De dype havstrømmene som sirkulerer rundt Antarktis, er bare noen grader varme. Men når de treffer isbremmene i det iskalde Antarktis, regnes en til to varmegrader som relativt varmt.

Vi har lenge hørt om smeltende is i Antarktis. Når isen flyter ut fra kontinentet og kalver ut i havet, bidrar dette til havnivåstigning.

I Antarktis er det likevel store forskjeller på de ulike havområdene.

Weddellhavet og Rosshavet er noen av de kaldeste havområdene. Under isbremmene ved kontinentalsokkelen blir det produsert iskaldt dypvann. Det strømmer nedover i dypet.

Tidligere har forskere fra Bergen påvist verdens kaldeste dypvannsstrøm her. Det er en strøm av vann som holder temperaturer helt ned til -2,6 grader.

Andre havområder i Antarktis, som Amundsenhavet og Bellingshausenhavet, er regnet som relativt varme havområder. Relativt varme handler om temperaturforskjeller på to til tre grader. Det er mye i det iskalde Antarktis.

– At disse havområdene er regnet som varme, skyldes at vi finner mye av det relativt varme dypvannet fra verdenshavene oppe på sokkelen her, sier Elin Darelius.

Hun er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Det relativt varme vannet får isbremmene til å smelte underfra. De brekker så av som store isfjell.

Gjensyn med gamle måleserier

Elin Darelius har jobbet med målinger og observasjoner av den iskalde dypvannsproduksjonen i Weddellhavet.

I 2020 leste hun en forskingsartikkel om en studie i tidsskriftet Science Advanced. Den sa noe som umiddelbart virket rart for henne:

Modellene der viste at der hvor kaldt, tungt vann strømmer nedover skråningen, så strømmer varmt vann andre veien. Det går opp skråningen og inn på kontinentalsokkelen.

Forskerne bak denne studien hadde ikke data som kunne vise det som modellen viste. Men Darelius og hennes kollegaer har måleserier i Weddellhavet langt tilbake i tid.

Sammen med forskerkollegaer i Bergen, Bremerhaven, Cambridge og Paris gikk hun i gang for å undersøke tidligere måleserier fra Weddellhavet.

– Dataene var der. Det var faktisk varmt vann som strømmet den andre veien. I forskningen vår har vi fokusert på den iskalde dypvannsproduksjonen. Vi har dermed ikke bitt oss merke i disse andre dataene, forteller Darelius.

– Det er ganske overraskende at det varme vannet faktisk strømmer oppover og ikke langs skråningen som forventet.

Nye funn i Nature Communications

Nylig publiserte Darelius og forskerkollegaene sine funn fra observasjonene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications. De støtter teorien fra den australske studien fra 2020.

I tillegg til at de gamle måleseriene bidrar til ny kunnskap, viser de også et annet poeng rundt arkivering av innsamlede data.

– Gjenbruk ligger jo i tiden. I denne studien har vi hentet fram og brukt alt vi har hatt av tilgjengelige data fra regionen. Dette er et godt eksempel på viktigheten av å gjøre innsamlede data åpent tilgjengelig for alle åpne databaser og arkiv, sier Elin Darelius.

Referanse:

Elin Darelius mfl.: Observational evidence for on-shelf heat transport driven by dense water export in the Weddell Sea. Nature Communications, 2023. Doi.org/10.1038/s41467-023-36580-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Gjennombrudd for varsling av El Niño-fenomen i Atlanterhavet

• 

  Overraskende funn om fødselsangst

• 

  Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer

• 

  Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet

• 

  Aktiv dødshjelp: – Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

• 

  Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER