Amazonas kan virke vill og ugjennomtrengelig, men arkeologien avdekker stadig flere rester av bosetninger og til og med jordbruk midt i skogen.
Amazonas kan virke vill og ugjennomtrengelig, men arkeologien avdekker stadig flere rester av bosetninger og til og med jordbruk midt i skogen.

Nye funn: Amazonas skjuler over 10.000 arkeologiske skatter

Forskere har oppdaget 24 bosetninger i regnskogen i Amazonas, bygd før europeerne kom til landet for over 500 år siden.

Regnskogen i Amazonas kan virke som et vilt og utemmet sted, men arkeologiske funn viser at folk har har bodd – til og med drevet jordbruk – der i minst 10.000 år.

I en ny studie har forskere nå brukt laser til å finne 24 tidligere ukjente bosetninger skjult under regnskogen.

Forskerne har også brukt kunstig intelligens – maskinlæring – til å forutsi at det i resten av regnskogen finnes mellom 10.272 og 23.648 steder som fortsatt venter på å bli oppdaget.

Har sett på hvilke trær som finnes

Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, kartlegger også en nær sammenheng mellom bosetninger og bestemte treslag. Det tyder på at innbyggerne plantet trærne og påvirket den lokale floraen.

– Det faktum at disse bosetningene finnes på så mange steder i regnskogen, har stor betydning for anslagene om hvor i tropene mennesker kan leve. Stedene ligger for det meste i utkanten av regnskogen, noe som tyder på at de kulturene vi kjenner fra den sentrale regnskogen, ikke har bygget dem.

Det sier Søren Munch Kristiansen, førsteamanuensis ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet, som ikke har vært involvert i arbeidet med studien.

– Det viser hvordan innbyggere har satt sitt preg på store områder og endret regnskogen gjennom diverse hagebruk, jordbruk og skogbruk, selv om vi vanligvis tenker på regnskog som noe vilt og naturlig.

Lidar-laser avslører historiske skatter

Forskerne har brukt såkalte lidar-lasere til å identifisere de 24 bosetningene.

Tilsvarende systemer har avslørt en skjult mayaby i Guatemala og en enorm vikingboplass på Falster i Danmark.

Teknologien fungerer ved at forskerne sender en laserstråle fra et fly ned mot bakken og måler hvor høyt bakken ligger.

Dermed kan forskerne finne spor som hauger, grøfter, dammer eller diker. Høydevariasjoner i skogbunnen kan altså gi en indikasjon på hvor de befinner seg.

Lidar har som styrke at den kan måle slike ting i tett skog.

Men for sikkerhets skyld har forskerne også brukt en algoritme som er trent med data fra 937 kjente bosetninger, pluss de 24 nye, for å forutsi om det er sannsynlig at det har bodd mennesker der lasermålingene indikerer.

Datamodellen kan beregne hvor sannsynlig det er at for eksempel en grøft faktisk er menneskeskapt.

De nyoppdagede strukturene (merket med stjerner) har mange former og funksjoner, som grøfter (C), diker (D) og til og med geoglyfer, store symboler som kan ses ovenfra (B).
De nyoppdagede strukturene (merket med stjerner) har mange former og funksjoner, som grøfter (C), diker (D) og til og med geoglyfer, store symboler som kan ses ovenfra (B).

Treslagene viser at regnskogen har blitt dyrket

Forskerne har også sett på om forekomsten av visse treslag kan gjøre det mer sannsynlig at det finnes en menneskeskapt struktur der.

Enkelte trær, som frukttrær og gummitrær, er åpenbart nyttige for mennesker, som kilde til mat eller materialer.

Forskerne så på områder der det er mye av visse typer trær og undersøkte om det var en sammenheng mellom dette og det algoritmen sa om menneskeskapte strukturer. Forskerne fant 53 treslag som var forbundet med bosetninger.

Tanken er at menneskene som laget disse strukturene, også dyrket trærne og at artene fortsatt finnes der.

Det kan også være at plantene kom først, påpeker Søren Munch Kristiansen.

– Det kan være at mennesker kom til områdene, så plantene og tenkte: «Her kan vi bo», sier han.

Amazonas er overraskende beboelig

Også andre studier har vist at det har blitt drevet jordbruk i Amazonas lenge.

Ifølge forskerne er funnet relevant for dagens debatt om urfolks politiske rettigheter. Det viser at de levde i Amazonas lenge før europeerne kom dit.

Men funnene gir også et bilde av mennesker som for tusenvis av år siden bygde samfunn side om side med naturen, sier Søren Munch Kristiansen.

– De sporene etter jordbruk som er funnet, vitner om en utrolig kunnskap om hvilke planter som produserer hva, hvilke som gir nitrogen til naboene og lignende, forklarer han.

– Og noen av disse sporene er nesten 11.000 år gamle, like etter siste istid. Så det er en helt annen bruk av naturen enn våre forfedre i Skandinavia, som på den tiden bare løp rundt og jaktet på rein og urokser.

– Hvis arkeologi er en verden i seg selv, er utforskningen av Amazonas som et helt nytt kontinent, sier Kristiansen.

Referanse:

Vinicius Peripato mfl.: More than 10,000 pre-columbian earthworks are still hidden throughout Amazonia. Science Anthropology, 2023. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.ade2541

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS