DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Størst langsiktig hørselsnedgang finnes blant bygg- og anleggsarbeidere og håndverksarbeidere.

Disse yrkene påvirker hørselen mest

Forskere har studert hørselsendring i ulike yrker i Norge de siste 20 årene.

Ubeskyttet eksponering for sterk støy på jobb kan gi hørselsskader som øresus og nedsatt hørsel. Nedsatt hørsel kan være funksjonsnedsettende og bidra til kommunikasjonsproblemer og sosial tilbaketrekning.

Forsker Ina Molaug ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forteller at dette er den første store befolkningsstudien som har sett på langvarig hørselsendring under pågående eksponering i flere ulike yrkesgrupper.

Forebygging har virket 

– Studien gir en oppdatert oversikt over hvordan det er i Norge nå. Den bidrar med ny og viktig kunnskap om langvarig hørselsnedgang i ulike yrker. Resultatene viser en større langsiktig hørselsnedgang blant arbeidere i bygg og anlegg og håndverksarbeidere, forteller Molaug.

Samtidig trekker hun frem at forskjellen i hørsel mellom ulike yrker stort sett var små. 

Det kan tyde på at forebyggende tiltak har hatt god effekt de siste to tiårene.

Tiltak bør videreføres

Generelt sett er det en positiv utvikling for hørselen i den sysselsatte befolkningen. Arbeiderne utsettes for mindre støy i arbeidstiden, og flere bruker hørselsvern.

– Vi mener de positive resultatene tyder på at de støyforebyggende tiltakene som er iverksatt, virker, og at det er svært viktig at de videreføres, mener Molaug.

Hun understreker at ny kunnskap om støyeksponering og utsatte yrker hjelper arbeidstakere, arbeidsgivere, bedriftshelsetjenester og beslutningstakere til å forstå hvilke arbeidstakere som har økt risiko for hørselstap.

– Dette er viktig for å få til målrettet innsats for å forhindre dette i fremtiden, sier Molaug.

Forskerne har brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og SSB i studien.

Funn om langvarig eksponering for støy

Molaug og kolleger har også studert sammenhengen mellom yrkesmessig støyeksponering og hørselsnedsettelse over 20 år. Også denne er basert på HUNT-data. 

Forskerne vurderte her støyeksponeringer basert på spørreskjemaer og en såkalt jobbeksponeringsmatrise (JEM). Den er et hjelpemiddel for å karakterisere eksponering for potensielle helsefarer i ulike yrker.

Her fant forskerne en sammenheng mellom nivået på støyeksponering og økt 20-års hørselsnedgang blant menn. 

– I motsetning til forventningene var sammenhengen svakere blant yngre arbeidstakere. Det kan tyde på at vi har å gjøre med en latensperiode før vi ser effekter av støyeksponeringen, forklarer Molaug.

Latensperiode vil si at det går litt tid fra personen blir utsatt for støy til det merkes på hørselen.

Referanser:

Ina Charlotte  Molaug mfl.:  Quantitative levels of noise exposure and 20-year hearing decline: findings from a prospective cohort study (the HUNT Study)International Journal of Audiology, 2022. Doi.org/10.1080/14992027.2022.2143432

Ina Charlotte Molaug mfl.: Occupation and 20-year hearing decline: findings from The HUNT StudyOccupational Medicine, 2022. Doi.org/10.1093/occmed/kqac085

Om Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en befolkningsbasert helseundersøkelse utført i Nord-Trøndelag fylke. HUNT regnes som en av de mest omfattende kohortstudiene noensinne og har blitt utført fire ganger (HUNT1-4) siden 1984. HUNT2 Hørsel (1996–1998) og HUNT4 hørsel (2017–2019) var en del av henholdsvis HUNT2 og HUNT4.

HUNT2 Hørsel inkluderte deltakere fra 17 av de 24 kommunene i fylket. Deltakelsesraten var 63 prosent og til sammen 51.529 personer deltok. HUNT4 hørsel deltok i de seks større kommunene, som representerte om lag to tredjedeler av fylkesbefolkningen. Deltakelsesraten var 43 prosent. Til sammen deltok 28.388 personer. Begge studiene inkluderte rentoneaudiometri (hørselstest) og detaljerte spørreskjemaer.

 

Powered by Labrador CMS