Det sesongjusterte sykefraværet økte i 4. kvartal i fjor og var på 6,7 prosent.
(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Nytt koronaår og influensa ga høyeste sykefravær siden 2009
Antallet tapte dagsverk på grunn av sykefravær økte med 12 prosent fra 2021 til 2022.
Sykefraværet i 2022 var på 6,8 prosent. Et så høyt nivå har vi ikke sett siden svineinfluensaen i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– 2022 var preget av mye korona og influensa, i tillegg til en mer normal arbeidsdag for mange med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler dette, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB.
39,2 millioner tapte dagsverk
Fraværsprosenten på 6,8 prosent innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk.
Når egen- og legemeldt sykefravær justeres for sesongvariasjoner, viser det at egenmeldt sykefravær økte mest.
– Det har vært mye svingninger i det egenmeldte sykefraværet siden starten av koronapandemien i 2020. I næringene undervisning og helse- og sosialtjenester ser vi at det egenmeldte sykefraværet har variert mest. En mulig forklaring er at disse næringene har vært mest utsatt i perioder med mye smitte, sier Køber.
Flest innen pleie, barnehage og skole ble sykmeldt av lege
Det høyeste legemeldte sykefraværet blant alle yrkesgrupper i fjerde kvartal i fjor var hos pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter. De hadde legemeldt sykefravær på henholdsvis 9,1 og 9,7 prosent.
– Pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter er blant yrkesgruppene med flest antall jobber. Et høyt sykefravær i disse yrkesgruppene vil dermed være med på å øke det totale sykefraværet. Det jobber flest kvinner i disse yrkene, åtte av ti jobber tilhører kvinner, sier Køber.
I yrkene der det jobber flest menn er det høyest legemeldt sykefravær blant lastebil-, buss- og trikkeførere og bygningsarbeidere med henholdsvis 7,3 og 6,4 prosent sykefravær.
