Annonse
Frederic Hauge og Bellona inviterer til debatt om karbonlagring og gasskraftverk på Arendalsuka i dag, mandag 14. august.

Arendalsuka: Bør gasskraftverket på Melkøya fange CO2 istedenfor å elektrifiseres?

Løsninger på klima- energikrisa dominerer på Arendalsuka i år.  Bellonas Frederic Hauge inviterer til ny debatt om karbonfangst fra gasskraftverk.

Publisert

Er tiden inne for å diskutere karbonlagring og gasskraftverk? 

Det mener miljøorganisasjonen Bellonas leder Frederic Hauge, og han inviterer til debatt på Arendalsuka.

– Dette kan være den eneste måten å nå klimamålene på i 2030, sier han til forskning.no fra Seilbåten til Bellona, som ligger til kai i Arendal sentrum.

– Kanskje vi må bygge fire, fem eller seks gasskraftverk med karbonfangst og -lagring i Norge.

Hauge utfordrer politikere, forskere og folk fra olje- og gassindustrien til å diskutere gasskraft med karbonfangst i lys av klimakrisa, naturkrisa og energikrisa. Også hva som bør skje på gasskraftverket Melkøya i Finnmark. 

– Dette er utvilsomt det beste alternative for gasskraftverket på Melkøya, sier Hauge.

Kan karbonlagring hjelpe Norge med å nå klimamålene? 

Elektrifisering av Melkøya

De norske klimamålene for 2030 er ambisiøse. Forskere tror ikke verden klarer å nå dem

Men hva med Norge? 

FNs klimapanel slår fast at bruken av kull, olje og gass må falle med 95, 60 og 45 prosent innen 2050. 

For at Norge skal nå målene sine, må vi kutte utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, og det må skje raskt.

Ett av anleggene regjeringen foreslår å elektrifisere, er gassanlegget på Melkøya.

Anlegget på Melkøya er drevet av et gasskraftverk og slipper ut 900.000 tonn karbondioksid årlig. Dette er Norges tredje største enkeltutslipp.

Det er gassen fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd i Barentshavet som blir ført i land til Melkøya, der den blir kjølt ned for å gjøre den flytende. Den flytende gassen blir transportert til utlandet med spesialbygde tankskip.

Frederic Hauge er klar for å debattere karbonfangst og hvorfor vi ikke er kommet lenger i Norge.

Hvor kommer strømmen fra?

Forslaget om elektrifisering møter motstand. Det er fordi elektrifiseringen vil føre til en kraftig økning i strømforbruket i Troms og Finnmark. Hvor skal strømmen hentes fra?

Det er her forslaget om at karbonfangst fra gasskraftverk kommer inn. Kan det være en alternativ løsning til elektrifisering?

– Debatten om karbonfangst er ekstra aktuell i Norge nå fordi denne teknologien er et alternativ til elektrifisering av Melkøya anlegget.

Det sier Asbjørn Torvanger, forsker ved Cicero til forskning.no. Han skal delta på møtet om Karbonfangst fra gasskraftverk på Arendalsuka mandag.

Torvanger stiller spørsmål om nytten av elektrifisering av Melkøya.

– Elektrifisering har usikker klimaeffekt på europeisk nivå og skader kraftbalansen i Finnmark, og omfattende utbygging av vindkraft og kraftnettet har negative konsekvenser for lokalsamfunn og naturen.

Vindmøllepark i Finnmark

En elektrifisering av Melkøya er nemlig avhengig av stor utbygging av vindkraft. Noe som betyr store vindmøller i Finnmark. I tillegg foreslår myndighetene en oppgradering av vannkraftverket i Altavassdraget.

Karbonfangst fra gasskraftverk krever derimot mindre strøm fra både vindkraft og vannkraft. Her blir det meste av utslippene av karbondioksid fanget og deretter permanent lagret i berggrunnen under Nordsjøen.

Torvanger er også usikker på hvor nyttig karbonfangsten vil være.

– Fordelen med karbonfangst som er installert i gasskraftverk, er at vi er sikre på at det fossile karbonet blir transportert tilbake til der det kom fra, nemlig berggrunnen, sier han.

– Ulempene med karbonfangst er at det krever store investeringer i fangstanlegg, transport og lagring, samt en god del energi til fangsten av karbondioksidet.

Asbjørn Torvanger er forsker ved Cicero og har tidligere forsket på om det er lurt å elektrifisere oljeplattformene.

Kan funke i andre land

Torvanger tror gasskraftverk med karbonfangst er mest aktuelt som en reserveløsning i land som har lite produksjon av vindkraft og solenergi og som har lite fornybar kraft som kan reguleres.

– I Norge er vi heldige fordi produksjonen av kraft fra magasinert vann kan reguleres etter behov.

Kan energien fra vannkraft dekke hele energibehovet i Norge?

– Produksjonen av vannkraft kan dekke behovet i Norge i dag, men omfattende planer for elektrifisering og alle kablene til andre land og kraftetterspørselen fra disse betyr at det vil bli mangel på vannkraft fremover.

– Fordi mer og mer kraftproduksjon i Europa er basert på vind og sol som ikke kan reguleres, er flaskehalsen i kraftsystemet regulerbar fornybar kraft, som Norge er så heldig å ha mye av.

– Alternativene til elektrifisering av Melkøya -anlegget er å bygge ut karbonfangst knytt til gasskraftverket eller å kjøpe flere kvoter gjennom EU sitt kvotesystem, som Norge er en del av.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS