Den danske forskeren Mads Dengsø Jessen med glasstykke fra vikingtiden. Men har det vært et vindu?
Den danske forskeren Mads Dengsø Jessen med glasstykke fra vikingtiden. Men har det vært et vindu?

Kan denne glassbiten være fra et viking-vindu? 

Forskere mener det er sannsynlig at vikingene hadde glassvinduer i husene sine. Norsk arkeolog er skeptisk, men utelukker det ikke.

For noen uker siden skrev forskning.no at de aller første glassvinduene i Norge dukket opp i kirkene fra 1100-tallet. 

Konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum fortalte i artikkelen at vinduer ikke var vanlige i stuer og boliger hos den jevne nordmann før på 1600-tallet og utover. 

Men i en ny, dansk studie har forskere analysert vindusglass som er funnet på seks ulike steder i Danmark, Sverige og Slesvig i Tyskland gjennom de siste 25 årene. 

Falsk forestilling om vikinghøvding i mørkt trehus?

I studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Danish Journal of Archaeology legger forskerne frem sine nye funn. De er også omtalt i en pressemelding fra Nationalmuseet i Danmark og av Historienet.no.

Forskerne har analysert og datert 61 glassbiter. Resultatene viser at glasset ble laget mellom år 800 og år 1000. 

Forskerne fra Danmark og Tyskland omtaler det som «svært sannsynlig» at glasset en gang ble brukt i vindusruter i vikingenes trehus. 

Og bildet av vikinghøvdingen i en mørk trebygning opplyst av fakkellys, må forandres litt på. 

Eller?

– Ingen tvil om at glassfragmentene er fra vikingtiden

– Dette er en spennende tanke, mener arkeolog Bjarne Gaut. Han jobber som rådgiver for arkeologisk avdeling i Viken fylkeskommune. 

Han er likevel ikke sikker på at den nye studien bidrar med noe helt nytt. 

– De mangler kontekstene som helt klart viser at man har brukt vindusglass i bygninger i vikingtid. 

Det er likevel ingen tvil om at glassfragmentene er fra vikingtiden, mener Gaut. 

På disse stedene er glasset funnet. Birka og Uppåkra ligger i Sverige, mens de andre stedene er i Danmark, som kartet viser.
På disse stedene er glasset funnet. Birka og Uppåkra ligger i Sverige, mens de andre stedene er i Danmark, som kartet viser.

– Spørsmålet er hvorfor glassfragmentene er funnet på stedene de er funnet. Forskerne har ikke vist at de faktisk er brukt som vindusruter. 

Ikke nødvendigvis fra vikingenes bolighus

Forskerne bak studien tror vikingenes reiser sørover kan ha inspirert vikingene til å bygge hus med vinduer hjemme i Skandinavia. Der fikk de se elitens bygninger med vinduer. 

– Det er en spennende tanke, vi vet at vikingene dro nedover på kontinentet og besøkte kirkene, klosteranleggene og kongsgårdene. De ble sikkert imponert over det de så, sier Gaut. 

Gaut er heller ikke i tvil om at fragmentene opprinnelig har vært vindusglass. Det er ikke dermed sagt at vikingene hadde glassruter i husene sine. 

– Spørsmålet er om glasset er brukt der som vindusruter i en bygning eller om det for eksempel har vært råglass som skulle smeltes ned til andre produkter. 

Han peker på at vi gjerne skulle hatt mer nøyaktig informasjon om konteksten vindusglasset er funnet i. 

– Artikkelen skiller ikke på om glassbitene er funnet rundt bygninger som folk bodde i, i tilknytning til kultbygninger eller på områder hvor det ble drevet glass- og metallhåndverk. 

Kultbygninger er til religiøse eller kulturelle formål. 

Små mengder glass

Gaut poengterer også det relativt lave antallet glasskår som er funnet og analysert fra de ulike stedene i Sverige og Danmark. 

På de fleste stedene er det snakk om noen få biter og opp til noen titalls. I Birka, øst i Sverige, er det snakk om rundt 200. 

– Om du har en glassrute på en halv ganger en halv meter får du sannsynligvis flere glassfragmenter enn alle disse til sammen, poengterer Gaut. 

Skal man bruke glass til vinduer, blir det fort veldig store mengder, sier arkeologen. 

Bearbeidet vikingene glass?

Om ikke vindusglasset har vært brukt som vinduer, hva skulle vikingene da med det? 

Smeltet og bearbeidet de det selv? 

– Det kan tenkes, sier Gaut.

Han forteller at det er gjort en del arbeid på å analysere materialet brukt til produksjon av glassperler, blant annet fra Birka i Sverige, Kaupang i Norge og Ribe og Hedeby i vikingtidens Danmark. 

Det er funnet både klumper med råglass og glass fra vindusruter som sannsynligvis er brukt i perleproduksjon. I alle fall har perlene liknende kjemiske sammensetning som råglasset og vindusrutene. 

Avskriver ikke norsk produksjon

Gaut syns det er spennende at mye av glasset som er analysert i den nye studien, er såkalt pottaskeglass. Produksjonen av slikt glass kom i gang i Nord-Europa litt før eller under vikingtiden, sier Gaut. 

Slikt glass er fremstilt av asken fra planter eller trær blandet med sand. Med produksjonen av slikt glass ble folk i Nord-Europa mindre avhengige av å importere glass fra middelhavsområdet. 

– I Norge har det nok ikke vært produsert glass så tidlig. Vi skal ikke helt avskrive det, men det er heller ingenting som tyder på at teknologien var kjent her, sier Gaut. 

Derimot ble pottaskeglasset produsert i store mengder i forbindelse med katedralbygging lenger sør på kontinentet.

En uoversiktlig tid

Det er vanskelig å få full oversikt over produksjonen og distribusjonen av glass i vikingtiden, sier Gaut. 

– Det er typisk for vikingtiden med store endringer innenfor teknologi, økonomi og kommunikasjon, og også når det gjelder glassproduksjon. 

I årene fra 1998-2002 ledet arkeologen Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo en utgravning på Kaupang i Vestfold. Det var en gammel handelsby som lignet mye på byene fra denne studien, men av litt mindre størrelse. 

Gaut jobbet med å finne sammenhengen i glassfragmentene som ble funnet. 

– I tidligere studier ble det antatt at alt av glass i vikingtid ble importert for å lage glassperler av det. 

Trolig importert som småfragmenter

I sin studie argumenterte Gaut for at spredningen av drikkeglass på boplassen tydet på at folkene som levde der, hadde importert hele glassbegre som ble brukt til å drikke av. 

De mange europeiske handelsmennene og -kvinnene på handelsplassen hadde tatt med seg den kontinentale skikken å drikke vin av glass til Kaupang.

Gaut fant derimot ingenting som tilsa at de 300-350 glassbitene han undersøkte, var brukt som vinduer. 

– De få bitene av vindusglass vi fant, har nok vært importert som småfragmenter, kanskje til å lage glassperler av. 

Det indikerte også de kjemiske analysene av glasset, forteller Gaut. 

Referanse: 

Sode, Torben., Gratuze, Bernard og Jessen, Mads Dengsø. (2023). Viking Age Windows A reassessment of windowpane fragments based on chemical analysis (LA-ICP-MS) and their find contexts. Journal of Danish Archaeology

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS