I Sør-Afrika har en gruppe forskere funnet spor etter de tidligste begravelsene noen gang. Og det er ikke begravelser av Homo sapiens, men av vår fjerne slektning Homo naledi.

Ifølge forskerne begravet denne tidlige menneskearten, som hadde en hjerne på størrelse med en appelsin, sine døde for godt og vel 240.000 år siden – 100.000 år før de første begravelsene av Homo sapiens. Det skriver CNN.

podcast

Forskningspodden: Lydbøker, neandertaler­hjerner og klapping

Og det er ikke noen ubetydelig detalj. Det kan nemlig endre på de grunnleggende antakelsene vi som sivilisasjon har om den spesielle plassen Homo sapiens har i evolusjonshistorien, mener forskerne som står bak de tre studiene.

Har også funnet inngraveringer

I tillegg til de første begravelsene har forskerne også funnet spor etter symbolske inngraveringer i grottesystemet. Symboler som disse tidlige menneskene fra fortiden har risset inn i grotteveggene og som har hatt betydning.

Dette er noe man tidligere har ment bare har blitt forbeholdt Homo sapiens og våre nære slektninger, neandertalerne. Men nå ser det ut til at Homo naledi har kommet oss i forkjøpet – både med begravelser og symboler.

– Vi er ikke alene om symbolske praksiser og har ikke engang funnet dem opp, sier Lee Berger, som er professor i menneskets evolusjon ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika, til CNN.

Og det er Peter C. Kjærgaard, som er professor i evolusjonshistorie ved Statens Naturhistoriske Museum, enig i. Han sier:

– Hvis det viser seg å være riktig, vil det være med på å bryte ned den siste delen av selvbildet vårt av Homo sapiens som helt unike.

Ifølge Kjærgaard har forskere i løpet av de siste 15 årene kommet fram til at det enkle bildet, der Homo sapiens representerer det siste utviklingstrinnet, ikke er like enkelt likevel. Det var derimot langt og rotete med ulike menneskearter som levde ulike steder samtidig. Det visste man fra før.

– Men hvis det nå viser seg at en helt annen menneskeart har utført symbolsk atferd og begravelser, så betyr det at vi mennesker ikke er spesielle, sier Kjærgaard. 

Ingen klokkeklare beviser

Man han påpeker at funnene er uklare.

Flere forskere har kritisert Berger og kollegene hans for å være raske på avtrekkeren.

– Slik er det i forskningens verden. Det som virkelig endrer på grunnantakelsene våre, krever sterke beviser, sier Kjærgaard.

– Det ser ut til å være noe helt spesielt. Det vil ikke overraske meg om det er gjort av Homo naledi. Men vi vet ikke.

Derfor bør man smøre seg med tålmodighet, mener Kjærgaard.

– Jeg tror det vil gå omkring fem år før vi finner en konsensus.

Men uansett er materialet fra Homo naledi i grottene i Sør-Afrika helt eksepsjonelt.

– Uansett hva konklusjonen blir, er funnene interessante. De vil skrive nye og veldig spennende kapitler av menneskets historie.

Referanser:

Lee R Berger mfl.: Evidence for deliberate burial of the dead by Homo naledi.  bioRxiv, 2023. Doi.org/10.1101/2023.06.01.543127

Lee R Berger mfl.: 241,000 to 335,000 Years Old Rock Engravings Made by Homo naledi in the Rising Star Cave system, South Africa.  bioRxiv, 2023. Doi.org/10.1101/2023.06.01.543133

Agustin Fuentes,  Lee R Berger mfl.: Burials and engravings in a small-brained hominin, Homo naledi, from the late Pleistocene: contexts and evolutionary implications. bioRxiv, 2023. Doi.org/10.1101/2023.06.01.543135

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Dette lårbeinet viser når mennesket begynte å gå oppreist

les også

Hva var menneskets tidligste kjente stamfar?