– Streiken vil føre til såpass store utfordringer for industrien og byggebransjen at jeg tror vi vil se en løsning ganske raskt, sier arbeidslivsforskeren til NTB.

Mandag la nærmere 25.000 LO- og YS-medlemmer ned arbeidet i protest mot lønnsoppgjøret. Det er første gang siden krigen det er streik i et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn.

LES OGSÅ

Norge er et av landene i Europa der det streikes mest

Løsning før fredag?

Nergaard viser til forrige gang det var streik mellom LO og NHO, i 2000. Den gang varte streiken en uke.

– Mitt tips er at vi vil se forsøk på å finne en løsning før den varslede opptrappingen på fredag. Fra begge sider er det et ønske om at dette skal gå så raskt som mulig, sier hun.

Streiken kan også innebære at alle de andre oppgjørene denne våren blir forskjøvet.

– Det kommer ikke til å bli noen avtaler før man er blitt ferdige i frontfaget, slår Fafo-forskeren fast.

Allerede mandag ble det klart at forhandlingene i kommunesektoren blir utsatt.

– Generelle tillegg må opp

Streiken har allerede rammet mange industribedrifter, byggeprosjekter, ferjer, matprodusenter og ølbryggerier. LO har varslet at ytterligere 15.000 kan bli tatt ut i streik fra fredag av.

Når det gjelder hva slags løsning partene kan komme fram til, viser Nergaard til at LO har stått beinhardt på kravet om at oppgjøret må gi en reallønnsøkning.

– For å få en snarlig løsning, må nok de generelle tilleggene noe opp, sier hun.

Nergaard peker på at det de siste årene har blitt gitt mindre i lokale tillegg enn det resultatet i lønnsforhandlingene skulle tilsi.

I fjor ble for eksempel rammen for lønnsoppgjøret satt til 3,7 prosent. Men tallene viser at den faktiske lønnsveksten endte på 3,5 prosent.

– Det er nok en del murring der ute over at man ikke har greid å hente inn rammen, sier Nergaard.

I skissen som riksmekler Mats Ruland la fram i helgen, er det satt av 1,9 prosent til sentrale oppgjør og like mye til lokale forhandlinger, eller såkalt lønnsglidning.

LO: Urealistisk

LO mener det er helt urealistisk med en lønnsglidning på 1,9 prosent.

– De som har hatt de største utfordringene disse siste årene, er de som ligger nederst på lønnsskalaen. Det er disse som er årsaken til at vi er i streik. Hadde vi akseptert skissen som riksmekleren la fram i helgen, ville det betydd at de som i dag tjener minst, ville fortsette å ha reallønnsnedgang i år. Det kunne vi ikke akseptere, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til streikende bygningsarbeidere mandag.

Nergaard tror også solide lønnshopp blant ledere og funksjonærer har nørt oppunder kampviljen blant de streikende.

– Når man har ett år bak seg med reallønnsnedgang, vil man ikke ha ett til, sier hun.

Samtidig tror hun ikke baktanken til LO er å ta igjen for fjorårets reallønnsnedgang.

– Partene er profesjonelle. Begge vil unngå en lønns- og prisspiral, sier hun.

LES OGSÅ

Nå tjener gjennomsnitts­nordmannen over 50.000 kroner i måneden