I rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees» , som Nordisk ministerråd står bak, har forskere fra alle de nordiske landene tatt for seg utviklingen for flyktninger og deres familiemedlemmer som har deltatt i landenes ulike introduksjonsprogrammer.

Tallene omfatter 250 000 personer i perioden 2008 til 2016.

Best på sysselsetting

– Det viktigste funnet fra et norsk perspektiv er at Norge lykkes godt med å få flyktningkvinner og flyktninger med lav utdanning ut i jobb, sammenlignet med Sverige og Danmark, sier forsker og medforfatter Kristian Rose Tronstad ved Oslo Met til FriFagbevegelse.

Ifølge rapporten er Danmark flinkest til å få flyktninger raskt ut i arbeid, men over tid har Norge en bedre sysselsettingsrate enn både Sverige og særlig Danmark. Gapet mellom kvinner og menn som deltar i arbeidslivet, er også langt lavere her enn i de andre nordiske landene.

Men selv om Norge er best i klassen, betyr ikke det at resultatene er veldig gode, understreker Tronstad.

– Rom for forbedring

– Vi kan ikke slå oss på brystet og si at vi lykkes. Det er fortsatt et stort forbedringspotensial. Integreringen går ikke så det suser, sier han.

I fjor deltok over 27 000 flyktninger og asylsøkere i introduksjonsprogrammene, ifølge tall fra SSB og Imdi.

Av de 8300 som var ferdige i fjor, gikk 55 prosent videre ut i arbeid eller utdanning. Mellom 60 og 70 prosent er i arbeid eller utdanning ett til fem år etter at de var ferdige med introduksjonsprogrammet.

(©NTB)

Les også:

Slik går det med innvandrerbarna

De har hatt opphold i Norge. Nå kan de bli sendt ut: – Integreringen blir satt på pause

Innvandrere klumper seg mindre sammen i Norge enn i Sverige