Sykefraværet i 2022 var på 6,8 prosent. Et så høyt nivå har vi ikke sett siden svineinfluensaen i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– 2022 var preget av mye korona og influensa, i tillegg til en mer normal arbeidsdag for mange med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler dette, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB.

LES OGSÅ

Disse jobbene gir større risiko for helseplager og sykmelding

39,2 millioner tapte dagsverk

Fraværsprosenten på 6,8 prosent innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk.

Når egen- og legemeldt sykefravær justeres for sesongvariasjoner, viser det at egenmeldt sykefravær økte mest.

– Det har vært mye svingninger i det egenmeldte sykefraværet siden starten av koronapandemien i 2020. I næringene undervisning og helse- og sosialtjenester ser vi at det egenmeldte sykefraværet har variert mest. En mulig forklaring er at disse næringene har vært mest utsatt i perioder med mye smitte, sier Køber.

Flest innen pleie, barnehage og skole ble sykmeldt av lege

Det høyeste legemeldte sykefraværet blant alle yrkesgrupper i fjerde kvartal i fjor var hos pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter. De hadde legemeldt sykefravær på henholdsvis 9,1 og 9,7 prosent.

– Pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter er blant yrkesgruppene med flest antall jobber. Et høyt sykefravær i disse yrkesgruppene vil dermed være med på å øke det totale sykefraværet. Det jobber flest kvinner i disse yrkene, åtte av ti jobber tilhører kvinner, sier Køber.

I yrkene der det jobber flest menn er det høyest legemeldt sykefravær blant lastebil-, buss- og trikkeførere og bygningsarbeidere med henholdsvis 7,3 og 6,4 prosent sykefravær.

LES OGSÅ

Har virkelig menn så mye bedre psykisk helse enn kvinner?