det er spesielt for Oseberg. Det er ikke noe vi ser i de andre skipsgravene, sier Jan Bill til forskning.no. Han er professor i vikingtidsarkeologi og spesialist på vikingskip ved Kulturhistorisk museum.  

Det er ikke funnet igjen i de andre kjente gravfunnene som Gokstadskipet eller Tuneskipet.

Hvem lå i graven?

I løpet av tiden i gravhaugen har tyngden fra massene og steinene vært med på å ødelegge tingene og skipet enda mer. 

På begynnelsen av 1900-tallet ble både skipet og flere av praktgjenstandene reparert og gjenoppbygget, før de ble utstilt. 

Kjente praktgjenstander som Osebergvogna og kjelkene - dekket av sirlige treskjæringer - kommer fra denne graven. Den skulle utstråle makt og status. 

Graven tilhører to kvinner. De ble lagt i et teltformet gravkammer oppå skipsdekket, men i dag vet ingen hvem de var. 

Gravrøvere var inne og forstyrret gravkammeret relativt kort tid etter at gravhaugen ble laget, så en del av historien er kanskje borte for alltid, sier Aannestad. 

Skipet er datert til å være bygget rundt år 820, og graven er fra rundt 834, ifølge Store norske leksikon. 

Men hvorfor er steinene der?   

Rituell ødeleggelse? 

Arkeologene mener at steinene er del av et begravelsesritual, før gravhaugen ble lukket.

– Betydningen av steinen og ødeleggelsen er usikker, sier Aannestad. 

En del av steinene var lagt rundt akterenden, den bakerste delen av skipet.

Selve skipet var tjoret fast med stor og tykk trosse – fortøyningstau – i en diger kampestein.

Denne delen av Osebergskipet ble dekket først, slik at forskipet stakk ut av haugen.

Er det mulig å finne ut hvorfor steinene er der? Og hva ville vikingene som utførte begravelsen, uttrykke? 

– Det kan nesten oppfattes paradoksalt, sier Aannestad til forskning.no. 

– Et skip kan tolkes som en måte å reise på, på samme tid som det forankres totalt av all denne steinen og fortøyningen. 

Hun peker på at steinen knytter skipet til haugen og en verden under bakken. 

– Men vi vet ikke helt hva de egentlig så for seg. 

Kanskje ble skipet sett på som en farkost som skulle frakte de døde. Da er en mulig tolkning at tingene i haugen også måtte «dø» for å bli med, forteller Aannestad. 

– Samtidig fantes det nok forestillinger om at døde kunne bo inne i haugen. Sagaene nevner at de «bråker i haugen» og at noen må gå inn for å roe dem. 

Ned til underverdenen? 

Skipet kan sees som en måte å frakte de avdøde til underverdenen på, ifølge arkeologiprofessor Jan Bill. 

Det fysiske skipet skulle bli i gravhaugen, men noen mer uangripelige elementer ved både tingene i haugen og personens sjel kan ha vært fri til å reise videre. 

De fysiske gjenstandene kunne legge til rette for reisen, beskriver Jan Bill i en artikkel om Osebergfunnet fra 2016. En måte å forstå steinene på er at de var en slags omvendt ballast - altså vekt som legges i et skip for å gjøre det mer stabilt på vannet. 

Hvis steinene hadde blitt plassert på skipet mens det lå på vannet, ville skipet og alt om bord sunket til bunns. Hvis den norrøne underverdenen, kalt Hel, forstås som å ligge under bakken, kan kanskje alle steinene være med på å gjøre reisen nedover lettere.   

Dette er bare én mulig tolkning, og Bill nevner andre tolkninger i artikkelen. 

Trenger ikke å være logisk 

Det er også spor av andre rituelle handlinger, som at skipet var fortøyd i graven. 

– Det som er viktig å tenke på, er at det ikke trenger å henge logisk sammen, sier Jan Bill til forskning.no. 

Ritualene som ble gjort under Oseberg-begravelsen, er ikke skrevet ned noe sted. Arkeologene har bare sporene som er igjen, å gå etter. 

– Det er ritualer de har utført, og de har skapt monumentet som holder fortellingen om den gravleggingen i live.

– Det er noe vi ikke forstår

Vikingenes tradisjoner har variert mye. Ulike ritualer kjennetegner graver fra vikingtiden, forteller forskerne som forskning.no har snakket med. Det er eksempler på svært mange forskjellige tradisjoner i vikinggraver fra den samme perioden i Skandinavia. 

I noen graver er tingene blitt ødelagt. 

– Det finnes en del spor av rituelle ødeleggelser, sier Hanne Lovise Aannestad. 

– Det finnes branngraver hvor våpnene er synlig ødelagt, sverd er bøyd og eggen er slått av økser.  

Branngraver er vanlige fra vikingtiden i Norge. Dette er graver hvor den avdøde er kremert, ifølge Store norske leksikon. 

Men det finnes også mange eksempler hvor gravgodset ikke er ødelagt. Og mange forskjellige markeringer av graver. 

– Du har skjelettgraver, langhauger, rundhauger, steinsettinger, bautasteiner. Du kan ha stor variasjon i graver fra den samme gården, sier Aannestad til forskning.no. 

Hva all disse forskjellige begravelsene og ritualene betyr, er ikke klart. 

– Det er noe vi ikke forstår. Det kan være en logikk knyttet til individ eller slekt, men det er noe vi ikke begriper. 

Dette store mangfoldet i begravelser kan også bli sett på som en slags historiefortelling, mener Jan Bill. 

Han beskriver gravferdene som svært forskjellige, kanskje fordi de var knyttet til personen som hadde dødd. 

– Man kan se graven som en måte å uttrykke noe på om den personen som ble gravlagt, sier Jan Bill. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bildekreditering:

Osebergskipet under utgravning i 1904: Kulturhistorisk museum/CC BY-SA 4.0)  

Slik så fordekket ut etter utgravning: Kulturhistorisk museum/CC BY-SA 4.0)

Kampesteinen og tauet som Osebergskipet er fortøyd med: Kulturhistorisk museum/CC BY-SA 4.0

Kilde:

A. W. Brøgger, Hj Falk, Haakon Schetelig: «Osebergfundet: Bind 1», 1917

LES OGSÅ

Bøtta lå nedgravd i vikinggraven i 1.000 år, men var like fin

Kan denne glassbiten være fra et viking-vindu?