I mars i år fant arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) åtte meter intakt bryggefundament fra det de antok var kongens brygge i middelalderen i Oslo.

Som med så mye annet treverk som er gravd frem fra middelalderen, havnet også kongsbrygga på søppelhaugen – men ikke før arkeologene hadde sikret seg mye prøvemateriale.

Da deler av samme brygge ble gravd frem på 1990-tallet, var det ikke mulig å datere treverket.

Dataene over årringer bakover i tid som trengs for å tidfeste tremateriale ved en såkalt dendrokronologisk undersøkelse, var for dårlig den gangen. 

Nå sitter arkeologene med fasiten og kan slå fast at brygga ble bygget av stokker som ble hugget på vinteren i 1287 og våren 1288.

les også

Arkeologene måtte destruere nesten hele «Kongsbrygga» fra middelalderen. – En fortvilende situasjon

To streker under svaret

– Vi var litt i tvil om når den var fra, men det viser seg at den er fra det eldste spekteret av det vi trodde var mulig, sier Håvard Hegdal. Han er arkeolog ved NIKU og prosjektleder for utgravingen der kongsbrygga ble funnet.

– Det er nydelig å få så tydelige svar som dette, dateringen er krystallklar, sier han.

Det har nemlig blitt lagt ned et betydelig arbeid i å få bedre kurver over årringer bakover i tid siden sist brygga tittet frem.

– Jo mer vi graver opp av sånt tømmer, jo bedre grunnlag får vi. Det er en kjempejobb å bygge opp disse kurvene, forklarer Hegdal. 

– Forskere har jobbet systematisk i snart 100 år med å samle inn og sette sammen prøver av årringer, både fra nye trær og fra flere tusen år gamle stokker som er dratt opp av myrer. Hver gang vi leverer prøver til datering, er vi  med på å bygge et bedre datagrunnlag for denne forskningen.

Brygga til kong Håkon V

Brygga gikk altså i rett linje ut fra det som var kongsgården i Oslo på denne tida. Kongsgården ble gitt til Mariakirken i 1319, så hvis dateringen hadde vært fra etter dette, hadde det ikke hatt noe med kongen å gjøre.

– Men nå vet vi altså at det definitivt er kongens brygge, slår Hegdal fast. 

– Eller kanskje heller hertugens brygge?

I 1288 var Eirik II Magnusson konge i Norge, med hovedsete i Bergen. I Oslo styrte broren hans, hertug Håkon. Da Eirik døde i 1299, tok Håkon V over som konge for hele Norge.

Håkon V er kjent for å ha gjort Oslo til rikshovedstad i 1314 og for byggingen av borgen på Akersneset, hvor Akershus festning står i dag.

Han må altså også ha stått bak byggingen av den omtalte kongsbrygga.

Kort levetid

Men brygga ble ikke nødvendigvis brukt så lenge.

– Den er definitivt ute av bruk på slutten av 1300-tallet, for da finner vi en diger dregg midt oppi den. Hvis båter skal kaste dreggene sine der, så er det ikke en brygge lenger, forteller Hegdal.

Inni brygga fant arkeologene rett og slett en søppelplass.

– Her har det akkumulert fiskeavfall og dritt og møkk. Vi har funnet kjuker bevart i møkka der, fra sopper som bryter ned treverk.

Arkeologenes neste prosjekt er å prøve å finne ut av akkurat når kongsbrygga ble en søppeldynge. Det skal de gjøre ved å sette sammen en serie usikre karbondateringer av materialet som samlet sett vil kunne gi en ganske god datering.

– Vi har håp om at vi skal klare å finne ut ganske nøyaktig når brygga ble forlatt, sier Hegdal.

Forandrer ikke historien

– Det er vel omtrent det de har regnet med, sier Axel Christophersen, arkeolog ved NTNU, om dateringen.

– At man har datert den så presist, kan i seg selv være interessant, men det forandrer jo ikke verdenshistorien, da. Ikke Oslos historie heller, sier han.

Og samtidig:

– Det er jo klart det er interessant og morsomt for dem som har Oslos historie som del av sin identitet. Da er det åpenbart viktig at det ikke er en hvilken som helst brygge, men nettopp kongens brygge.

Dessuten kan det å vite at det var kongens brygge gi mer kunnskap om hvorfor den ble bygget akkurat på den måten og i akkurat de materialet.

Stokkene som ble gravd fram i Bjørvika, var større enn de noensinne hadde funnet før, fortalte NIKUs Håvard Hegdal i vår.

– Kongsbrygga ser ut til å være mye større enn det de trodde, og det trenger ikke bare å være fordi det var funksjonelt nødvendig. Det kan være symbolske betydninger der som vi ikke får frem hvis vi ikke ser på det som en del av kongsgården, sier Christophersen.

– Ideologien bak en kongsgård, ut over å huse et par-tre hundre mennesker, var jo å synliggjøre kongens tilstedeværelse i byen symbolsk.

Bare enda et tragisk eksempelS

Det burde være et bedre system for at midler til bevaring følger utgravningsprosjektene, sa Stine Torbergsen i Middelalderbyen Oslo i Kulturetaten etter at forskning.no i mai skrev om at kongens brygge ikke ble tatt vare på.

Ifølge Christophersen er det ikke noe spesielt med historien om et flott funn som så blir destruert. De eldste restene etter bryggen i Bergen ble gravd frem på 1950- og 60-tallet, forteller han. Det var fantastisk godt bevart, ble dokumentert – og destruert.

– I Trondheim har vi undersøkt og dokumentert rundt 250 bygårder eller bygninger, ikke én av dem er bevart, enda de tilhører noen av de eldste fysiske bygningene vi har i Norge, sier Christophersen.

Han mener det ville vært fantastisk å få den delen av kongsbrygga som ble funnet inn på et museum, med det potensial en sånn fysisk struktur har til å formidle Oslo havn og Oslo som bysamfunn under middelalderen.

– Jeg har selv vært engasjert på samme måte her i Trondheim, der vi har hatt like store utgravinger som de har i Oslo. Vi har også ivret for et middelaldermuseum, men det nytter ikke når spørsmålet kommer i ettertid, sier Christophersen. 

– At også kongsbrygga i Oslo er destruert, er bare enda et eksempel på utrolig mange andre triste destruksjoner som har funnet sted i norsk byarkeologi siden begynnelsen av forrige århundre. Det er politikerne som har det grunnleggende ansvaret for dette.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Her er de 11 gjeveste funnene fra den siste utgravningen i Middelalder­parken i Oslo

Norsk mat var godt krydret i middelalderen