Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av ansgar høyskole - les mer.
Skjerm og psykisk helse: – Unge trenger ekte relasjoner
En ny norsk studie av unges psykiske helse og hva som gir dem mening, gir tydelige svar: Det er ikke skjerm som gir unge det de trenger mest – det er ekte relasjoner.
Hvordan har unge voksne i Norge det – både psykisk og eksistensielt?
Det har forsker og psykolog Lars Mandelkow undersøkt sammen med kollega Odd Kenneth Hillesund.
De fant at jo mer tid unge bruker på sosiale medier, desto mer rapporterer de om stress, uro og nedstemthet.
Høy skjermbruk henger også sammen med lavere opplevelse av mening i livet.
En lett tilgjengelig flukt
– Vi lever i en tid hvor alt går fortere, mens kontakten med omverdenen blir svakere. Vi lever i det den tyske sosiologen Hartmut Rosa kaller «akselerasjonens tid», sier Mandelkow.
Skjermen blir derfor en lett tilgjengelig tilflukt for mange, fortsetter han. Men der møter de nye typer utfordringer og press: sammenligning, idealer og overfladisk kontakt.
– Vi er mer koblet til nettet enn noen gang, men ikke nødvendigvis mer koblet til hverandre, sier Mandelkow.
Hva kan hjelpe de unge?
Studien viser også hva som faktisk styrker unges psykiske helse: sosiale fellesskap, tid i naturen og tro eller åndelighet.
Unge som deltok i kor, idrett, menigheter eller frivillig arbeid hadde bedre psykisk helse og skåret høyere på opplevelse av mening.
Selv små mengder tid i naturen, som en daglig tur, gjorde en forskjell.
Tro og åndelighet i bred forstand – tro på Gud eller en annen høyere makt – var også knyttet til bedre helse og sterkere mening.
Mandelkow forklarer funnene gjennom Rosas teori om resonans:
– Mennesker trenger relasjoner som svarer – i andre mennesker, i naturen, i kunst eller i det hellige. Når livet reduseres til prestasjon og kontroll, forsvinner denne gjenklangen, sier han.
Forebygging gjennom fellesskap og mening
Funnene peker i samme retning: Løsningen på unges psykiske utfordringer handler ikke bare om behandling. Det handler om livsformer som gir tilhørighet, engasjement, kontakt med naturen og fellesskap som skaper mening, forklarer forskeren.
– Når samfunnet akselererer, trenger vi steder som bremser. Når skjermene stjeler oppmerksomheten, trenger vi øyekontakt. Når mening forsvinner, trenger vi fellesskap som svarer, sier han.
Annonse
Studien inkluderer temaer som diskuteres bredt for tiden: prestasjonspress, sosiale medier og digital overbelastning.
Antallet ungdommer med psykiske plager øker. Det kan få konsekvenser for karriere, for familiene de senere skal danne, og i det store bildet for hele samfunnet.
Mye tyder på at ungdommens mentale helse påvirkes sterkt av hvor mye – og hvordan – de bruker skjerm. Derfor er det viktig å ikke bare forske på behandling, men også på forebygging.
Elever ved folkehøgskoler deltok i studien
Studien Mental Health and Meaning in Modern Life among Young Adults in Norway omfatter 713 deltakere mellom 18 og 21 år.
Den er den første i en serie som følger ungdom gjennom et helt skoleår for å se hvordan mening og psykisk helse utvikler seg over tid.
Tre av fire deltakere i studien gikk på folkehøgskole. At det nettopp er folkehøgskoler som ble valgt, er ikke tilfeldig: De tilbyr et år uten karakterer, med søkelys på fellesskap og personlig utvikling.
– Dette gjør folkehøgskoler til en unik arena for å forstå hva som faktisk hjelper unge i en tid preget av digitalt press, sier Mandelkow.
Folkehøgskolene er et «prestasjonsfritt rom» som legger vekt på meningsfulle opplevelser og relasjoner, forklarer han.
Mandelkow mener at det er spennende å undersøke om andre skoleformer kan lære noe av dette – dersom den psykiske helsen på folkehøgskolene utvikler seg bedre enn andre steder.
Slik kan forskning styrke unges psykiske helse
Resultatene kan lett kritiseres for å være for lite detaljerte, men vi ønsket å begynne med en utforskende oversikt, sier Mandelkow.
Annonse
– For å si det sånn: Det er vel ingenting galt i å begynne med det store bildet når det gjelder ungdommenes velvære, i stedet for å bremse mulige forandringer med for mange detaljer. Her tenker jeg for eksempel på aldersgrenser for sosiale medier, sier han.
Han hevder at særlig blant ungdommene – «generasjon angst» – kan en endring av den digitale kulturen være et viktig bidrag til å forebygge psykiske plager.
– Til syvende og sist handler unges psykiske helse om noe dypt menneskelig: å bli sett, å høre til og å leve i kontakt med en verden som svarer tilbake, sier han.
Referanse:
Lars Mandelkow og Odd Kenneth Hillesund: Mental health and meaning in modern life among young adults in Norway (pdf). Discover Mental Health, 2025.
Les også disse sakene fra Ansgar høyskole:
Ikke noe innhold
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
