Disse digre stokkene utgjorde fundamentet til kongens brygge i Oslo på slutten av 1200-tallet. Brygga var antakelig stor både for å ha kapasitet til å ta i mot store skip og for å symbolisere kongens makt.(Foto: Sara Langvik Berge/NIKU)
Krystallklar datering fra Middelalder-Oslo: – Det er virkelig kongsbrygga
Kongsbrygga som ble gravd frem i Bjørvika tidligere i år, ble bygget med trær felt i 1288.
Som med så mye annet treverk som er gravd frem fra
middelalderen, havnet også kongsbrygga på søppelhaugen – men ikke før
arkeologene hadde sikret seg mye prøvemateriale.
Da deler av samme brygge ble gravd frem på 1990-tallet, var
det ikke mulig å datere treverket.
Dataene over årringer bakover i tid som trengs for å tidfeste tremateriale ved en såkalt dendrokronologisk
undersøkelse, var for dårlig den gangen.
Nå sitter arkeologene med fasiten og kan slå fast at brygga ble bygget av stokker som ble hugget på vinteren i 1287 og våren 1288.
– Vi var litt i tvil om når den var fra, men det
viser seg at den er fra det eldste spekteret av det vi trodde var mulig,
sier Håvard Hegdal. Han er arkeolog ved NIKU og prosjektleder for utgravingen der kongsbrygga
ble funnet.
– Det er nydelig å få så tydelige svar som dette,
dateringen er krystallklar, sier han.
Det har nemlig blitt lagt ned et betydelig arbeid i å få
bedre kurver over årringer bakover i tid siden sist brygga tittet frem.
– Jo mer vi graver opp av sånt tømmer, jo bedre
grunnlag får vi. Det er en kjempejobb å bygge opp disse kurvene, forklarer Hegdal.
– Forskere har
jobbet systematisk i snart 100 år med å samle inn og sette sammen prøver av
årringer, både fra nye trær og fra flere tusen år gamle stokker som er dratt opp av myrer. Hver gang vi leverer prøver til datering, er vi med på å bygge et bedre
datagrunnlag for denne forskningen.
Brygga til kong Håkon V
Brygga gikk altså i rett linje ut fra det som var
kongsgården i Oslo på denne tida. Kongsgården ble gitt til Mariakirken i 1319,
så hvis dateringen hadde vært fra etter dette, hadde det ikke hatt noe med kongen å gjøre.
– Men nå vet vi altså at det definitivt er kongens
brygge, slår Hegdal fast.
– Eller kanskje heller hertugens brygge?
I 1288 var Eirik II Magnusson konge i Norge, med hovedsete i
Bergen. I Oslo styrte broren hans, hertug Håkon. Da Eirik døde i 1299, tok
Håkon V over som konge for hele Norge.
Håkon V er kjent for å ha gjort Oslo til
rikshovedstad i 1314 og for byggingen av borgen på Akersneset,
hvor Akershus festning står i dag.
Han må altså også ha stått bak byggingen av
den omtalte kongsbrygga.
Annonse
Kort levetid
Men brygga ble ikke nødvendigvis brukt så lenge.
– Den er definitivt ute av bruk på slutten av
1300-tallet, for da finner vi en diger dregg midt oppi den. Hvis båter skal
kaste dreggene sine der, så er det ikke en brygge lenger, forteller Hegdal.
Inni brygga fant arkeologene rett og slett en søppelplass.
– Her har det akkumulert fiskeavfall og dritt og
møkk. Vi har funnet kjuker bevart i møkka der, fra sopper som bryter ned
treverk.
Arkeologenes neste prosjekt er å prøve å finne ut av akkurat
når kongsbrygga ble en søppeldynge. Det skal de gjøre ved å sette sammen en serie
usikre karbondateringer av materialet som samlet sett vil kunne gi en ganske
god datering.
– Vi har håp om at vi skal klare å finne ut ganske
nøyaktig når brygga ble forlatt, sier Hegdal.
Forandrer ikke historien
– Det er vel omtrent det de har regnet med, sier Axel Christophersen, arkeolog ved NTNU, om dateringen.
– At man har datert den så presist, kan i seg selv
være interessant, men det forandrer jo ikke verdenshistorien, da. Ikke Oslos
historie heller, sier han.
Og samtidig:
– Det er jo klart det er interessant og morsomt
for dem som har Oslos historie som del av sin identitet. Da er det åpenbart
viktig at det ikke er en hvilken som helst brygge, men nettopp kongens brygge.
Annonse
Dessuten kan det å
vite at det var kongens brygge gi mer kunnskap om hvorfor den ble bygget
akkurat på den måten og i akkurat de materialet.
Stokkene som ble
gravd fram i Bjørvika, var større enn de noensinne hadde funnet før, fortalte
NIKUs Håvard Hegdal i vår.
Hva er dendrokronologi?
Trær utvikler mønster av brede og smale årringer. En varm sommer gir brede
årringer, og dårlige år gir smale årringer.
Ved å analysere årringene i trematerialet kan man komme frem til treets alder.
Kunnskap om årringer samles inn og danner såkalt
referansekronologi, eller kurver, for spesifikke trær i spesifikke områder. I Norge er det hovedsakelig furu og gran vi har kronologier
for. For furu går det 1.500 år tilbake i tid, for gran 700 år.
I Europa er det kronologier for eik mange
tusen år tilbake i tid. På Sør- og Vestlandet er det eik i flere bygninger, herfra har vi norske eikekronologier.
For å finne ut når et stykke tre er fra, sammenlignes kurven
for årringene i trematerialet – for eksempel en bit av kongsbrygga –
med kurvene for denne tresorten i den gitte regionen.
I motsetning til en del andre metoder, for
eksempel karbondatering, kan treverk gi helt spesifikk tidfesting av når
et tre ble felt.
– Kongsbrygga ser ut til å være mye større enn det
de trodde, og det trenger ikke bare å være fordi det var funksjonelt nødvendig.
Det kan være symbolske betydninger der som vi ikke får frem hvis vi ikke ser på
det som en del av kongsgården, sier Christophersen.
– Ideologien bak en kongsgård, ut over å huse et par-tre hundre mennesker, var jo å synliggjøre kongens tilstedeværelse i byen
symbolsk.
Ifølge Christophersen er det ikke noe spesielt med historien om et flott funn som så blir
destruert. De eldste restene etter
bryggen i Bergen ble gravd frem på 1950- og 60-tallet, forteller han. Det var
fantastisk godt bevart, ble dokumentert – og destruert.
– I Trondheim har vi undersøkt og dokumentert
rundt 250 bygårder eller bygninger, ikke én av dem er bevart, enda de tilhører
noen av de eldste fysiske bygningene vi har i Norge, sier Christophersen.
Han mener det ville
vært fantastisk å få den delen av kongsbrygga som ble funnet inn på et museum,
med det potensial en sånn fysisk struktur har til å formidle Oslo havn og Oslo
som bysamfunn under middelalderen.
– Jeg har selv vært engasjert på samme måte her i
Trondheim, der vi har hatt like store utgravinger som de har i Oslo. Vi har
også ivret for et middelaldermuseum, men det nytter ikke når spørsmålet kommer
i ettertid, sier Christophersen.
– At også kongsbrygga i Oslo er destruert, er bare enda et eksempel på utrolig mange andre triste destruksjoner som har funnet sted i norsk byarkeologi siden begynnelsen av forrige århundre. Det er politikerne som har det grunnleggende ansvaret for dette.