Er dagens AFP-ordning rettferdig?

Nei, mener LO-fagforeningene til folk som ofte har dårlige lønninger. Folk som jobber innenfor handel, matproduksjon, hotell og servering.

De får full støtte av arbeidsgiverne som er organisert i NHO Service og Handel.

Striden om AFP-ordningen går nå tvers gjennom LO.

les også

Pensjon: Menn påvirker kvinner. Kvinner påvirker ikke menn

Skulle hjelpe sliterne

– Da AFP kom, så var formålet å sikre sliterne i arbeidslivet en verdig avgang. Det minnet Anne Berit Aker Hansen om under Arendalsuka. Hun er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).

Hansen stiller et stort spørsmål ved om dagens AFP-ordning fungerer rettferdig. Forbundsleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund er enig:

– AFP-ordningen er god for mange.

– Men den treffer dårlig mange av de sliterne som ikke har helse til å stå i jobb fram til ordinær pensjonsalder. Dette må vi gjøre noe med, og vi bør gjøre det nå! sa han.

De fleste i handels- og serviceyrker får ikke AFP

I dag er det bare et lite mindretall blant alle som jobber i handels- og servicenæringen gjennom et langt arbeidsliv, som får AFP-penger når de går av med pensjon.

Det til tross for at arbeidsgiverne ofte har betalt inn store beløp for dem til ordningen.

Disse arbeidsplassene har ofte høyt gjennomtrekk av ansatte og lav avgangsalder. Det står i klar kontrast til dem av oss som har jobbet i stabile og høytlønnede yrker, enten i det offentlige eller i en litt større privat bedrift. Her kan mange se fram til AFP.

Ikke nok med det. Sliterne i den private delen av norsk arbeidsliv har ofte langt dårligere innskuddspensjoner. Særlig gjelder det ansatte i små, private virksomheter.

Innskuddspensjon (tjenestepensjon) er den delen av pensjonen du får som spares opp gjennom jobben. Denne pensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen du får fra NAV og AFP-pengene mange mottar på toppen av dette.

Figuren under viser hva en ingeniør, en servitør og en renholder kan vente seg i årlig pensjon i kroner. Det mørkegrønne feltet er alderspensjon fra folketrygden/NAV. Det oransje feltet er innskuddspensjon fra arbeidsgiver. Grått er AFP-kronene. Servitører og renholdere mister stort sett AFP og får dermed enda mindre enn søylene deres viser. (Figur fra Actecan)

– Viser hvor dårlig ordningen virker

Norsk Arbeidsmannsforbund (LO), Handel og Kontor i Norge (LO) og NHO Service og Handel ga analyseselskapet Actecan i oppdrag å utrede dagens AFP-ordning.

Rapporten «Privat AFP – ikke for alle» ble lagt fram under Arendalsuka.

– Rapporten viser hvor dårlig dagens AFP-ordning virker for både ansatte og for bedrifter i service- og handelsnæringen, sa Sissel Rødevand fra Actecan da hun presenterte resultatene.

Utredningen hennes har blant annet sammenlignet ansatte innenfor handel- og servicenæringen med andre arbeidstakere i Norge.

Ingeniøren og servitøren

Rødevand har plukket ut noen av de verste eksemplene fra norsk arbeidsliv – for å tydeliggjøre hva det handler om.

Hvor ekstreme forskjellene kan bli, framgår av figuren du så over.

En yrkesgruppe som ingeniører innen petroleum og bergverk, får ofte maksimal innskuddspensjon. Slik kan pensjonsinnskuddet fra arbeidsgiver faktisk komme til å utgjøre mer enn pensjonen fra folketrygden. På toppen av dette får de en god AFP.

Bare et mindretall av dem som har jobbet som servitører eller renholdere, kan altså regne med å få AFP. Men får de AFP, så kan disse kronene faktisk utgjøre mer for dem enn innskuddspensjonen fra arbeidsgiver.

– AFP er en viktig faktor for grupper som servitører og renholdere, konkluderer Rødevand. 

Ifølge Actecan kan en servitør regne med å få en pensjon på rundt 240.000 kroner. Renholderen kan få 250.000 kroner. Ingeniøren kan få 800.000 kroner.

Men bare om servitøren og renholderen i det hele tatt blir godkjente for AFP.

Det gjør under 15 prosent av de ansatte i serveringsvirksomheter. Og bare rundt 40 prosent av ansatte i handelsvirksomheter, ifølge utregninger Actecan har gjort med utgangspunkt i tall fra NAV.

Slik mister de retten til AFP

Bedrifter innenfor servicenæringer som restaurant, hoteller eller renhold er arbeidsintensive virksomheter. Mye av bedriftenes utgifter går til lønninger.

Det betyr igjen at disse bedriftene må betale inn relativt mye mer penger til AFP-ordningen – penger som mange av de ansatte ikke får glede av, fordi de faller ut av AFP-ordningen. Fordi de ikke oppfyller ulike krav.

Mye av forklaringen ligger her:

Kravet for å få AFP er at du må ha jobbet i en bedrift tilsluttet AFP minst sju av de ni årene mellom du er 53 år og 62 år. Kun om du har gjort det, får du AFP-pengene bedriften har betalt inn til ordningen for deg. 

Ellers får du ingenting.

Vanskelig å forsvare

– Dette er en regel som er veldig vanskelig å forsvare og som har urettferdige konsekvenser, sier Anne Skevik Grødem.

Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har tidligere ledet forskningsprosjektet PensjonsLAB.

Hun har sett på rapporten fra Actecan og støtter opp om konklusjonene.

– Konklusjonene i rapporten virker riktige. Man betaler inn for alle år, men mister alle rettigheter hvis man er arbeidsløs eller ufør i en lengre periode når man er mellom 53 og 62 år. Man må oppfylle det 7-års-kravet når man er 62. 

Næringer der folk lager mat, serverer oss, vasker gulv eller rer opp senger, er preget av at folk ofte bytter arbeidsplass. 

Sånn ramler mange ut av AFP. Ofte helt uten at de selv er klar over det.

Grødem peker også på det uheldige ved at folk mister alle rettigheter hvis arbeidsplassen går fra en eier med AFP til en eier uten, som ofte er tilfelle når arbeidsoppgaver outsources. 

Anbudsprosesser som bedriftene må delta i og virksomheter som bytter eiere, gjør at enda flere ansatte ramler ut.

– Den enkelte arbeidstaker kan ikke kontrollere dette, og mange er ikke engang klar over det. Risikoen for at dette skal skje, er større i sektorer med høy gjennomtrekk, lav reell pensjonsalder og hyppige virksomhetsoverdragelser. Dette er velkjent for alle som vet hvordan systemet er, så Actecans bidrag er kanskje først og fremst å få noen tall på det.

Penger går fra de «fattige» til de «rike»

AFP-ordningen som var ment å skulle sørge for bedre pensjon til sliterne i arbeidslivet, finansieres altså av bedriftene som er tilsluttet ordningen. I tillegg spytter staten inn en tredel av pengene til AFP.

Bedriftene betaler inn premie til ordningen for alle ansatte mellom 13 år og 62 år. 

Men det er ingen sammenheng mellom det den enkelte bedrift betaler inn til AFP-ordningen – og hvor stor andel av bedriftens ansatte som til slutt kvalifiserer for AFP.

Sånn skjer det en betydelig omfordeling av penger, ifølge Actecan, som har utredet dette for de to LO-forbundene og NHO Service og Handel.

Pengene går fra bedrifter med lave lønninger til bedrifter som kan tilby de ansatte høye lønninger. 

–Kan man si at det er en overføring fra fattige til rike?

– Det er iallfall en overføring fra de med små muligheter til å stå kontinuerlig i jobb til de er 62, til de som har gode muligheter til dette. At det er flest «fattige» i den første kategorien og flest «rike» i den siste, er vel ganske sikkert, svarer Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning.

Det er dette som opprører ledelsen i mange av bedriftene som er organisert i NHO Service og Handel.

– AFP er mye tyngre å finansiere for arbeidsintensive bedrifter innenfor service og handel enn for eksempel for bedrifter innenfor olje- og gassnæringen, sa Anne Cecilie Kaltenborn under Arendalsuka. Hun er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

– Våre medlemmer opplever å betale inn masse penger til en ordning som få ansatte får glede av.

– Dette står øverst på listen over bekymringer hos bedriftene som er medlemmer hos oss.

Strid mellom LO-forbund

I 2021 utarbeidet NHO og LO en skisse til hvordan dagens AFP-ordning kan gjøres bedre.

Hovedgrepet partene ble enige om, er å ha en gradvis opptjening til AFP under yrkeskarrieren. Altså at det ikke bare er årene mellom du er 53 og 62 som skal telle.

Prinsippet er at du får mer fra ordningen jo lenger du er i den. Dette innebærer at langt flere vil få en gradert AFP-ytelse. Det vil bli færre som får ingenting fra AFP-ordningen.

Men langt fra alle er enige i at dagens AFP-ordning bør endres. Striden går tvers gjennom LO.

LO sitt nest største medlem, Fellesforbundet, mener at store grupper hos dem risikerer å tape betydelige beløp på en reformert AFP-ordning. Grasrota i forbundet har gitt klar beskjed til forbundets leder, Jørn Eggum, om å beholde dagens ordning, om nødvendig med noen små justeringer.

Du finner mer om dagens AFP-ordning og forslaget til ny AFP-ordning i denne artikkelen hos Finansfokus.

les også

Vi må snakke om eldre-fobien i samfunnet, mener forsker

les også

Franske menn er de mennene med lengst pensjonstid i verden