– Når jeg kommer om morgenen, så løper de fra andre siden av skolegården for å gi meg en klem. Du blir litt bortskjemt. Jeg tenker ikke på hvor bra og hyggelig det faktisk er å være lærer, sier lærer Halvor Sell Mosæther.

Det er engelskundervisning i første time denne dagen. Det synges og snakkes om dyr.

De små gjentar etter Halvor: «My favorite animal is a …»

Engasjementet for å fortelle hva som er favorittdyret, er stort.

– Jeg føler meg selvstendig og kan være kreativ. Jeg kan forme min egen arbeidshverdag. Det å være lærer gir mye frihet under ansvar, sier læreren.

Hvis læreryrket er så bra som Halvor forteller – hvorfor er det da så få som vil bli lærer om dagen?

Det ropes om krise

Søknadstallene til lærerutdanningene synker nemlig drastisk over hele landet og har ikke vært lavere på over ti år.

Hvis vi ser bort fra de store byene, er det en nedgang i opptaket til grunnskolelærerutdanningene på gjennomsnittlig 40 prosent på tre år.

Og nedgangen fortsetter i år.

Det ropes om krise. Mange har forsøkt å skjønne hvorfor dette skjer.

Det pekes på lønns- og arbeidsvilkår. At vi pepres med negativ omtale av det å være lærer. At det har blitt for krevende å takle utfordringene i klasserommene. At det er for mange behov som skal tilfredsstilles.

Lærerstreiken i fjor, som endte i tvungen lønnsnemnd utpå høsten, oppmuntret visstnok heller ikke unge folk til å søke seg til læreryrket.

Kampanje for å snu trenden

Over hele landet jobbes det med å snu trenden. Det er satt i gang en nasjonal rekrutteringskampanje for å få opp igjen søkertallene til disse utdanningene.

Kampanjen forteller blant annet om startlønn på over 560.000 kroner i året, muligheten til å få slettet over 100.000 av studielånet ved fullført utdanning og at man etter fem år både har en mastergrad og en lektortittel å vise til.

Er det så ille som vi får inntrykk av å være lærer?

Tallenes tale er klare

– Nei, sier Thomas Nordahl. Han er professor i pedagogikk på Høgskolen i Innlandet og en sentral figur i skoledebatten i Norge.

Han og kollegaene hans på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP) i Hamar har undersøkt hvordan lærere trives og hvordan de føler at de mestrer jobben sin.

Mellom 800 og 2.000 lærere har blitt spurt direkte om disse tingene fire ganger. I 2016, 2018, 2020 og 2022.

Lærerne har tatt stilling til helt konkrete utsagn om tilfredshet, trivsel og mestring på en skala fra en til fire, der fire er best.

Og tallenes tale er klar.

Lærere skårer bra på tilfredshet

Gjennomsnittsscoren er godt over tre for alle årene. Sju av ti lærere svarer at utsagnene samlet passer bra eller meget bra for deres situasjon som lærere.

Selv om det er en liten nedgang i tallene for 2022, er den fortsatt godt over tre tross streik, pandemi og lønnsnemnd.

– Vi kan derfor konkludere med at det store flertallet av lærere fortsatt har tillit til seg selv som lærer. De er engasjerte og entusiastiske, og de synes det er tilfredsstillende å være lærere der de arbeider, sier Nordahl.

Svarene som er gjengitt her, er ikke i samsvar med det bildet som formidles om at det er vanskelig og slitsomt å være lærer.

Bildet stemmer ikke med egen hverdag

Det er matpause med høytlesing på Kirkekretsen skole.

Halvor leser om Jakob og Neikob – to gode venner som bor sammen, men som er veldig forskjellige. For mens Jakob sier JA til alt, sier Neikob NEI til alt.

Halvor kjenner selvsagt på utfordringene med det å være lærer. Stor arbeidsmengde og lite tid. Håndtering av konflikter. Mye administrativt arbeid, dokumentering og byråkrati. For få ressurser.

Men han er enig med Nordahl i at bildet som skapes der ute i for stor grad, er negativt. Bildet stemmer ikke med hans hverdag som lærer.

– Jeg tror ikke det er så mange stemmer som kommer frem som sier klart og tydelig at man trives, sier han.

– Jeg tror det er mange som kjenner på det samme jeg kjenner på. Det er veldig mye bra med det å være lærer.

Fremhever kollegiet

Det summer av stemmer, god stemning og latter på lærerrommet på Kirkekretsen skole.

Halvor trekker frem kollegaene sine som svært viktige for trivselen på skolen.

Det er et veldig fokus her på at man hjelper hverandre. Hvis det er noe jeg lurer på, er det alltid mange som ønsker å bidra.

Sånn har det vært på andre skoler Halvor har jobbet også:

Når man jobber som lærer, jobber man jo for barnas beste. Du merker at kollegaer sammen bidrar for å få til det.

Trenden må snus

Lederen for gjengen med lærere på Kirkekretsen skole er rektor Marion Robsahm.

Hun kjenner seg godt igjen i tallene til Thomas Nordahl. Egne undersøkelser rundt arbeidsmiljø, som de gjennomfører hvert år på skolen hennes, gir nemlig samme resultat.

Hennes inntrykk er at lærerne trives.

– Vi merker det på engasjementet, at de bryr seg om elevene våre, at de er glade for å komme på jobb og at det er latter og smil på personalrommet, sier hun.

Alle de tre vi har snakket meder enige om at utdanning kanskje aldri har vært viktigere for dem som vokser opp enn det er i dag. Da trengs det nok kompetente lærere i årene som kommer.

For å få til det mener alle tre at vi må stå sammen om et annet og mer positivt ordskifte rundt lærerutdanningene og læreryrket enn vi har i dag. Trenden må snus.

Referanse:

Thomas Nordahl: Læreres tilfredshet i læreryrket (PDF). Nettressurs på esepu.no, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Barn som tar smertestillende: Mange sliter med mobbing og psykiske problemer

• 

  – Flyktninger møter stengte dører

• 

  – Valget av Trump rokker ved alt

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER