Delstaten Punjab ved foten av Himalaya er kjent for sin gode jord. Dype lag av avsetninger og rikelig tilgang på vann gjør de vide slettene til fruktbart jordbruksland. Ikke rart at nettopp Punjab ble selve utstillingsvinduet for den grønne revolusjonen i India.
Den grønne revolusjonen
Etter at det britiske kolonistyret tok slutt, skulle den nye selvstendige staten bli selvforsynt med mat.
Hvordan? Jo, ved hjelp av en statlig styrt satsing på nye teknikker – nye, hybride frø og kornsorter, kjemiske plantevernmidler og utstrakt vanning.
En storstilt satsing på hvete og ris endret landbrukssystemet i India radikalt, særlig på seksti- og syttitallet.
– Til å begynne med ga omleggingen stor produksjonsøkning, og i en periode ble middelklassebøndene i Punjab svært rike, forteller Davina Kaur Patel.
Hun er lege og stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo.
Patel er tilknyttet forskningsprosjektet Menneskeskapt jord og skal i gang med et etnografisk arbeid blant småskalabønder i Punjab – bønder som har valgt en annen måte å drive jorda på.
– Vi trenger en ny vitenskapelig tilnærming der jord, mennesker og natur er sammenvevd, sier Davina Kaur Patel.(Foto: Lars Gausdal)
Ingen hviletid
Etter seksti år med intensivt jordbruk innser mange at det er økologisk krise. Monokulturen, særlig av hvete og ris, har forstyrret det biologiske mangfoldet og påvirket jordas helse.
Patel viser til at de økonomiske marginene bøndene har, ofte er svært små, og at de siste tiårene er statlige ordninger som skulle beskytte dem, kraftig redusert. Det krever mer intensiv drift.
– Bøndene veksler mellom hvete og ris og dyrker ny avling straks etter innhøstingen av den første. Da får jorda aldri tid til å hvile. For å komme fort i gang må stubbene som blir stående igjen av risplanten, bort.
– Luftforurensningen er enorm når åkrene brenner i Punjab fra september til november. Gradvis er jorda blitt dårligere: lite mikrobeliv, mangel på mikronæringsstoffer, mye forurensning og høyt saltinnhold. Økende temperaturer og mer ekstrem nedbør bidrar også til at avlingene blir dårligere.
Vannet forsvinner
Patel minner om at ris ikke hører naturlig hjemme i Punjab og aldri har vært en del av kostholdet der. Ris ble innført som del av den grønne revolusjonen. Nå eksporteres enorme mengder basmatiris til verden. Risproduksjonen krever voldsomme mengder vann.
Bøndene tvinges til å bore stadig dypere og hente opp vannet med pumper som hver enkelt skaffer seg. Grunnvannet synker kraftig og ukontrollert og ofte er det forurenset med tungmetaller fra plantevernmidler. Nå advarer mange: Grunnvannet kan være borte om femten til tjue år.
Legen viser til at jorda sliter med dårlig helse – og mange mennesker også.
– Overforbruk av giftige plantevernmidler, som bøndene ofte sprayer ut for hånd, har gitt høye forekomster av kreft. Bønder sliter også med psykisk uhelse. Mange som ble velstående, balanserer nå på en knivsegg på grunn av høy gjeld, etter å ha investert i store maskiner og stadige innkjøp av såkorn, plantevernmidler og kunstgjødsel.
– De har ikke råd til at avlinger slår feil. Selvmord er et stort problem på den indiske landsbygda. Jeg kobler det til jorda, i likhet med andre forskere. Det er dessuten en opioid-krise i Punjab, som vi også kan koble til jorda. Folk bruker opioider for å kunne jobbe enda mer.
De som reparerer
Selv om mange bønder innser at de ikke driver bærekraftig, kvier de seg for å legge om, på grunn av stor gjeldsbyrde. Men noen prøver.
– Prosjektet mitt er å forstå hvem det er som vender seg bort fra den vanlige måten å drive jorda på og isteden forsøker å reparere den.
Det finnes organisasjoner som kurser bøndene og sprer kunnskap om nye dyrkingsmetoder.
– Jeg skal observere to lokale organisasjoner – den ene jobber med natur-jordbruk, natural farming, og bruker bare naturlige hjelpemidler for å reparere jorda. Organisasjonen driver helseklinikk og skole for dem som har spesielle behov.
– Den andre organisasjonen reparerer gjennom å plante skog, som til sist skal bli til urskog igjen og dermed øke artsmangfoldet. Men først reparerer de jorda. For alt er avhengig av at jorda har god helse.
Annonse
Kaur forteller at de også jobber med samfunnshelse, at de har prosjekter hvor de blant annet lærer opp ungdom til å reparere jorda og gir bønder nye metoder slik at de ikke lenger brenner åkrene.
– Jeg er interessert i hvordan de kobler jorda, menneskehelse og naturens helse – og hvordan de tenker på relasjonene mellom dem.
Om vi setter jorda i sentrum, spør Patel, hva er da potensialet for en mer økologisk, bærekraftig framtid i Punjab?
– Kreftsykdom, opioidbruk, psykisk uhelse og sosialt opprør blant bønder – jorda kobler alt dette sammen på en interessant måte. Å tenke slik oppfatter jeg som kraftfullt og befriende.
Utfordrer medisinen
Davina Kaur Patel ønsker å utfordre medisinen som fag.
– Fortsatt står menneskets helse helt sentralt i medisinen. Jeg forstår det. Men nå ønsker jeg at vi kunne rive ned de hvite veggene og ta inn over oss de større sammenhengene.
Legen viser til det hun kaller «more-than-human health», et begrep som stammer fra miljøhumaniora og sosialantropologi.
– Vi må forstå at vår egen helse er fullstendig integrert i naturens helse.
Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.
