Frederic Hauge og Bellona inviterer til debatt om karbonlagring og gasskraftverk på Arendalsuka i dag, mandag 14. august.(Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
Arendalsuka: Bør gasskraftverket på Melkøya fange CO2 istedenfor å elektrifiseres?
Løsninger på klima- energikrisa dominerer på Arendalsuka i år. Bellonas Frederic Hauge inviterer til ny debatt om karbonfangst fra gasskraftverk.
Er tiden inne for å diskutere karbonlagring og gasskraftverk?
Det mener miljøorganisasjonen Bellonas leder Frederic Hauge, og han inviterer
til debatt på Arendalsuka.
– Dette kan være den eneste måten å nå klimamålene
på i 2030, sier han til forskning.no fra Seilbåten til Bellona, som ligger til kai i Arendal sentrum.
– Kanskje vi må bygge fire, fem eller seks gasskraftverk med karbonfangst
og -lagring i Norge.
Hauge utfordrer politikere, forskere og folk fra olje- og gassindustrien til å diskutere gasskraft med karbonfangst i lys av klimakrisa, naturkrisa og energikrisa. Også hva som bør skje på gasskraftverket Melkøya i Finnmark.
– Dette er utvilsomt det beste alternative for gasskraftverket på Melkøya, sier Hauge.
Kan karbonlagring hjelpe Norge med å nå
klimamålene?
FNs klimapanel slår fast at bruken av kull, olje og gass må falle med 95, 60 og 45 prosent innen 2050.
For at Norge skal nå målene sine, må
vi kutte utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, og det må skje raskt.
Ett av anleggene regjeringen foreslår å elektrifisere, er gassanlegget på Melkøya.
Anlegget på Melkøya er drevet av et gasskraftverk og slipper
ut 900.000 tonn karbondioksid årlig. Dette er Norges tredje største
enkeltutslipp.
Det er gassen fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd i
Barentshavet som blir ført i land til Melkøya, der den blir kjølt ned for å
gjøre den flytende. Den flytende gassen blir transportert til utlandet med
spesialbygde tankskip.
Hvor kommer strømmen fra?
Forslaget om elektrifisering møter motstand. Det er fordi elektrifiseringen
vil føre til en kraftig økning i strømforbruket i Troms og Finnmark. Hvor skal
strømmen hentes fra?
Det er her forslaget om at karbonfangst fra gasskraftverk kommer
inn. Kan det være en alternativ løsning til elektrifisering?
Annonse
– Debatten om
karbonfangst er ekstra aktuell i Norge nå fordi denne teknologien er et
alternativ til elektrifisering av Melkøya anlegget.
Det sier Asbjørn Torvanger, forsker ved Cicero til forskning.no.
Han skal delta på møtet om Karbonfangst fra gasskraftverk på Arendalsuka mandag.
Torvanger stiller spørsmål om nytten av elektrifisering av
Melkøya.
– Elektrifisering har
usikker klimaeffekt på europeisk nivå og skader kraftbalansen i Finnmark, og
omfattende utbygging av vindkraft og kraftnettet har negative konsekvenser for
lokalsamfunn og naturen.
Vindmøllepark i Finnmark
En elektrifisering av Melkøya er nemlig avhengig av stor utbygging
av vindkraft. Noe som betyr store vindmøller i Finnmark. I tillegg foreslår myndighetene en oppgradering av vannkraftverket i Altavassdraget.
Karbonfangst fra gasskraftverk krever derimot mindre strøm
fra både vindkraft og vannkraft. Her blir det meste av utslippene av
karbondioksid fanget og deretter permanent lagret i berggrunnen under
Nordsjøen.
Torvanger er også usikker på hvor nyttig karbonfangsten vil
være.
– Fordelen med
karbonfangst som er installert i gasskraftverk, er at vi er sikre på at det
fossile karbonet blir transportert tilbake til der det kom fra, nemlig berggrunnen,
sier han.
– Ulempene med
karbonfangst er at det krever store investeringer i fangstanlegg, transport og
lagring, samt en god del energi til fangsten av karbondioksidet.
Kan funke i andre land
Torvanger tror gasskraftverk med karbonfangst er mest
aktuelt som en reserveløsning i land som har lite produksjon av vindkraft og
solenergi og som har lite fornybar kraft som kan reguleres.
Annonse
– I Norge er vi heldige
fordi produksjonen av kraft fra magasinert vann kan reguleres etter behov.
Kan energien fra vannkraft dekke hele energibehovet i
Norge?
– Produksjonen
av vannkraft kan dekke behovet i Norge i dag, men omfattende planer for
elektrifisering og alle kablene til andre land og kraftetterspørselen fra disse
betyr at det vil bli mangel på vannkraft fremover.
– Fordi mer og mer
kraftproduksjon i Europa er basert på vind og sol som ikke kan reguleres, er
flaskehalsen i kraftsystemet regulerbar fornybar kraft, som Norge er så heldig
å ha mye av.
– Alternativene til
elektrifisering av Melkøya -anlegget er å bygge ut karbonfangst knytt til
gasskraftverket eller å kjøpe flere kvoter gjennom EU sitt kvotesystem, som Norge
er en del av.